Adolf Deissmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adolf Deissmann
Født7. nov. 1866[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Langenscheid[5]
Død5. apr. 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Wünsdorf[5]
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[6]
Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen
Humboldt-Universität zu Berlin
PartiNationalsozialer Verein
NasjonalitetDet tyske riket
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
ArbeidsstedPhilipps-Universität Marburg
Universitetet i Heidelberg
Humboldt-Universität zu Berlin

Gustav Adolf Deissmann (eller Deißmann, født 7. november 1866 i Langenscheid i det nettopp prøyssiske hertugdømmet Nassau, død 5. april 1937 i Wünsdorf (nå en bydel i Zossen)) var en tysk protestantisk teolog og papyrolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Adolf Deißmann ble professor i Det nye testamentets eksegese i 1897 i Heidelberg og 1908 i Berlin. Han konsentrerte hoveddelen av sitt vitenskapelige arbeid til utforskningen av gresk språkhellenistisk tid. Han holdt i 1907 forelesninger i Cambridge (han var æresdoktor i teologi ved flere britiske universiteter), i 1910 og i 1918, innbudt av Olaus Petristiftelsen, forelesninger i Uppsala (om Paulus og om den tyske vitenskapelige teologiens betydning for kirkens enhet). Under første verdenskrig var han en av Tysklands åndelige ledere på protestantisk side av konfesjonsskillet, ikke minst gjennom publikasjonen "Evangelische Wochenbriefe" (1914-21).

Gjennom erkebiskop Nathan Söderblom brevvekslet han i 1918 med erkebiskopen av Canterbury, Randall Davidson, for å fremme fred og barmhjertighet. Deißmann ble i 1930 innvalgt som utenlandsk medlem av det svenske Vetenskapsakademien.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1892, Die neutestamentliche Formel "in Christo Jesu" untersucht (Habilitationsschrift)
  • 1895, Bibelstudien. Beiträge, zumeist aus den Papyri und Inschriften, zur Geschichte der Sprache, des Schrifttums und der Religion des hellenistischen Judentums und des Urchristentums, Marburg
  • 1897, Neue Bibelstudien. Sprachgeschichtliche Beiträge, zumeist aus den Papyri und Inschriften, zur Erklärung des Neuen Testaments, Marburg
  • 1901, Bible Studies: Contributions chiefly from papyri and inscriptions, to the history of language, the literature and the religion of Hellenistic Judaism and primitive Christianity, A. Grieve, transl., Edinburgh
  • 1905, Veröffentlichungen aus der Heidelberger Papyrus-Sammlung. I, Die Septuaginta-Papyri und andere altchristliche Texte, Heidelberg
  • 1908, The philology of the Greek bible: its present and its future, L.R.M. Strachan, oversettelse, London
  • 1908, Licht vom Osten. Das Neue Testament und die neuentdeckten Texte der hellenistisch-römischen Welt, Tübingen (beste utgave: 1923)
  • 1910, Light from the ancient East. The New Testament illustrated by recently discovered texts of the Graeco-Roman world, L.R.M. Strachan, transl., London
  • 1910, Urgeschichte des Christentums
  • 1911, Paulus. Eine kultur- und religionsgeschichtliche Skizze, Tübingen (svensk 1910)
  • 1914-21, Evangelischer Wochenbrief
  • 1914-17, Protestant Weekly Letter
  • 1923, The religion of Jesus and the faith of Paul. The Selly Oak Lectures, 1923 on the communion of Jesus with God & the communion of Paul with Christ, W.E. Wilson, trans., London
  • 1925, ‘Adolf Deissmann’, in Die Religionswissenschaft der Gegenwart in Selbstdarstellungen, E. Stange, ed., Leipzig, pp. 42–78
  • 1917, Die Stockholmer Bewegung. Die Weltkirchenkonferenzen zu Stockholm 1925 und Bern 1926 von innen betrachtet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Adolf_Deissmann[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Adolf Deißmann, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id deissmann-adolf[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b GND-ID 116056045, besøkt 8. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]