Adolf Deissmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Adolf Deissmann
Deissmann.jpg
Født7. november 1866
Langenscheid
Død5. april 1937 (70 år)
Wünsdorf
Utdannet ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen
Beskjeftigelse teolog, universitetslærer
Parti Nationalsozialer Verein
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien
InstitusjonerPhilipps-Universität Marburg

Gustav Adolf Deissmann (eller Deißmann) (født 7. november 1866 i Langenscheid, død 5. april 1937 i Wünsdorf (nå en bydel i Zossen), var en tysk protestantisk teolog og papyrolog.

Deißmann ble professor i Nye testamentets eksegese i 1897 i Heidelberg og 1908 i Berlin. Han konsentrerte hoveddelen av sitt vitenskapelige arbeid til utforskningen av gresk språkhellenistisk tid. Han holdt i 1907 forelesinger i Cambridge (han var æresdoktor i teologi ved flere britiske universiteter), i 1910 og i 1918, innbudt av Olaus Petristiftelsen, forelesninger i Uppsala (om Paulus og om den tyske vitenskapelige teologiens betydning for kirkens enhet). Under første verdenskrig var han en av Tysklands åndelig ledere, ikke minst gjennom publikasjonen "Evangelische Wochenbriefe" (1914-21). Gjennom erkebiskop Nathan Söderblom brevvekslet han i 1918 med erkebiskopen av Canterbury, Randall Davidson, for å fremme fred og barmhjertighet. Deißmann ble i 1930 innvalgt som utenlandsk medlem av det svenske Vetenskapsakademien.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1892, Die neutestamentliche Formel "in Christo Jesu" untersucht (Habilitationsschrift)
  • 1895, Bibelstudien. Beiträge, zumeist aus den Papyri und Inschriften, zur Geschichte der Sprache, des Schrifttums und der Religion des hellenistischen Judentums und des Urchristentums, Marburg
  • 1897, Neue Bibelstudien. Sprachgeschichtliche Beiträge, zumeist aus den Papyri und Inschriften, zur Erklärung des Neuen Testaments, Marburg
  • 1901, Bible Studies: Contributions chiefly from papyri and inscriptions, to the history of language, the literature and the religion of Hellenistic Judaism and primitive Christianity, A. Grieve, transl., Edinburgh
  • 1905, Veröffentlichungen aus der Heidelberger Papyrus-Sammlung. I, Die Septuaginta-Papyri und andere altchristliche Texte, Heidelberg
  • 1908, The philology of the Greek bible: its present and its future, L.R.M. Strachan, oversettelse, London
  • 1908, Licht vom Osten. Das Neue Testament und die neuentdeckten Texte der hellenistisch-römischen Welt, Tübingen (beste utgave: 1923)
  • 1910, Light from the ancient East. The New Testament illustrated by recently discovered texts of the Graeco-Roman world, L.R.M. Strachan, transl., London
  • 1910, Urgeschichte des Christentums
  • 1911, Paulus. Eine kultur- und religionsgeschichtliche Skizze, Tübingen (svensk 1910)
  • 1914-21, Evangelischer Wochenbrief
  • 1914-17, Protestant Weekly Letter
  • 1923, The religion of Jesus and the faith of Paul. The Selly Oak Lectures, 1923 on the communion of Jesus with God & the communion of Paul with Christ, W.E. Wilson, trans., London
  • 1925, ‘Adolf Deissmann’, in Die Religionswissenschaft der Gegenwart in Selbstdarstellungen, E. Stange, ed., Leipzig, pp. 42–78
  • 1917, Die Stockholmer Bewegung. Die Weltkirchenkonferenzen zu Stockholm 1925 und Bern 1926 von innen betrachtet

Kilder[rediger | rediger kilde]