Alberto Ginastera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alberto Ginastera
Ginastera.jpg
Født11. april 1916
Buenos Aires
Død25. juni 1983 (67 år)
Genève
GravlagtCimetière des Rois
Yrke Komponist, musikkforsker, filmmusikkomponist
NasjonalitetArgentina
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Guggenheim-stipendet

Alberto Evaristo Ginastera (født 11. april 1916 i Buenos Aires, død 25. juli 1983 i Genève) var en argentinsk komponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ginastera var født i Buenos Aires av en katalansk mor og italiensk mor. Han studerte ved konservatoriet i Buenos Aires. Deretter grunnla og ledet han et konservatorium i La Plata. Fram til 1962 underviste han ved kunst- og musikkfakultetet ved det katolske universitetet i Buenos Aires, deretter ved Centro Latinoamericano de Altos Estudios Musicales (CLAEM). I 1971 slo han seg ned i Genève i Sveits.

Komponist, instruktør[rediger | rediger kilde]

Ginastera komponerte fire operaer, to balletter, tre motetter, sanger, scene- og filmmusikk, dessuten en symfoni, en overtyre, to strykekvartetter, en harpe- og en fiolinkonsert, to klaver- og to cellokonserter, tre klaversonater og annen instrumentalmusikk.

Ut over klassisk musikk ble hans «toccata» fra 4. sats av Piano Concerto No. 1 kjent i Emerson, Lake and Palmers versjon på albumet Brain Salad Surgery (1973).

Ginastera ble inspirert av tekstene i PopulVuh, boken med mayaenes skapelsesberetning, og begynte å skrive et åttesatsig orkesterverk med samme navn, men rakk ikke å fullføre verket før han døde.

Av hans studenter kan nevnes Astor Piazzolla, Waldo de los Ríos og Rafael Aponte-Ledée.

Musikkperioder[rediger | rediger kilde]

Ginastera grupperte musikken sin i tre perioder: «Objektiv nasjonalisme» (1934–1948), «Subjektiv nasjonalisme» (1948–1958), and "Neoekspresjonisme" (1958–1983). Blant andre fremtredende kjennetegn varierer disse periodene i bruk av tradisjonelle argentinske musikalske elementer. I objektivt nasjonalistiske verker integrerer han ofte argentinske folkemusikktemaer på en enkel og direkte måte, mens han i senere perioder bruker de tradisjonelle elementene på en mer og mer abstrakt form.

Kombinasjonen av tradisjonelle argentinske rytmer (ofte i 6/8-takt) med moderne harmonikk ga et resultat som kan minne litt om musikken til Béla Bartók.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Klaversonate No. 1 Op. 22 [1952]
  • Klaversonate No. 2 Op. 53 [1981]
  • Klaversonate No. 3 Op. 55 [1982]
  • Danzas argentinas Op. 2 [1937] («Danza del viejo boyero» – «Danza de la moza donosa» – «Danza del gaucho matrero»)
  • 3 Danzas de la Estancia Op. 8 [1941]
  • 12 Preludios Americanos Op. 12 [1944]
  • Piano Concerto No. 1
  • Piano Concerto No. 2
  • Barabbas,oOpera
  • Obertura para el «Fausto» Criollo
  • Panambí, ballett, 1934-1937
  • Malambo, 1940
  • Estancia, ballett, 1941
  • Don Rodrigo, opera, 1963/64
  • Bomarzo, opera, 1966/67
  • Beatrix Cenci, opera, 1971
  • Popul Vuh, 1975-83

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]