Alfred Cazaud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alfred Cazaud
Født24. september 1893
Montferrier
Død5. april 1970 (76 år)
Pont-de-Larn
Beskjeftigelse Offiser, militærperson
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Storoffiser av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, Croix de guerre 1914–1918, medlem av Frigjøringsordenen, Krigskorset
Militær graddivisjonsgeneral
Deltok iførste verdenskrig, andre verdenskrig

Alfred Maurice Cazaud (født 23. september 1893 i Montferrier i departementet Ariège, død 5. april 1970 i Rigautou i departementet Tarn) var en fransk offiser, som er kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Cazaud deltok i det franske ekspedisjonskorpset som ble satt inn i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats der.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Cazaud vervet seg som attenåring. I 1914 ble han opptatt ved offisersskolen i Saint-Maixent-l'École, der oppholdet ble kortvarig på grunn av første verdenskrig. Han tjenestegjorde ved fronten, gjorde seg bemerket ved fire anledninger og ble i 1918 splintskadet. Ved krigens slutt hadde han rang av kaptein. Etter krigens slutt vendte han tilbake til offisersskolen og fullførte denne.[1]

I mellomkrigstiden tjenestegjorde Cazaud i Marokko og Tunisia og i 1934 ble han forfremmet til oberst. I 1938 ble han overført til Fremmedlegionen.[1]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter angrepet på Norge 9. april 1940 ble Cazaud sendt med ekspedisjonskorpset av franske og polske styrker til Norge for å motstå de tyske invasjonstroppene. Han ble stabssjef for Fremmedlegionens 13. halvbrigade,[1] som ble satt inn i slaget om Narvik der han utmerket seg. Han ble i norsk statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats.[2]

Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge i juni 1940 kom Cazaud til Storbritannia der han gikk med i general de Gaulles frie franske styrker. Han ble utnevnt til sjef for Fremmedlegionens 13. halvbrigade og fikk rang av oberstløytnant.[1] Han ledet i mars-april 1941 sin avdeling til seier i strid med italienerne i Eritrea og ble forfremmet til oberst. I juni 1941 ble han sendt til Libanon, der han i oktober ble forfremmet til brigadegeneral og tok ledelsen i kamper i Syria. I april 1942 var han i Libya før han i august vendte tilbake til Libanon der han førte kommando over 36. infanteridivisjon til februar 1945. Ved krigens slutt kjempet Cazaud i Tyskland og hadde rang av generalmajor.[1]

Cazaud pensjonerte seg i 1946 og gikk over i reserven.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Cazaud mottok en rekke utmerkelser for sin tjeneste. Han var storoffiser av Æreslegionen og ble utnevnt til medlem av Frigjøringsordenen.[1] Cazaud mottok Croix de guerre 1914–1918 med fire citations og Croix de guerre 1939–1945 med tre citations.[1] Han mottok også en rekke andre franske utmerkelser.

I tillegg til det norske Krigskorset med sverd ble Cazaud utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.[1] Han var også kommandør av Den britiske imperieordenen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j «Alfred Cazaud», Musée de l'Ordre de la Libération. Lest 10. november 2015.
  2. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, redigert av Erik Gjems-Onstad, Oslo, 1995, med innstilling til Krigskorset, s. 43.