Alf Hurum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alf Hurum
Født 21. september 1882
Christiania
Død 12. august 1972 (89 år)
Honolulu
Yrke Maler, komponist, dirigent, musikkforsker
Nasjonalitet Norge

Alf Thorvald Hurum (født 21. september 1882 i Kristiania, død 15. august 1972 i Honolulu) var en norsk komponist og kunstmaler.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Alf Hurums far var Thorvald Hurum, medeier i en av Norges største tobakksfabrikker, og hans mor var Jacobina Andrea Haslum. Han ble gift i Berlin 13. juni 1908 med Elizabeth Leslie Wight,[1] en skipsrederdatter fra Honolulu.

Etter å ha studert arkitektur i et halvt år, begynte Hurum å studere fra 1902 harmonilære og kontrapunkt med komponisten Iver Holter og klaver med pianisten Martin Knutzen.[2] i årene 1905-07 komposisjon ved Berliner Akademie der Künste, hos blant andre Max Bruch.

Våren 1911 dro han til Paris og ble der mesteparten av året. Han ble der kjent med impresjonismen, både som musikk og som billedkunst. Han dyrket der begge kunstartene. Han kjente Edvard Munchs bilder fra før, og han sa selv at Munch hadde fått en særlig stor betydning for hans egen personlighet. Når han så bilder hørte han musikk, og når han hørte musikk så han farger, eksempler på dette har han fastholdt feks. i komposisjonene Impressions og Akvareller. Det sner og det sner var inspirert av Kittelsen.

1916 dro han til Petrograd hvor han opplevde Ildfuglen av Stravinsky, noe som gjorde et uutslettelig inntrykk på ham. Etter at han reiste tilbake til Norge på sensommeren 1917, ble han valgt inn i styret for Norsk Komponistforening, og i 1923 ble han formann for Norsk Tonekunstnersamfund.[2]

Han bodde i Norge noen år før han i januar 1924 reiste til Hawaii for å besøke konas slekninger. Der ble han bedt om å reorganisere Honolulu Symfoniorkester og dro på turneer med det både til USA og Europa. Høsten 1927 reiste han via California, der han ble i noen måneder, tilbake til Norge, og ankom i april 1928.[2] I 1929 forlot han Norge for godt, og reiste først til Barlin og så til Paris. I Paris tok han en pause fra musikken og studerte malerkunst hos André Lohte og en japaner som lærte ham nihonga-stilen. Fra Paris reiste han til Peking og Tokyo for å lære silkemalingskunsten,[3] og derfra til Hawaii, der han slo seg ned for godt i 1934[4] eller 1935.[2] Der virket han som maler resten av livet.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Tre klaverstykker op. 1
  • Sonate for fiolin og klaver i d-moll op. 2
  • For Piano op. 3
    • Melodi. Bækken. Idyl.
  • Impressions. Pour le piano op. 4
    • Notre-Dame. La Fontaine. Chanson.
  • Akvareller op. 5
    • Vandliljen. Miniature. Akvarel. Marche Tartare.
  • Strykekvartett i a-moll op. 6 (1913)
  • For piano op. 7
    • Fantasi. Rose og sommerfugl. Silhouet.
  • Sonate for fiolin og klaver i a-moll op. 8
  • Eksotisk suite for fiolin og klaver op. 9 (1915)
    • Rektah. Tsin-tsin-fa. Rektah. Ma-ma hau ming-pai. Rag Darbari Kandra. Cheu teu. Ved Indgangen til Confucius Tempel.
  • Pasteller op. 10
    • Fra en gammel klosterhave. Poem. En Saga. Morgen ved Memnonstøtten.
  • Sanger Op. 11
    • Vi ses igen. En blomma. Gloria in excelsis.
  • Sanger Op. 12
    • Liden Kristen. Hvorfor hyler de sorte hunde. Græd kun du blege.
  • Sanger Op. 13
    • Blonde nætter. Stævnemøde. Genrebillede. Det var en deilig hane.
  • Sanger Op. 14
    • Fandango. Til min gyldenlak. Nocturne. Regn. September. Bjærken.
  • Lilja. For mannskor. op. 15
  • Eventyrland. Suite for orkester. op. 16 (1920)
    • I den forheksede have. Prinsessen leker med Guldæblerne. De tre trold. Det sner og det sner. Tusselag. Nordlysdøtrene.
  • Gotiske Billeder. Poemer for piano op. 17
    • Munkekor i Jonsklosteret. St. Thomas' Klokker. Gargoyle. Dunkelt lys gjennom rosevindu. Luftlet ornamentik mot aftenhimmel. Mysterium.
  • Norrøn Suite for piano op. 18 (Kjersti og Bergjekongen)
  • Sanger Op. 19
    • Aften. Jeg løfter mit øie
  • Bendik & Aarolilja, symfonisk dikt, op. 20 (1920)
Pianostykker uten opusnummer
  • Roccoco. To klaverstykker.
Sanger med orkester uten opusnummer
  • Fandango
  • Blonde nætter
  • Nocturne
  • Sorte hunde
Orkesterstykker uten opusnummer
  • Symfoni i d-moll (1927)
  • Norrøn suite (1931)
  • Suite (1932)
    • Melodi. Miniature. Marche tartare.
  • Eksotisk suite
  • Gotiske billeder

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hvem er hvem 1934

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carter, G. R. A record of the descendants of Dr. Gerrit P. Judd of Hawaii (engelsk). Рипол Классик. ISBN 9785871698457. 
  2. ^ a b c d «Alf Hurum – den første norske impresjonist - Institutt for musikkvitenskap». www.hf.uio.no. Besøkt 9. januar 2017. 
  3. ^ «Komponisthjem som må på kartet». Aftenposten. Besøkt 9. januar 2017. 
  4. ^ Hersey, Anna (11. august 2016). Scandinavian Song: A Guide to Swedish, Norwegian, and Danish Repertoire and Diction (engelsk). Rowman & Littlefield. ISBN 9780810884540.