Hopp til innhold

Alberto Sy Uy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alberto Sy Uy
Født18. okt. 1966Rediger på Wikidata (59 år)
Ubay
BeskjeftigelseKatolsk prest (1993–), katolsk biskop (2017–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (2016–2025)
  • Archbishop of Cebu (2025–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedAteneo de Manila University (–1997; akademisk grad: lisensiat, studieretning: sacred theology)
Gregoriana (–2006; akademisk grad: doktorgrad, studieretning: sacred theology)

Alberto Sy Uy (født 1966) er en filippinsk katolsk geistlig og erkebiskop av Cebu.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Alberto Sy Uy, kalt «Abet», ble født 18. oktober 1966 i UbayBohol. Han studerte filosofi ved Immaculate Heart of Mary Seminary i Tagbilaran og teologi ved Saint John Mary Vianney Theological Seminary i Cagayan de Oro, hvor han også tok en mastergrad i pastoraltjeneste. Han tok lisens i teologi ved Loyola School of Theology i Quezon City.

Alberto Uy ble presteviet den 14. april 1993 for bispedømmet Talibon på Bohol.[1] Deretter tjenestegjorde han som sogneprest i sognekirken i Jagna frem til 1995, før han ble dekan for seminarister ved Immaculate Heart of Mary Seminary frem til 1997.

Han fortsatte sine studier ved Det pavelige universitet Gregoriana I Roma, hvor han tok doktorgrad i teologi i 2006.[2] Etter å ha fullført doktorgradsstudiene i Roma, ble han rektor ved Saint John Mary Vianney Theological Seminary i Cagayan de Oro fra 2006 til 2010, før han returnerte til Jagna for å virke som sogneprest swe. Fra 2013 til 2016 var han sogneprest i Talibon-katedralen, og samtidig bispedømmets biskoppelige vikar for presteskapet.[3]

Katedralen i Tagbilaran.
Erkebiskop «Abet» Uy i Camotes.
St. Rose of Lima Parish Church i Daanbantayan i Cebu.

Biskop av Tagbilaran

[rediger | rediger kilde]

Pave Frans utnevnte ham den 13. oktober 2016 til biskop av Tagbilaran.[1] Der etterfulgte han biskop Leonardo Y. Medroso,[4] samme dag fikk innvilget sin aldersbetingede avskjedssøknad.[5]

Han ble bispeviet av erkebiskopen av Manila, kardinal Luis Antonio Tagle, den 5. januar året etter i Trefoldighetskatedralen i Talibon. Medkonsekrerende var erkebiskopen av Cebu, Jose Serofia Palma, og biskopen av Talibon, Daniel Patrick Parcon. Han ble innført i embedet dagen etter i katedralen i Tagbilaran.

I mai 2024 roste Uy i et åpent brev Bohol-representantene Edgar Chatto, Ma. Vanessa C. Aumentado og Alexie Tutor for deres «modige holdning» ved å stemme mot skilsmisseloven.[6] I desember formanet Uy sine menighetsmedlemmer angående korrupsjon innen infrastruktur-sektoren. Han uttrykte sterk motstand mot den planlagte byggingen av Cebu-Bohol-broen basert på miljøvernsbekymringer og mulig skade på Danajon Bank.[7]

Erkebiskop av Cebu City

[rediger | rediger kilde]

Pave Leo XIV utnevnte ham den 16. juli 2025 til erkebiskop av Cebu.[8] Der etterfulgte han erkebiskop Jose Serofia Palma, som var fylt 75 år og samtidig fikk innvilgert sin aldersbestemte avskjedssøknad. På det tidspunktet var erkebispedømmet Cebu det største i hele Asia, etter antallet katolikker. Pr 31. desember 2023 hadde erkebispedømmet 4.678.039 katolikker (86,8% av folketallet), 626 prester og 1.025 ordenssøstre, og 176 menigheter.

Han ble høytidelig innsatt i embedet i katedralen i Cebu City den 30. september av erkebiskop Charles John Brown, den apostoliske nuntius til Filippinene.[9] Hans installasjonsmesse ble også koncelebrert av kardinal Luis Antonio Tagle.[10]

Den 1. oktober 2025, dagen etter han var blitt innsatt i embedet, besøkte han umiddelbart de kirkene og menighetene, inkludert Daanbantayan-kirken i Nord-Cebu, som ble hardt rammet av det store jordskjelvet som fant sted bare noen få timer etter innsettelsesmessen. Han ba om hjelp til menneskene i de jordskjelvrammede områdene,[11][12] og beordret også menighetene der til å avstå fra å bruke kirkene til messer av sikkerhetshensyn.[13][14]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Rinuncia del Vescovo di Tagbilaran (Filippine) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 13. oktober 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  2. ^ Sitchon, John (17. juli 2025). «Who is new Cebu Archbishop Alberto Uy?». Rappler. 
  3. ^ «Resignations and Appointments, 16.07.2025». Holy See Press Office. 16. juli 2025. Besøkt 21. juli 2025. 
  4. ^ «Bishop Uy». UCA News. Besøkt 18. oktober 2020. 
  5. ^ «Rinuncia del Vescovo di Tagbilaran (Filippine) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 13. oktober 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  6. ^ Esmaquel, Paterno (24. mai 2024). «‘Moral victory’: Bohol bishop writes to lawmakers who voted vs divorce». Rappler. Besøkt 24. mai 2024. 
  7. ^ Sitchon, John (7. desember 2024). «Why Tagbilaran Bishop Alberto Uy opposes the Cebu-Bohol bridge project». Rappler. Besøkt 10. desember 2024. 
  8. ^ Lagarde, Roy (16. juli 2025). «Pope names new Cebu archbishop». CBCP News. 
  9. ^ «Most Rev. Abet Uy installed as 5th Archbishop of Cebu». GMA Regional TV News. 30. september 2025. 
  10. ^ Lagarde, Roy (30. september 2025). «Cardinal Tagle calls on Cebu faithful to see Christ in others». CBCP News. 
  11. ^ Banal, Anton (3. oktober 2025). «Cebu archdiocese calls for aid for quake victims». SunStar Publishing Inc. 
  12. ^ Alabaso, Kevin (1. oktober 2025). «Cebu archbishop Uy appeals for help amid quake's devastation». ABS-CBN News. 
  13. ^ Banal, Anton (1. oktober 2025). «Cebu archbishop visits quake-hit churches». SunStar Publishing Inc. 
  14. ^ Saavedra, John Rey (1. oktober 2025). «New Cebu archbishop orders suspension of Masses in quake-hit areas». Philippine News Agency (PNA). 
  15. ^ catholic-hierarchy.org uy, lest 4. november 2022