5 hvorfor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

5 hvorfor er en iterativ teknikk som brukes til å utforske effekt og årsak som ligger til grunn for et bestemt problem.[1] Hovedmålet med teknikken er å finne rotårsaken til en feil eller et problem ved å gjenta spørsmålet «Hvorfor?» fem ganger; teknikken går ut på at de fem spørsmålene skal utgjøre en kjedet spørsmålsrekke. Svaret på det femte «hvorfor?» bør avsløre årsaken til problemet.[2]

Teknikken ble beskrevet av Taiichi Ohno ved Toyota Motor Corporation. Andre i og utenfor Toyota har kritisert teknikken for å være for lettvint og enkel som verktøy for rotårsaksanalyse.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

For å illustrere hvordan teknikken kan brukes til å identifisere årsaken til et problem, kan man ta som utgangspunkt at man har et kjøretøy som ikke vil starte. Da kan man stille opp følgende fem spørsmål og svar:

  1. Hvorfor? - Batteriet er dødt.
  2. Hvorfor? - Dynamoen fungerer ikke.
  3. Hvorfor? - Dynamobeltet er ødelagt.
  4. Hvorfor? - Dynamobeltet var langt utover sin levetid og hadde ikke blitt byttet.
  5. Hvorfor? - Kjøretøyet ble ikke vedlikeholdt i henhold til anbefalte serviceintervall. (En rotårsak)

Spørsmålet i dette eksemplet kunne blitt tatt videre til en sjette, syvende eller flere ganger, men fem gjentakelser kan ofte være tilstrekkelig for å komme til en rotårsak.[3] Nøkkelen med teknikken er å oppmuntre feilsøkeren til å unngå antagelser og logiske bristninger, og i stedet gå opp kjeden av kausalitet i direkte inkrement fra effekt, via eventuelle abstraksjonsnivå og til en rotårsak som ha en viss kobling til det opprinnelige problemet. I dette eksempelet tydet det femte svaret på en dårlig prosess eller noe man faktisk kan forbedre, hvilket indikerer at man har nådd problemets rotnivå.

Det siste svaret peker på en prosess, hvilket noe av det viktigste med 5 hvorfor-metoden: Den virkelige rotårsaken bør peke mot en prosess som ikke fungerer bra eller ikke eksisterer.[4] Utrente fasilitatorer vil ofte bli servert klassiske svar som peker mot «ikke nok tid», «ikke nok investeringer» eller «ikke nok ressurser». Disse svarene kan være sanne, men er utenfor vår kontroll. I stedet for å spørre «hvorfor» kan man derfor spørre «hvorfor feilet prosessen?».

Historie[rediger | rediger kilde]

Teknikken ble opprinnelig utviklet av Sakichi Toyoda og brukt i Toyota Motor Corporation under utvikling av produksjonsmetodene. Det er en viktig del i Toyota sin opplæring i problemløsing. Arkitekten Taiichi Ohno ved Toyota Production System har beskrevet metoden som grunnlaget for Toyota sin vitenskapelige tilnærming, og at den tydeliggjør både problemets natur og løsning.[2][5] Verktøyet har også vid bruk utenfor Toyota, og brukes i kaizen, strømlinjeformet produksjon (lean) og Six Sigma. Metoden ble opprinnelig utviklet for å forstå hvorfor nye produktfunksjoner eller produksjonsmetoder var nødvendige, og ble altså ikke opprinnelig utviklet for analyse av rotårsaker.

I andre selskaper opptrer teknikken i andre former. I det brasilianske selskapet Semco under Ricardo Semler har det blitt praktisert «3 hvorfor», og teknikken har også blitt brukt til målsetting og beslutningstaking.[6]

Varianter[rediger | rediger kilde]

Hovedsakelig brukes to teknikker for å utføre en 5 hvorfor-analyse,[7] enten fiskebeindiagram (Ishikawa) eller et tabellformat.

Disse verktøyene gjør det mulig å forgrene analysen slik at man kan finne flere rotårsaker.[8]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Det har blitt hevdet at «5 hvorfor» er et dårlig verktøy for analyse av rotårsaker. Teruyuki Minoura, tidligere administrerende direktør for globale innkjøp for Toyota, kritiserte det som et for lettvint verktøy for å analysere rotårsaker til dybden som trengs for å sikre at de blir rettet.[9] Noen av hovedpunktene i kritikken mot teknikken kan sammenfattes slik:

  • Det er en tendens til at de som undersøker stopper ved symptomene, i stedet for å gå videre til dypere rotårsaker.
  • Den som anvender teknikken, vil ikke kunne komme videre mot en årsak enn det som vedkommendes nåværende kunnskapsnivå tillater, det vil si at undersøkeren ikke kan finne årsaker som ikke allerede er kjent.
  • Teknikken gir ikke noen støtte som kan hjelpe undersøkeren med å finne riktig svar på spørsmålene.
  • Resultatene vil ikke være identiske fra gang til gang; forskjellige personer vil derfor finne forskjellige årsaker til det samme problemet ved hjelp av denne teknikken.
  • Det er en tendens til å isolere én enkeltårsak, mens hvert spørsmål er egnet til å identifisere mange forskjellige rotårsaker.

Videre har professor i medisin Alan J. Card hevdet at «de 5 hvorfor» er et dårlig analyseverktøy, og foreslått at det burde forkastes helt.[10] Han begrunnet det med at:

  • Det femte hvorfor tillegges en kunstig dybde, mens det i realiteten er lite sannsynlig at nettopp det femte spørsmålet skal korrelere med rotårsaken.
  • De fem hvorforene er basert på en misforstått gjenbruk av en strategi som ble utviklet for å forstå hvorfor nye funksjoner burde legges til i produkter, ikke som en metodikk for å analysere rotårsaker.

For å unngå disse problemene foreslo Card å gå bort fra de fem hvorforene, og i stedet bruke andre verktøy for rotårsaksanalyse, som for eksempel fiskebeindiagram.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olivier D., Serrat (februar 2009). The Five Whys Technique. Asian Development Bank. Besøkt 5. september 2019. 
  2. ^ a b Ohno, Taiichi. Toyota production system: beyond large-scale production. Portland, OR: Productivity Press. ISBN 0-915299-14-3. 
  3. ^ Serrat, Olivier. «The Five Whys Technique». Knowledge Solutions. ISBN 978-981-10-0982-2. doi:10.1007/978-981-10-0983-9_32. 
  4. ^ Fantin, Ivan. Applied Problem Solving. Method, Applications, Root Causes, Countermeasures, Poka-Yoke and A3. ISBN 978-1499122282. 
  5. ^ Ohno, Taiichi. «"Ask 'why' five times about every matter."». Arkivert fra originalen 27. november 2022. Besøkt 5. september 2019. 
  6. ^ Semler, Ricardo (2004). The Seven-Day Weekend. Penguin. ISBN 9781101216200. «Ask why. Ask it all the time, ask it any day, and always ask it three times in a row.» 
  7. ^ Bulsuk, Karn. «An Introduction to 5-why». Besøkt 5. september 2019. 
  8. ^ Bulsuk, Karn. «5-whys Analysis using an Excel Spreadsheet Table». Besøkt 5. september 2019. 
  9. ^ «The "Thinking" Production System: TPS as a winning strategy for developing people in the global manufacturing environment» (PDF). Public Affairs Division, Toyota Motor Corporation. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2020. Besøkt 5. september 2019. 
  10. ^ a b Card, Alan J. (August 2017). «The problem with '5 whys'». 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=5_hvorfor&oldid=24274296»