Hopp til innhold

Alexandra av Sachsen-Coburg-Gotha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alexandra av Sachsen-Coburg-Gotha
Født1. sep. 1878[1][2][3]Rediger på Wikidata
Coburg
Død16. apr. 1942[1][2][3]Rediger på Wikidata (63 år)
Schwäbisch Hall[4]
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
EktefelleErnst II. zu Hohenlohe-Langenburg (18961942) (avslutningsårsak: død)[5]
FarAlfred av Sachsen-Coburg-Gotha
MorMaria Alexandrovna av Russland
SøskenAlfred av Sachsen-Coburg-Gotha
Victoria Melita av Sachsen-Coburg-Gotha
Princess Beatrice of Saxe-Coburg and Gotha
Marie av Edinburgh
BarnMarie Melita av Hohenlohe-Langenburg
Gottfried zu Hohenlohe-Langenburg
Irma Helene zu Hohenlohe-Langenburg
Princess Alexandra of Hohenlohe-Langenburg[6]
Prince Alfred of Hohenlohe-Langenburg[6]
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetDet tyske riket
GravlagtLangenburg
UtmerkelserIndias kroneorden
Våpenskjold
Alexandra av Sachsen-Coburg-Gothas våpenskjold

Alexandra og hennes tre søstre. Fra venstre til høyre: Prinsesse Beatrice, prinsesse Victoria Melita, prinsesse Alexandra, og prinsesse Marie.
Alexandra Louise Olga Victoria (1878-1942) og fyrst Ernst (II) von Hohenlohe-Langenburg.

Alexandra av Sachsen-Coburg-Gotha, fyrstinne av Hohenlohe-Langenburg (1878–1942) var en britisk-tysk prinsesse og titulærfyrstinne.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Alexandra var datter av prins Alfred, hertug av Edinburgh, den andre sønn av dronning Viktoria av Storbritannia, og Maria Alexandrovna av Russland, datter av tsar Aleksander II av Russland.

Alexandra vokste opp først i Storbritannia, mellom 1886 og 1889 på Malta, der faren hadde tjenestedsted i den britiske flåte, og deretter i Coburg, der faren var blitt tronarving og senere regjerende hertug. Hun ble sammenlignet til sin ulempe med sine søstre, som ble sagt å være vakrere og intelligentere. Hennes mor Maria Alexandrovna anså at jenter burde gifte seg så unge at de enda ikke hadde blitt intellektuelt selvstendige, og arrangerte derfor tidlig hennes ekteskap.

Den 20. april 1896 inngikk Alexandra ekteskap i Coburg med arveprins Ernst II av Hohenlohe-Langenburg (1863–1950). Øvrige familiemedlemmer var ikke helt fornøyde med dette, ettersom maken ikke tilhørte et regjerende fyrstehus, men bare et mediatisert slikt. Familien residerte på slottet Langenburg i Langenburg, og fra 1900 i Coburg, da ektemaken fungerte som midlertidig regent i Sachsen-Coburg-Gotha under den nye hertugen (Alexandras fetter) Karl Edward av Sachsen-Coburg-Gothas mindreårighet fra 1900 og frem til 1905.

Selv etter regentskapets slutt i 1905 oppholdt arveprinsessen og hennes barn seg i Coburg fra tid til annen ved morens hoff, så vel som i Langenburg, mens Ernst ofte var fraværende på grunn av sine politiske ambisjoner. Alexandra foretok også en rekke reiser, spesielt til Sør-Frankrike, hvor moren hennes eide en eiendom nær Nice, samt til Romania for å besøke søsteren dronning Maria (gift med Ferdinand I av Romania), og til Sveits.[7][8]

Alexandra og Ernst fikk fem barn:

  • Gottfried (1897–1960), familieoverhode for fyrstehuset Hohenlohe-Langenburg
⚭ 1931 Margarita av Grekenland (1905–1981),
⚭ 1916 Frederik II av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg (1891–1965),
  • Alexandra (1901–1963)
  • Irma (1902–1986)
  • Alfred (død 1911)

Alexandra ble titulærfyrstinne da ektemaken arvet tittelen fyrste i år 1913. Under Første verdenskrig arbeidet hun som hjrlprsykepleierske for Røde Kors i et krigslasarett i Coburg.

Hennes eldste sønn, Gottfried/Geoffrey,ble ubehagelig navngitt som en tiltalt under formynderskapet til Gloria Vanderbilt («Little Gloria») mellom moren Gloria Laura Mercedes Morgan (1904–1965) og barnets tante, Gertrude Vanderbilt Whitney.

Alexandra gikk, likesom flere av sine barn, inn i nazistpartiet den 1. mai 1937, seks år etter at ektemaken hadde blitt medlem av partiet.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Jonathan Petropoulos: Royals and the Reich, Oxford University Press, New York, 2006, ISBN 0-19-516133-5
  • *John Wimbles: «A Forgotten Princess: Alexandra of Hohenlohe-Langenburg», i Royalty Digest Quaterly, 2004 og 2005, ISSN 1653-5219.
  • Charlotte Zeepvat: «The other one: Alexandra of Hohenlohe-Langenburg», i Royalty History Digest.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00021440, oppført som Princess Alexandra of Edinburgh[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som Alexandra Louise Olga Victoria Saxe-Coburg and Gotha, Princess Alexandra of Edinburgh, The Peerage person ID p10075.htm#i100745, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p10075.htm#i100745, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gordon Brook-Sheperd: Edward VII. – Ein europäischer Herrscher. Wilhelm Heyne Verlag, München 1980, ISBN 3-453-55075-7
  8. ^ Andrew Sinclair: Victoria – Kaiserin für 99 Tage. Bastei Lübbe, 1983, ISBN 3-404-61086-5.