Absalons kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Absalons kirke
Absalons Kirke Copenhagen.jpg
Område Københavns kommune
Plassering København
Bispedømme Københavns stift
ProstiVor Frue-Vesterbro Provsti
SognVesterbro Sogn
Byggeår 1934
EndringerKirken lukket 1. juni 2014
Arkitektur
Periode Modernistisk romansk stil
Arkitekt Arthur Wittmaack og Vilhelm Hvalsøe
ByggherreKøbenhavns Kirkefond
TeknikkMur
TårnTvillingtårn
PortalI granitt med tympanon av Max Andersen
KorHevet med rund korbue
SkipEnskipet
Kirkerommet
PrekestolAv mur med relieff av Max Andersen
DøpefontDøpefont av faksekalk
AlterKrusifiks med evangelistsymboler
Plasser275
DiverseVotivskip, orgel fra P.G. Andersens Orgelbyggeri
Beliggenhet

Absalons kirke
55°39′55″N 12°33′2″E
Absalons kirke på Commons

Absalons kirke lå på Sønder Boulevard, Vesterbro i København. Den ble oppført i 1933–1934 på oppdrag av Københavns Kirkefond ved arkitektene Arthur Wittmaack og Vilhelm Hvalsøe.[1] Kirken er oppkalt etter biskop Absalon.

Etter at daværende kulturminister Marianne Jelved i 2013 bestemte at seks kirker i København skulle legges ned, ble kirken året etter solgt til en privatperson.[2] Det er senere åpnet et moderne folkehus i bygningen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter vollenes fall i 1850-årene og stor innvandring fra landet til storbyen København rundt det etterfølgende århundreskiftet, oppsto det behov for flere kirker. Nye kirker ble bygget i årene 1860–1940 og disse går under betegnelsen «brokirker».[3] Felles for dem er at de ble anlagt i Brokvarterene, de nye byområdene utenfor vollene; Nørrebro, Vesterbro, Amagerbro og Østerbro. De fikk gjerne også menighetssal og andre aktivitetsrom. Kirkene ble reist både etter privat og offentlig initiativ, og bekostet delvis av magistraten (kommunen), private innsamlinger og av rike privatpersoner. Kirkefondet sto for innsamlingene og var i mange tilfelle også byggherre.[4]

Portalen med tympanon av Max Andersen
Skipet sett mot koret

Det tidligere Absalons sogn ble opprettet i 1917 ved en uskillelse fra Matthæus sogn. I begynnelsen holdt menigheten til i Gethsemane kirke før det ble reist en midlertidig brakkekirke med sitteplass til 240 personer i 1919. Den gikk under betegnelsene «Trækirken» og «Cykelskuret». Byggingen av den nåværende kirken foregikk i etapper, menighetshuset ble ferdigstilt først, i 1926, og er korsarm i det ferdigstilte bygget.[1]

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Kirkebygningen er oppført i modernistisk romansk stil med inngangspartiet i tvillingtårn vendt ut mot Sønder Boulevard. Det antas at inspirasjonen til tårnene kommer fra Fjenneslev kirke i Sorø, som skal ha blitt bygget etter initiativ av Absalons far, Asser Rig.[1]

Bygningen besto av tårn, skip, kor og menighetsfløy. Portalen i granitt har tympanon av Max Andersen. I skipet var det smale og høye rundbuede vinduer. Det indre av kirken var hvitkalket og hadde bjelketak. Koret var hevet over skipet med tre trinn og hadde rund korbue.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Alterutsmykkingen besto av et trekrusifiks med evangelistsymboler, skåret av Axel Poulsen. Under krusifikset var en smal rekke med skriftsteder fra Johannesevangeliet. Denne utsmykkingen var også brukt i den midlertidige brakkekirken.[1] Prekestolen var i mur med et relieff med englebarn utført av Max Andersen. Døpefonten av faksekalk kom tilkirken i 1957. Absalons kirke hadde også et votivskip. Orgelet var fra P.G. Andersens Orgelbyggeri og hadde 21 stemmer.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Gravgaard, Anne-Mette (2001). «Absalons Kirke». I Gravgaard, Anne-Mette; Kjær, Ulla; Christensen, Hanne. Storbyens virkeliggjorte længsler. Kirkerne i København og på Frederiksberg 1860-1940 (dansk) (1 utg.). København: Foreningen til Gamle Bygningers Bevaring. s. 45. ISBN 87-87546-18-3. 
  2. ^ Drengsgaard, Sidsel (15. oktober 2014). «Kirke solgt til manden bag Tiger-butikkerne» (dansk). Kristeligt Dagblad. Besøkt 18. juli 2018. 
  3. ^ Fogh, Johan. «Brokirkerne som arkitektur». I Storbyens virkeliggjorte længsler. Kirkerne i København og på Frederiksberg 1860-1940, s. 11
  4. ^ Bollmann, Kaj. «De små kirkers fremmarch». I Storbyens virkeliggjorte længsler. Kirkerne i København og på Frederiksberg 1860-1940, s. 13–16

Koordinater: 55°39′55,4″N 12°33′1″Ø