Al-Baji Qaʾid as-Sibsi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Al-Baji Qaʾid as-Sibsi
Béji Caïd Essebsi 2015-05-20.jpg
Født29. november 1926
Sidi Bou Said
Død25. juli 2019 (92 år)
Military hospital of Tunis
Ektefelle Chadlia Caid Essebsi
Barn Hafedh Caid Essebsi
Utdannet ved Faculté de droit de Paris, Sadiki College
Beskjeftigelse Politiker, advokat, diplomat
Parti Nidaa Tounes (20122019), Rassemblement constitutionnel démocratique (19881994), partiløs (20112012)
Nasjonalitet French protectorate of Tunisia, Tunisia
Utmerkelser Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Tunisias president
31. desember 2014–
ForgjengerMoncef Marzouki (Interim)
Tunisias utenriksminister
15. april 1981–15. september 1986
ForgjengerHassen Belkhodja
EtterfølgerHédi Mabrouk
Tunisias statsminister
27. februar 2011-24. desember 2011
ForgjengerMohamed Ghannouchi
EtterfølgerHamadi Jebali
Signatur
Al-Baji Qaʾid as-Sibsis signatur

Al-Bāǧī Qāʾid as-Sibsī (arabisk: الباجي قائد السبسي‎; fransk: Béji Caïd Essebsi; født i Sidi Bu Saʾid i Fransk Tunisia 26. november 1926, død 25. juli 2019) var en tunisisk advokat og politiker.

Han ble i desember 2014 valgt som Tunisias president i det første demokratiske valget etter den tunisiske revolusjonen. Han var tidligere utenriksminister fra 1981 til 1986 og statsminister fra 27. februar 2011 til desember 2011.[1][2] Essebsi var også den som etablerte det sekulære partiet Nidaa Tounes.[3] As-Sibsi ble innsatt som president 31. desember 2014.[4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Qāʾid as-Sibsī ble født i Sidi Bu Saʾid som en del av den beylikske, jordbruksbaserte makhzen-eliten.[trenger referanse] Han var oldebarnet til Ismaʾil Qaʾid as-Sibsi, en mamelukk som ledet tunisiske korsarer på Sardinia på begynnelsen av det nittende århundre som ble oppdratt sammen med beylik-familien og som senere ble et viktig medlem av beylik-administrasjonen.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han studerte juss i Paris ved Tunis-avdelingen, hvor han begynte sin karriere med forsvaret av Néo-Destour-aktivister.[trenger referanse]

Etter Tunisia ble uavhengig i 1956 jobbet han for Habib Bourguiba som rådgiver. Fra 1957 til 1971 holdt han diverse stillinger, som direktør for den regionale administrasjonen, direktørgeneral for Sûreté nationale, innenriksminister, statsministerens delegatminister, forsvarsminister og ambassadør i Paris. I 1971 og 1972 ønsket han å fremme mer demokrati i Tunisia,[trenger referanse] og trakk seg fra sin stilling. I april 1981 kom han tilbake til regjeringen til Mohammed Mzali som utenriksminister, en stilling han holdt til 1986.

I 1987 ble han utnevnt til ambassadør til Tyskland. Mellom 1990 og 1991 var han president for representantenes kammer. Hans parlamentariske mandat endte i 1994.

27. februar 2011 ble han Tunisias statsminister etter at Mohamed Ghannouchi måtte tre av under press fra sjasminrevolusjonen. I oktober 2011 ble det sagt at han var en av tre nominerte til stillingen som president, sammen med Mustafa bin Ja‘far og al-Munsef al-Marzuqi.

I 2014 stilte han som kandidat i presidentvalget.[5]

Død[rediger | rediger kilde]

Han døde den 25. juli 2019, etter å ha vært innlagt på sykehus siden slutten av juni samme år.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tunisian PM Mohammed Ghannouchi resigns over protests, BBC News, 27 February 2011
  2. ^ Tarek Amara, Tunisian prime minister resigns amid protests Arkivert 19. januar 2012 hos Wayback Machine., Reuters, 27 February 2011
  3. ^ a b Agencies (25. juli 2019). «Tunisia's president Beji Caid Essebsi dies aged 92». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. juli 2019. 
  4. ^ Tunisian secular leader Essebsi sworn in as new president, Reuters, 31. Desember 2014. Lest 19. januar 2015.
  5. ^ Marzouki nekter å erkjenne nederlag i Tunisia. aftenposten.no (22. desember 2014)


Forgjenger:
 Mohamed Ghannouchi 
Coat of arms of Tunisia.svg
Tunisias statsminister

Etterfølger:
 Hamadi al-Jibali