Abdülâziz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Portrett av Abdülâziz

Abdülâziz (osmantyrkisk: عبد العزيز; født 9. februar 1830 i Eyüppalasset i Istanbul, drept 4. juni 1876 i Çırağanpalasset i samme by) var sultan av Det osmanske riket fra 1861 til 1876.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han etterfulgte sin bror Abd ül-Mecid som sultan i 1861 og viste snart alvorlige intensjoner om å slå inn på en liberal reformpolitikk. Han stadfestet sin brors liberale konstitusjon (chatt-i-sjerif), nedsatte sivillisten fra 70 til 12 millioner piaster og erklærte seg å ville innskrenke haremets makt. Disse og andre reformer støttet på hard motstand hos hans folk og flere av hans sentrale medarbeidere, og fikk dermed ikke noen virkelig betydning.[trenger referanse]

Det osmanske rike i 1862
Sultanens ankomst i Paris

Abd ül-Aziz hadde to innflytelserike liberale rådgivere i Ali Pasja og Fuad Pasja.

Stor forundring vakte Abd ül-Aziz ved sin, i strid mot landets sedvane i 1867 - foretatte reise til verdensutstillingen i Paris samt til England, Tyskland og Østerrike.[trenger referanse] Denne reise styrket nok hans reformiver, men til syvende og sist oppfylte han likevel ikke sine reformvillige ministres eller vesterlandets forventninger.[trenger referanse] Dermed fikk den store administrative reform Abd ül-Aziz etter hjemkomsten i 1868 foretok ved å forandre statsrådet til en slags rådgivende forsamling av 34 muslimer og 16 kristne ingen viktigere følger.[trenger referanse]

Indre og ytre forviklinger av alvorlig art opptok meget av hans tid. Opprøret på Kreta (1867-1869), som ble støttet av Grekenland, endte imidlertid til et for osmanene fordelaktig resultat.

Sultan Abd ül-Aziz var en av de konger og herskere som mottok brev av Bahá'í-lærens grunnlegger Bahá'u'lláh, som på 1860-tallet var blitt deportert til Tyrkia ved en overenskomst mellom Persia og Det osmanske rike. I brevet oppfordres sultanen til å vise sin takknemlighet til Gud ved å behandle sine undersåtter med kjærlighet. Bahá'u'lláh advarte dessuten Abd ül-Aziz mot å omgi seg med ministre som var ute etter å skade både sultanen og befolkningen.

Etter at såvel Ali Pasja som Fuad Pasja døde i 1871, kom Abd ül-Aziz stadig mer russisk innflytelse.[trenger referanse] Den nye storvesiren, Mahmud Nedim Pasja, rettet seg etter sultanens lynne, og slik ble hans gamle reformplaner lagt på hyllen. I stedet beskjeftiget sultanen seg så med å endre tronfølgden til fordel for sin sønn i strid mot den muslimske tronfølgeordningen (han hadde fortsatt mange brødre som var i live).[trenger referanse]

Egypts selvstendighetsbestrebelser ble kronet med hell i 1873, da kediven utnyttet sultanens pengeforlegenhet og vant en på det nærmeste suveren herskermakt. En voksende forvirring i rikets sosiale og finansielle forhold, statsbankerotten i 1875 og de samme år ved russiske agitasjoner fremkalte folkereisninger i Bosnia, Hercegovina og Bulgaria gav omsider blant folket opphav til en misnøye, som førte til «softaopprøret» i Konstantinopel den 11. mai 1876, da Abd ül-Aziz måtte la Mahmud falle.[trenger referanse]

Natten 29.-30. mai ble Abd ul-Aziz tvunget av de nye makthaverne, med Midhat Pasja i spissen, å abdisere. Han ble på den sammes befaling så myrdet den 4. juni.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Enver Ziya Karal: «ʿAbd al-ʿAzīz.» I: The Encyclopaedia of Islam. New Edition. Bind 1, Brill, Leiden, s. 56 f..
  • Klaus Kreiser, Christoph K. Neumann: Kleine Geschichte der Türkei. Stuttgart 2003, ISBN 3-15-010540-4; s. 330–338.
  • Cevdet Küçük: «Abdülaziz.» I: Türkiye Diyanet Vakfı İslâm Ansiklopedisi. Bind 1, TDV Yayını, Istanbul 1988, s. 179–185.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger
Abdülmecid
IslamSymbol colored.jpg
Osmansk sultan
18611876
Etterfølger
Murad V