A/S Nordag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Industrianlegget på Nesøyra i Saudasjøen som ble bygget ut av A/S Nordag under andre verdenskrig.

A/S Nordag og A/S Nordisk Lettmetall var to produksjonsselskaper som ble grunnlagt i mai 1940 av moderselskapet Nordag (senere Hansa Leichtmetall). Bakgrunnen var å skaffe lettmetall til den tyske rustningsindustrien, fortrinnsvis luftvåpenet. De tok sikte på å bygge ut den norske vannkraftskapasiteten til 520 000 kilowatt og øke norsk aluminiumsproduksjon til 150 000 tonn. A/S Nordag ble ansvarlig for utbyggingen av vannkraftverk, aluminiumfabrikker og tilhørende infrastruktur. Dette var det største enkeltstående industrielle prosjektet i Vest-Europa under andre verdenskrig. Dette milliardprosjektet belastet norsk økonomi betraktelig under okkupasjonsårene 1940-1945. Lettmetallutbyggingen i Norge ble en stor feilinvestering og la beslag på store ressurser i både Norge og Tyskland.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det tyske flyministeriet (Reichsluftfahrtministerium) ønsket å utvide kapasiteten ved de tyske aluminiumsprodusentene, slik at flyproduksjonen kunne økes. Luftministeriet ble skremt av de amerikanske planene om å utvide produksjonen av aluminium til 450 000 tonn innen 1942.[1] Heinrich Koppenberg som ledet den tyske flyfabrikanten Junkers Flugzeug und Motorenwerke tok initiativet til dette prosjektet. Koppenberg ønsket å bygge ut Junkers-konsernet vertikalt, slik at alle produksjonsleddene ble samlet i selskapet. Han hadde gode forbindelser til nestkommanderende i Luftwaffe Generalluftzeugmeister Ernst Udet, og klarte etter invasjonen av Norge å overbevise både Udet og Erhard Milch om mulighetene for aluminiumutbygging i Norge. Dette hadde også sammenheng med en maktstrid i mellom tyske instanser, hvor Riksluftfartsministeriet (Reichsluftfahrtsministerium) og Riksfinansministeriet (Reichsfinanzministerium) var involvert.

Grunnleggelse 1941[rediger | rediger kilde]

Den 12. november 1940 ble moderselskapet Nordische Aluminium Aktiengesellschaft AG (Nordag) grunnlagt etter en ordre fra Hermann Göring. Dette var det Berlin-baserte moderselskapet Nordag som senere skiftet navn til Hansa Leichtmetall. Rikskommissær Terboven var skeptisk til lettmetallplanene og krevde at Nordag skulle grunnlegge datterselskaper i Norge. I begynnelsen av mai 1941 ble produskjonsselskapene Nordisk Lettmetall A/S og A/S Nordag grunnlagt med hovedkvarter i Oslo. De skulle inneha ansvaret for realiseringen av lettmetallutbyggingen i Norge. I tidsrommet mellom november 1940 og mai 1941 inngikk moderselskapet Nordag en rekke avtaler med ulike entrepenørselskaper. Et av disse var Mineralölbau-Gesellschaft AG. Dette selskapet innledet og hadde ansvaret for anleggsarbeidet. Lettmetallprogrammet i Norge både drift av eksisterende og nybygging av vannkraftverk og fabrikker. Det betydde nødvendigvis ikke at A/S Nordag overtok eierskapet i de norske selskapene. Koppenberg lot gjerne ledelsen i selskapene sitte. Det var Norsk aluminium kontor og Treuhänder und Vermögenverwalter som forvaltet den norske aluminiumsindustrien.[2] Koppenberg forespeilet seg en økning i norsk aluminiumsindustri. Produksjonen skulle heves fra 35 000 tonn til 150 000 tonn. Til dette formålet måtte tyskerne bygge ut fem kraftverker med kapasitet på 520 000 kilowatt. Aluminiumoksidproduksjonen skulle omfatte 310 000 tonn. Byggetiden ble anslått til knappe to år, og prosjektet i sin helhet ville koste 300 -400 millioner riksmark.[2] Utbyggingsprogrammet ble delt inn i to trinn. Første trinn besto av et straksprogramm som skisserte en rask utbygging av Glomfjord, Sauda, Årdal, Herøya og Eitrheim. I andre trinn skulle Ulvik, Eitrheim og Aura utbygges. Allerede i desember 1941 ble lettmetallplanen nedskalert. Ytterligere kutt kom i 1942.

Skjebneåret 1942[rediger | rediger kilde]

I 1942 var det klart at lettmetallprosjektet lå etter skjema. I Reichskommissariatet (Reichskommissariat) og Nasjonal Samling begynte ledende byråkrater å bekymre seg for lettmetallprosjektet. I løpet av våren 1942 kom A/S Nordag under granskning etter mange bekymringsmeldinger om selskapets drift. Et brev fra NS-medlem Hans Skarphagen spilte en sentral rolle og ble overlevert til generalfeltmarskalk Erhard Milch og rustningsminister Albert Speer i Berlin. Brevet skildret en rekke kritikkverdige forhold i A/S Nordag. Høsten 1942 ble Koppenberg fratatt fullmakten til lettmetallprosjektet. Juristutdannede Dr Ludger Westrick fra Vereinigte Aluminiumswerke (VAW) overtok ledelsen i A/S Nordag. Han innledet sin virketid med å skifte ut en rekke av lederne i A/S Nordag, som ble erstattet av fagfolk fra VAW. Westrick utarbeidet en ny plan for lettmetallprosjektet i Norge, som primært fokuserte på Sauda og Årdal. Trinn to omfattet Eitrheim, Tysse 2 og Sauda 3 og 4. Disse skulle kun fullføres så fremt til at de ikke belastet trinn 1. Planen ble godkjent i Berlin 23. november 1942. Fagfolkene til Westrick klarte heller ikke å gjenreise dynamikken i prosjektet. I 1943 ble Westrick-planen gjenstand for revisjon. Eitrheim skulle avvikles og planen for Årdal og Sauda nedskaleres.

Nedskaleringer og tvangsarbeid 1942–1944[rediger | rediger kilde]

Den første nedskaleringen av prosjektet ble vedtatt allerede i desember 1941. Karl Krauch fra Wehrwirtschaftsstab bestemte seg for å legge deler av prosjektet til Europa. Sommeren 1942 utviklet seg til en krise for selskapet og det med forelagt flere radikale nedskjæringsforslag. Høsten 1942 ble Koppenberg avskjediget og erstattet av Ludger Westrick fra Vereinigte Aluminium Werke (VAW). Han foreslo en nedskalering, men gikk også inn for en viss utvidelse av lettmetallprosjektet. Våren 1943 ankom de første tvangsarbeiderne Nordags anleggsplasser i Årdal og Sauda. Det dreide seg om østarbeidere og franskmenn. Tvangsarbeiderne økte sterkt i antall utover sommeren. Mange av de norske underentreprenørene hadde tvangsarbeidere i arbeidsstokken.

Avvikling og norsk overtakelse 1945[rediger | rediger kilde]

Norske myndigheter tok over i mai 1945. Ingeniør Thorbjørn Skjensvold fikk i oppdrag av Handelsdepartementet å sikre og skaffe en oversikt over A/S Nordags verdier. Han utarbeidet en rapport om selskapet og om mulighetene for å ferdigstille enkelte deler av prosjektet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bohn, 2000:s. 395.
  2. ^ a b Lervold, 2010: s. 20

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bohn, Robert: Reichskommissariat Norwegen, Nationalsozialistische Neuordnung und Kriegswirtschaft. R.Oldenbourg Verlag München 2000.
  • Lervold, Anders: A/S Nordag 1941-1945 – Finansiering, byggevirksomhet og tvangsarbeid. Masteroppgave i historie NTNU Trondheim våren 2010.
  • Milward, Alan: The Fascist Economy in Norway. Claredon Press.Oxford 1972.
  • Petrick, Fritz: Der Leictmetallausbau Norwegen, Eine Studie zur Expansions- und Okkupationspolitik in Nordeuropa. P.Lang Verlag.Frankfurt 1992.
  • Ødegaard, Øyvind: Kampen om vannkraften. Hovedoppgave Universitetet i Oslo 1992.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]