Aasmund Saamundsen Nordgaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aasmund Saamundsen Nordgaard
Aasmund Norgaard.JPG
Aasmund Saamundsen Nordgaard malt av Mikkel Mandt
Født14. oktober 1776
Morgedal
Død27. november 1864 (88 år)
Dalen
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Norge
Språk Norsk

Aasmund Saamundsen Nordgaard, også kjent som Aasmund Saamundson Norgaard, (født 14. oktober 1776 på Gjersund i Morgedal, død 27. november 1864Dalen) var en norsk byggmester, oppfinner og stortingsrepresentant i 1814 til det første overordentlige Storting. Han representerte Bratsberg Amt. Han var med i deputasjon til Christian Frederik og senere med i delegasjonen på seks som reiste til Stockholm for å overlevere Grunnloven til Kong Carl 13..

Personen[rediger | rediger kilde]

Aasmund Nordgaard ble oppfattet som en «ganske interessant personlighed»; Begavet byggmester, mekaniker, metallarbeider, urmaker, idéskaper, oppfinner og politiker. Presten Simon Olaus Wollf kaller han «Prosjektmaker». Han var halvbror til maleren, Jacob Steinarson Lofthus, født i Eidsborg i 1862, men som døde 21 år gammel av akutt blindtarmbetennelse mens han var student ved kunstakademiet i München i 1883.

Hans far, Saamund Gjersund, hadde bygget Brunkeberg kirke, og Aasmund laget døpefont. I døpefonten fant en senere et brev der han forteller om seg selv:

«Ung reiste jeg til Kjøbenhavn for at lære noget og blant andet var der en Englænder, der var Manikus og lærte paa Akademiet at tegne, hvorved vandt jeg nogen Færdighed i Smidning og Dreining og Gjørtlerarbeide og Grundene i Bygnings og Maskinvæsenet. Efter min hjemkomst blev jeg 1801 antaget af Jacob Aall, eier af Næs Jernværk som Værksmester, mod at saavel denne som hans Broder Niels Aall skulde bekoste Reiser i Udlandet for enmere at perfektionere mig, som skeede ved Reiser mest i Sverige. 1806 blev jeg færdig med Opførelsen af Ulefos Saugbrug og som jeg ikke kunde tiene toe

Herrer, blev det besluttet, at jeg fremdeles skulde blive hos Hr. Niels Aall.»[1]

Entreprenøren[rediger | rediger kilde]

Nordgaard kom i ung alder til Jacob AallNes jernverk, der han bygde en masovn. Jacob Aall bekostet Nordgaards utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror Niels AallUlefos. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på Ulefoss fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av Ulefoss sagbruk (Ulefos Saugbrug).

Han ledet senere byggingen av hovedbygningen på Søndre Brekke etter at Aall hadde kjøpt stedet i 1810. Telemark Museum «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard». Dette er det senere sådd tvil om, men,

«Hvorom alting er, saa er det sikkert nok, at Norgaard var byggeleder paa Brekke, idet regnskaberne viser, at han 1/4 1812 udbetales rd. 1500.0.0 «For Tilsyn med Bygningen i et Aar» og 16/10 1813 en «Gratification» for 1812 og et halvt aar af 1813.»[2]

Nordgaard hadde studert kanalbygging i Sverige (Trollhätte kanal) og ble den første som lanserte planene om kanalisering av vassdraget oppover Telemark. Han foreslo også sluseverket ved Løveid.

Hans slektning, skipsreder Simon Nordgaard, skrev:

«At han var den første som fremkastet ideene til sluseverket ved Løveid vil vel ingen bestride. Jeg har selv sett modellerne dertil, de var fullstendige og detaljerte utførdte og oppstillede på sagbekken på Dalen. Jeg tror han også var i Kristiania med modellerne, men han var forann sin tid, og ingen annen heftede sig med dem. Foruten modellerne til sluseverket gjorde han også vogner som gikk på jernbaneskinner og skulle være til at trække gods over Geiteryggen, de var indrettet således at når den ene vogn gikk opp gikk den andre ned. Også denne modell erindrer jeg at have seet».

Nordgaard var en drivende kraft i byggingen av Norsjø–Skienkanalen og ble seinere valgt til sekretær for Vrangfoss-kommisjonen.
Aasmund Nordgaard etterlater seg to legat for Telemark:

  • Aasmund Nordgaards legat for arbeidere.
  • Aasmund Nordgaards legat av Vannverket

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Håndskrevet brev funnet i døpefonten i Brunkeberg kirke
  2. ^ Et bidrag til Brekke gaards historie av Cato Aall, 1895

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]