Alberto Ginastera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alberto Ginastera
Fotografía del compositor argentino Alberto Ginastera.jpg
Født11. april 1916[1][2][3][4]
Buenos Aires[5]
Død25. juni 1983[1][2][3][6] (67 år)
Genève[7]
Gravlagt Cimetière des Rois
Beskjeftigelse Komponist, musikkforsker, filmmusikkomponist, librettist
Nasjonalitet Argentina
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, Academia Nacional de Bellas Artes de Argentina
Utmerkelser Guggenheim-stipendet

Alberto Evaristo Ginastera (født 11. april 1916 i Buenos Aires, død 25. juli 1983 i Genève) var en argentinsk komponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ginastera var født i Buenos Aires av en katalansk mor og italiensk mor. Han studerte ved konservatoriet i Buenos Aires. Deretter grunnla og ledet han et konservatorium i La Plata. Fram til 1962 underviste han ved kunst- og musikkfakultetet ved det katolske universitetet i Buenos Aires, deretter ved Centro Latinoamericano de Altos Estudios Musicales (CLAEM). I 1971 slo han seg ned i Genève i Sveits.

Komponist, instruktør[rediger | rediger kilde]

Ginastera komponerte fire operaer, to balletter, tre motetter, sanger, scene- og filmmusikk, dessuten en symfoni, en overtyre, to strykekvartetter, en harpe- og en fiolinkonsert, to klaver- og to cellokonserter, tre klaversonater og annen instrumentalmusikk.

Ut over klassisk musikk ble hans «toccata» fra 4. sats av Piano Concerto No. 1 kjent i Emerson, Lake and Palmers versjon på albumet Brain Salad Surgery (1973).

Ginastera ble inspirert av tekstene i PopulVuh, boken med mayaenes skapelsesberetning, og begynte å skrive et åttesatsig orkesterverk med samme navn, men rakk ikke å fullføre verket før han døde.

Av hans studenter kan nevnes Astor Piazzolla, Waldo de los Ríos og Rafael Aponte-Ledée.

Musikkperioder[rediger | rediger kilde]

Ginastera grupperte musikken sin i tre perioder: «Objektiv nasjonalisme» (1934–1948), «Subjektiv nasjonalisme» (1948–1958), and "Neoekspresjonisme" (1958–1983). Blant andre fremtredende kjennetegn varierer disse periodene i bruk av tradisjonelle argentinske musikalske elementer. I objektivt nasjonalistiske verker integrerer han ofte argentinske folkemusikktemaer på en enkel og direkte måte, mens han i senere perioder bruker de tradisjonelle elementene på en mer og mer abstrakt form.

Kombinasjonen av tradisjonelle argentinske rytmer (ofte i 6/8-takt) med moderne harmonikk ga et resultat som kan minne litt om musikken til Béla Bartók.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Klaversonate No. 1 Op. 22 [1952]
  • Klaversonate No. 2 Op. 53 [1981]
  • Klaversonate No. 3 Op. 55 [1982]
  • Danzas argentinas Op. 2 [1937] («Danza del viejo boyero» – «Danza de la moza donosa» – «Danza del gaucho matrero»)
  • 3 Danzas de la Estancia Op. 8 [1941]
  • 12 Preludios Americanos Op. 12 [1944]
  • Piano Concerto No. 1
  • Piano Concerto No. 2
  • Barabbas,oOpera
  • Obertura para el «Fausto» Criollo
  • Panambí, ballett, 1934-1937
  • Malambo, 1940
  • Estancia, ballett, 1941
  • Don Rodrigo, opera, 1963/64
  • Bomarzo, opera, 1966/67
  • Beatrix Cenci, opera, 1971
  • Popul Vuh, 1975-83

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Alberto Ginastera, biography/Alberto-Ginastera
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13894484r
  4. ^ Store norske leksikon, Alberto Ginastera, Alberto_Ginastera
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. des. 2014
  6. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Alberto Ginastera, 1de87f9260f84c59ae9b6c0a3a5383f8
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]