Agurkurt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Agurkurt
Agurkurt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Borago officinalis
L.
Norsk(e) navn: agurkurt[1]
(hjulkrone, lysblomst)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: egentlige tofrøbladete planter
Orden: rubladordenen
Familie: rubladfamilien
Underfamilie: Boraginoideae
Tribus: Boragineae
Slekt: agurkurtslekta
Fremmedartslista: [2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Middelhavslandene

Agurkurt (Borago officinalis) er en krydder- og medisinplante i rubladfamilien. Den er ettårig, og kan bli rundt 80 cm.

Opprinnelig stemmer den fra middelhavsområdet, men blir nå dyrket i resten av Europa. Den har lenge vært brukt som prydplante, men er også en kilde for nektar for bier. Den er i tillegg bestanddel av forskjellige matretter som bestemte varianter av grønn saus og den kan også brukes i salater.

ATC-klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Helserisikoer[rediger | rediger kilde]

Marcussens Universal-te, en urtete som har vært og er i salg hos de fleste steder som selger urter til te, hadde opprinnelig agurkurt med i oppskriften. Marcussen skriver om agurkurt med advarselen "Bør anvendes sparsomt", men skriver om teen "Denne te kan man nyde i ubegrænset tid".[3] Planten inneholder små mengder pyrrolizidinalkaloider, det advares derfor mot å bruke den regelmessig eller i større mengder i matvarer.[4] Pyrrolizidinalkaloider er levertoksiske, og derfor står planten på EMAs liste over "Herbal drugs with serious risks"[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for agurkurt Borago officinalis som LO for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 21. september 2023. 
  3. ^ Marcussen, M. "Helbredende Urter". 12th ed. Allerød: Forlaget Ny Tid og Vi, 1973.
  4. ^ Urtekildens planteleksikon om agurkurt
  5. ^ Smestad Paulsen, B., Ekeli, H., Holta Ringertz, S. "Medisinplanter". 1th ed. Trondheim: Museumsforlaget, 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.