Hopp til innhold

Abraham Cowley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abraham Cowley
Født1618[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
City of London
Død28. juli 1667[1][3][5][6]Rediger på Wikidata
Chertsey
BeskjeftigelseLyriker,[7] essayist, dramatiker, prosaforfatter, skribent[8]
Utdannet vedTrinity College[9]
Westminster School
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtWestminster Abbey
SpråkEngelsk[10]
SjangerPoesi, drama, essay

Abraham Cowley (født 1618, død 28. juli 1667) var en engelsk dikter som var en av de ledende engelske på poeter på 1600-tallet med 14 trykkinger av hans verker mellom 1668 og 1721.[11]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

De viktigste kildene for informasjon om Cowleys liv er det selvbiografiske essayet On My Self og Thomas Sprats skildring av livet til Cowley, som ble utgitt i den første utgaven av Cowleyssamlede verker (1667). Sprat ble kjent med Cowley i 1657.

Cowley var sønn av den velstående handelsmannen Thomas Cowley, som døde få måneder før Abraham ble født. Ti år gammel diktet Abraham sitt første dikt, The Tragicall Historie of Pyramus and Thisbe; det bærer preg av påvirkning fra Edmund Spenser og hans The Faerie Queene. Tolv år gammel skrev han to lange og ett kort dikt, som sammen med det første ble publisert i Poetical Blossomes (1633). Etter dette skrev han den pastorale komedien Loves Riddle (1638), trolig mens han ennå gikk på skole i St. Peter's College i Westminster.

I studietiden ved Trinity College ved University of Cambridge skrev Cowley eposer og komedier som blant annet ble publisert i diktantologier i regi av universitetet (1637, 1640 og 1641). Etter at han hadde tatt mastergraden fikk han, på grunn av sin rojalistiske overbevisning, ikke studere mer ved det parlamentarisk pregede Cambridge. Han flyttet over til University of Oxford, hvor han fullførte versesatiren A Satire. The Puritan and the Papist, som han ga ut anonymt. I 1642 ga han seg i kast med krigseposet The Civil War, og under den engelske borgerkrigen ble han regnet som den viktigste dikteren som sto på kongens side. Han var med dronning Henrietta Maria i eksil til Frankrike, og fortsatte med å dikte mens han var der. I 1647 kom The Mistress, en samling kjærlighetsdikt som senere ble et av hans mest leste verk. I 1654 ble han sendt til England på dronningens ordre, for å undersøke tilstanden i landet. Det hele endte med at han ble innesperret i Whitehall. Hans venn, Charles Scarborough, betalte kausjon og fikk ham løslatt.

Før og i tiden i fengsel forberedte han Poems, en diktsamling som inneholdt nye og gamle dikt, som klagesanger for samtidens døde, for eksempel dikterkollegaen Richard Crashaw.

Cowley led av diabetes og døde bare 49 år gammel av lungebetennelse.

Franz Schubert tonesatte et dikt av Cowley i lieden «Der Weiberfreund» (D. 271)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Abraham-Cowley, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118677187, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0020467[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cowley-abraham, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ poets.org, poets.org poet-ID abraham-cowley, Wikidata Q24635963, https://www.poets.org 
  8. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  9. ^ Cambridge Alumni Database ID CWLY636A[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121973647; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 121973647.
  11. ^ Oppslag «Abraham Cowley» i: Oxford Dictionary of National Biography

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Calhoun, Thomas O. (1993): «Abraham Cowley» i: Dictionary of Literary Biography, bind. 131. Farmington Hills: Thomson Galt, s. 61-72.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]