Al-Baji Qaʾid as-Sibsi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beji Caid Essebsi
الباجي قائد السبسي
Beji Caid Essebsiالباجي قائد السبسي
Født 26. november 1926 (88 år)
Sidi Bu Saʾid i Fransk Tunisia
Ektefelle Chadlia Saïda Farhat
Yrke Advokat
Parti Rassemblement Constitutionel Démocratique (Før 2011)
Uavhengig (2011–2012)
Nidaa Tounes (2012– )
Tunisias president
31. desember 2014–
Forgjenger Moncef Marzouki (Interim)
Tunisias utenriksminister
15. april 1981–15. september 1986
Forgjenger Hassen Belkhodja
Etterfølger Hédi Mabrouk
Tunisias Statsminister
27 februar 2011-24. desember 2011
Forgjenger Mohamed Ghannouchi
Etterfølger Hamadi Jebali

Al-Bāǧī Qāʾid as-Sibsī (arabisk: الباجي قائد السبسي‎; fransk: Béji Caïd Essebsi; født i Sidi Bu Saʾid, Fransk Tunisia 26. november 1926) er en tunisisk advokat og politiker. Han er president i Tunisia.

Han ble i desember 2014 valgt som Tunisias president i det første demokratiske valget etter den tunisiske revolusjonen. Han har tidligere vært utenriksminister fra 1981 til 1986 og statsminister fra 27. februar 2011 til desember 2011.[1][2] Essebsi har også etablert partiet Nidaa Tounes. as-Sibsi ble innsatt som president 31. desember 2014.[3]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Qāʾid as-Sibsī ble født i Sidi Bu Saʾid som en del av den beylikske, jordbruksbaserte makhzen-eliten. Han er oldebarnet til Ismaʾil Qaʾid as-Sibsi, en mamluk som ledet tunisiske korsarer på Sardinia på begynnelsen av det nittende århundre som ble oppdratt sammen med beylik-familien og som senere ble et viktig medlem av beylik-administrasjonen.

Han har to sønner og to døtre.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han studerte juss i Paris ved Tunis-avdelingen, hvor han begynte sin karriere med forsvaret av Néo-Destour-aktivister. Etter Tunisia ble uavhengig i 1956 jobbet han for Habib Bourguiba som rådgiver. Fra 1957 til 1971 holdt han diverse stillinger, som direktør for den regionale administrasjonen, direktørgeneral for Sûreté nationale, innenriksminister, statsministerens delegatminister, forsvarsminister og ambassadør i Paris. I 1971 og 1972 ønsket han å fremme mer demokrati i Tunisia, og trakk seg fra sin stilling. I april 1981 kom han tilbake til regjeringen til Mohammed Mzali som utenriksminister, en stilling han holdt til 1986.

I 1987 ble han utnevnt til ambassadør til Tyskland. Mellom 1990 og 1991 var han president for representantenes kammer. Hans parlamentariske mandat endte i 1994.

27. februar 2011 ble han Tunisias statsminister etter at Mohamed Ghannouchi måtte tre av under press fra jasminrevolusjonen. I oktober 2011 ble det sagt at han var en av tre nominerte til stillingen som president, sammen med Mustafa bin Ja‘far og al-Munsef al-Marzuqi.

I 2014 stilte han som kandidat i presidentvalget.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tunisian PM Mohammed Ghannouchi resigns over protests, BBC News, 27 February 2011
  2. ^ Tarek Amara, Tunisian prime minister resigns amid protests, Reuters, 27 February 2011
  3. ^ Tunisian secular leader Essebsi sworn in as new president, Reuters, 31. Desember 2014. Lest 19. januar 2015.
  4. ^ Marzouki nekter å erkjenne nederlag i Tunisia. aftenposten.no (22. desember 2014)


Forgjenger:
 Mohamed Ghannouchi 
Coat of arms of Tunisia.svg
Tunisias statsminister

Etterfølger:
 Hamadi al-Jibali