Aérospatiale
| Aérospatiale | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Bransje | Flyprodusent | ||
| Etablert | 1970[1] | ||
| Opphørt | 1999[2] | ||
| Forgjenger(e) | Sud Aviation,[3] Nord Aviation,[3] Société Industrielle Pour l’Aéronautique | ||
| Etterfølger(e) | Aérospatiale-Matra,[4] Airbus Group | ||
| Eier(e) | French State | ||
| Datterselskap | Airbus | ||
| Eierandel i | Aerospatiale (Revue) Revue Aerospatiale | ||
| Hovedkontor | Paris Toulouse | ||
| Land | Frankrike | ||
| Produkt(er) | passasjerfly flykonstruksjon | ||
| Styreleder | Henri Ziegler (1970),[5] Michel Fourquet (1973),[6] Jacques Mitterrand (1975),[7] Henri Martre (1984),[8][9] Louis Gallois (1. juli 1992),[10] Yves Michot (8. august 1996)[11][12] | ||
Aérospatiale,[13] enkelte ganger skrevet Aerospatiale, var en fransk statlig eiet luftfartøy-produsent som bygde både sivile og militære fly/helikoptre, raketter og satellitter. Det het opprinnelig Société nationale industrielle aérospatiale (SNIAS). Hovedkontoret lå i Paris.[14][15] Navnet ble endret til Aérospatiale i 1972.[trenger referanse]
Det tidligere fabrikkene og eiendelene til Aérospatiale er nå en del av Airbus Group, unntatt satellitt aktivitetene som fusjonerte med Alcatel og ble Alcatel Space i 1999, i dag kjent som Thales Alenia Space.
Historie[rediger | rediger kilde]
Selskapet (under navnes SNIAS) ble skapt i 1970 som en fusjon mellom de statlig eide selskapene Sud Aviation, Nord Aviation og Société d'études et de réalisation d'engins balistiques (SEREB). Fra og med 1971 var det styrt av Henri Ziegler. Selskapets nordamerikanske markedsføringsdivisjon French Aerospace Corporation ble omdøpt til European Aerospace Corporation i 1971.[16]
I 1991 hjalp selskapet med å konstruere det revolusjonerende chassiset (understellet) på superbilen Bugatti EB110. Chassiset var basert utelukkende på karbonfibre og var veldig lett.
I 1992 slo DaimlerBenz Aerospace AG (DASA) og Aérospatiale sammen sine helikopter-divisjoner til selskapet Eurocopter Group.
I 1999 fusjonerte Aérospatiale (med unntak av satellitt-divisjonen) med Matra Haute Technologie til selskapet Aérospatiale-Matra. I 2001 ble Aérospatiale-Matra's missil-produksjon fusjonert med Matra BAe Dynamics og missil-divisjonen til Alenia Marconi Systems for å lage selskapet MBDA. Under Lionel Jospins regjering ble det igangsatt privatiseringen av Aérospatiale.
10. juli 2000 fusjonerte Aérospatiale-Matra med spanske Construcciones Aeronáuticas SA (CASA) og tyske DaimlerChrysler Aerospace AG (DASA) for å grunnlegge European Aeronautic Defence and Space Company (EADS), i dag kjent som Airbus Group.
Produkter[rediger | rediger kilde]
Fly[rediger | rediger kilde]
- CM.170 Magister
- CM.175 Zephyr
- Concorde (sammen med British Aircraft Corporation)
- N.262
- N.500
- SE 210 Caravelle
- SN 601 Corvette
- TB 30 Epsilon
- Ludion
Som en del av ATR:
Helikoptere[rediger | rediger kilde]
F.o.m 1992 ble helikoptrene solgt under Eurocopter Group-navnet.
- AS 332 Super Puma
- AS 350 Ecureuil/AStar
- AS 355 Ecureuil 2/TwinStar
- AS 532 Cougar
- AS 550 Fennec
- AS 565 Panther
- SA 313/SA 318 Alouette II
- SA 315B Lama
- SA 316/SA 319 Alouette III
- SA 321 Super Frelon
- SA 330 Puma
- SA 341/SA 342 Gazelle
- SA 360 Dauphin
- SA 365/AS365 Dauphin 2
- HH-65 Dolphin
Droner[rediger | rediger kilde]
Missiler[rediger | rediger kilde]
De eldste av missilene ble utviklet av Nord Aviation. Flere av de nyere missilene ble produsert under selskapsnavnet Euromissile, som Aérospatiale hadde sammen med MBB.
- AS 15 TT
- AS-20
- AS-30
- M1 (missil)
- M20 (missil)
- M45 (missil)
- S1 (missil)
- S2 (missil)
- S3 (missil)
- SS.11
- SS.12/AS.12
- Air-Sol Moyenne Portée
- ENTAC
- Exocet
- Hadès (missil)
- HOT (missil)
- MILAN
- Pluton (missil)
- Roland (missil)
Romfart produkter[rediger | rediger kilde]
- AMC-5 (satellitt)
- Arabsat (satellitt)
- Ariane rakett
- Astra 5A (satellitt)
- Atmospheric Reentry Demonstrator
- Diamant (rakett)
- Hermes romfly (ikke bygget)
- Huygens (romskip)
- Infrared Space Observatory
- INSAT-1C (satellitt)
- INSAT-2DT (satellitt)
- Meteosat (satellitt)
- Nahuel 1A (satellitt)
- Proteus (satellitt)
- Spacebus (satellitt)
- Symphonie (satellitt)
- Tele-X (satellitt)
- Turksat (satellitt)
- Topaze (rakett)
- TV-SAT 1 (satellitt)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b https://www.legifrance.gouv.fr/jo_pdf.do?id=JORFTEXT000000331373.
- ^ http://www.liberation.fr/futurs/1999/04/30/aerospatiale-matra-feu-vert-de-bruxelles_269945.
- ^ https://www.legifrance.gouv.fr/jo_pdf.do?id=JORFTEXT000000849754.
- ^ https://www.legifrance.gouv.fr/jo_pdf.do?id=JORFTEXT000000875741.
- ^ https://www.legifrance.gouv.fr/jo_pdf.do?id=JORFTEXT000000688956.
- ^ https://www.legifrance.gouv.fr/jo_pdf.do?id=JORFTEXT000000335833.
- ^ https://www.legifrance.gouv.fr/jo_pdf.do?id=JORFTEXT000000872090.
- ^ https://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000357263; NOR: DEFA9201635D.
- ^ https://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000379107; NOR: DEFM9601747D.
- ^ https://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000759158; NOR: ECOT9851763D.
- ^ Gunston, p. 13
- ^ Who owns whom: Continental Europe, Volume 1. Dun & Bradstreet., 1990. 555. Retrieved from Google Books on 31 August 2011. "SA NATIONALE INDUSTRIELLE AÉROSPATIALE 372 1 . 3724 SA, 37 Boulevard de Montmorency, F-75016 Paris"
- ^ "Offices and facilities" (Archive). Aerospatiale. Retrieved on 31 August 2011. "HEADQUARTERS PARIS Aerospatiale 37, boulevard de Montmorency - 75781 Paris cedex 16 "
- ^ «none». Air Progress: 16. September 1971.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Aérospatiale – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aérospatiale – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
