Aleksej Lobanov-Rostovskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aleksej Lobanov-Rostovskij
Алексей Борисович Лобанов-Ростовский.jpg
Født30. desember 1824[1][2]
Guvernementet Voronezj[3]
Død30. august 1896 (71 år)
Sjepetivka
Gravlagt Novospassky Monastery
Utdannet ved Tsarskoje Selo-gymnaset
Beskjeftigelse Diplomat[4], myntsamling, politiker, numismatiker
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Utmerkelser
7 oppføringer
Andreasordenen, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, 1. klasse av Sankta Annas orden, 1. klasse av Sankt Vladimirs orden, 2. klasse av Sankt Vladimirs orden, 3. klasse av Sankt Vladimirs orden, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen

Fyrst Aleksej Borisovitsj Lobanov-Rostovskij (russisk: Алексе́й Бори́сович Лоба́нов-Росто́вский, født 20. desember 1824 i guvernementet Voronezj i Russland, død 30. august 1896) var en russisk diplomat.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Aleksej Lobanov-Rostovskij kunne føre sine aner tilbake til den legendariske fyrsten Rurik. Han vikk sin utdannelse ved lyseet i Tsarskoje Selo. Som 20-åring var han klar til å tre inn i det russiske diplomatis tjeneste.

Diplomatisk karriere[rediger | rediger kilde]

Lobanov hadde sin tidlige diplomatiske virksomhet lagt hovedsakelig til Konstantinopel, der han i 1856 ble legasjonsråd, 1859-63 var envoyé og 1878-79 ambassadør, det vil si fra avslutningen av den russisk-tyrkiske krig. Innen ett år hadde han ved sin politiske kompetanse klart å gjenopprette den ro vedrørende det orientalske spørsmål, etter den uorden som var oppstått på grunn av hans forgjenger grev Ignatievs foretaksomhet.

Innimellom var han blant annet 1868-78 innenriksministersadjoint.

I september 1879 ble Lobanov russisk ambassadør i London. Han ble forflyttet i 1882 til Wien og i januar 1895 til Berlin.

Utenriksminister[rediger | rediger kilde]

Senere i 1895, i mars, ble han utnevnt til utenriksminister, etter Nikolaj von Giers.

Med sjelden kraft og dyktighet benyttet han seg av de gunstige forhold som tsar Aleksander IIIs politikk hadde skapt, og oppnådde betydelige resultater i Østasia. Lobanov var en av opphavsmennene bak den såkalte «trippelintervensjonen», der Russland, Frankrike og Tyskland tvang Japan til å avstå fra visse landevinninger i Shimonosekitraktaten i 1895. Til gjengjeld klarte Lobanov å utvirke en rekke konsesjoner fra Kina etter den såkalte Li-Lobanov-avtalen, som Lobanov og Li Hongzhang sluttet i 1896 og gav Russland vidstrakte privilegier i Mandsjuria.[5]

Lobanov virket også for å konsolidere den russiske innflytelse på Balkanhalvøya.

Lobanov døde plutselig av hjerteslag i en jernbanekupé på reise fra Wien til Kiev 30. august 1896.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CERL Thesaurus, 9. okt. 2017, Aleksej B. Lobanov-Rostovskij, cnp01435220
  2. ^ Q24460657, ... род. 18 декабря 1824 г., uspesifisert kalender, antatt juliansk
  3. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Лобанов-Ростовский Алексей Борисович, 25. feb. 2017
  4. ^ http://www.britannica.com/EBchecked/topic/345390/Aleksey-Borisovich-Prince-Lobanov-Rostovsky
  5. ^ Engelsk oversettelse av avtalen hos Têng, Ssu-yü, and John King Fairbank, China's Response to the West: A Documentary Survey, 1839-1923. (Cambridge, MA: Harvard University Press, 1979), ss. 130-31.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]