Abdülâziz
| Abdülâziz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. feb. 1830[1] Konstantinopel | ||
| Død | 4. juni 1876[2][3][4] (46 år) Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Hersker, komponist |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Hayranıdil Kadın, Neşerek Kadın, Dürrinev Kadın, Edadil Kadın, Gevheri Kadın |
||
| Far | Mahmud II |
||
| Mor | Pertevniyal Sultan |
||
| Søsken | Adile Sultan, Abdülmecid |
||
| Barn | 8 oppføringer
Abdülmecid II, Esma Sultan, Fatma Saliha Sultan, Nazime Sultan, Emine Sultan, Şehzade Yusuf Izzeddin, Şehzade Mehmed Şevket, Sehzade Mehmed Seyfeddin
|
||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike |
||
| Gravlagt | Istanbul |
||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, Andreasordenen, Hosebåndsordenen (1867), Den wendiske krones husorden (1871), storkors av Tårn- og sverdordenen, Annunziataordenen
|
||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Abdülâziz (osmantyrkisk: عبد العزيز; født 9. februar 1830 i Eyüppalasset i Istanbul, drept 4. juni 1876 i Çırağanpalasset i samme by) var sultan av Det osmanske riket fra 1861 til 1876.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han etterfulgte sin bror Abdülmecit som sultan i 1861 og viste snart alvorlige intensjoner om å slå inn på en liberal reformpolitikk. Han stadfestet sin brors liberale konstitusjon (hatt-i sjerif), nedsatte sivillisten fra 70 til 12 millioner piaster og erklærte seg å ville innskrenke haremets makt. Disse og andre reformer støttet på hard motstand hos hans folk og flere av hans sentrale medarbeidere, og fikk dermed ikke noen virkelig betydning.[trenger referanse]
Abdülaziz hadde to innflytelsesrike liberale rådgivere i Ali Pasja og Fuat Pasja.
Stor forundring vakte Abdülaziz ved sin, i strid mot landets sedvane i 1867 - foretatte reise til verdensutstillingen i Paris samt til England, Tyskland og Østerrike.[trenger referanse] Denne reisen styrket nok hans reformiver, men til syvende og sist oppfylte han likevel ikke forventningene til de reformvillige ministrene sine eller til Vesten.[trenger referanse] Dermed fikk den store administrative reform Abdülaziz etter hjemkomsten i 1868 foretok ved å forandre statsrådet til en slags rådgivende forsamling av 34 muslimer og 16 kristne ingen viktigere følger.[trenger referanse]
Indre og ytre forviklinger av alvorlig art opptok meget av hans tid. Opprøret på Kreta (1867-1869), som ble støttet av Hellas, endte imidlertid til et for osmanene fordelaktig resultat.
Sultan Abdülaziz var en av de konger og herskere som mottok brev av Bahai-lærens grunnlegger Bahá'u'lláh, som på 1860-tallet var blitt deportert til Tyrkia ved en overenskomst mellom Persia og Det osmanske rike. I brevet oppfordres sultanen til å vise sin takknemlighet til Gud ved å behandle sine undersåtter med kjærlighet. Bahá'u'lláh advarte dessuten Abdülaziz mot å omgi seg med ministrer som var ute etter å skade både sultanen og befolkningen.
Etter at såvel Ali Pasja som Fuat Pasja døde i 1871, kom Abdülaziz under stadig mer russisk innflytelse.[trenger referanse] Den nye storvesiren, Mahmut Nedim Pasja, rettet seg etter sultanens lynne, og slik ble hans gamle reformplaner lagt på hylla. I stedet beskjeftiget sultanen seg så med å endre tronfølgen til fordel for sønnen sin i strid mot den muslimske tronfølgeordningen (han hadde fortsatt mange brødre som var i live).[trenger referanse]
Egypts selvstendighetsbestrebelser ble kronet med hell i 1873, da kediven utnyttet sultanens pengeforlegenhet og vant en på det nærmeste suveren herskermakt. En voksende forvirring i rikets sosiale og finansielle forhold, statsbankerotten i 1875 og de samme år ved russiske agitasjoner fremkalte folkereisninger i Bosnia, Hercegovina og Bulgaria gav omsider blant folket opphav til en misnøye, som førte til «softaopprøret» i Konstantinopel den 11. mai 1876, da Abdülaziz måtte la Mahmut falle.[trenger referanse]
Natten 29.-30. mai ble Abdülaziz tvunget av de nye makthaverne, med Mithat Pasja i spissen, å abdisere. Han ble på den sammes befaling så myrdet den 4. juni.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Abdulaziz (‘Abd al-‘Aziz), Proleksis enciklopedija ID 47291[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Abdülaziz, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0000164[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Abd ül-Asis, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id abd-ul-asis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Enver Ziya Karal: «ʿAbd al-ʿAzīz.» I: The Encyclopaedia of Islam. New Edition. Bind 1, Brill, Leiden, s. 56 f..
- Klaus Kreiser, Christoph K. Neumann: Kleine Geschichte der Türkei. Stuttgart 2003, ISBN 3-15-010540-4; s. 330–338.
- Cevdet Küçük: «Abdülaziz.» I: Türkiye Diyanet Vakfı İslâm Ansiklopedisi. Bind 1, TDV Yayını, Istanbul 1988, s. 179–185.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Abdül Aziz I – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sultan Abdülaziz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Eintrag bei Meyers Konversationslexikon
- Zeitgenössische Presseberichte Arkivert 1. april 2009 hos Wayback Machine.
| Forgjenger Abdülmecid |
 Osmansk sultan 1861–1876 |
Etterfølger Murad V |