Hvorfor-fordi-analyse

Hvorfor-fordi-analyse er en metode for analyse av ulykker ved hjelp av grafteori.^[1] Den er uavhengig av anvendelsesområde, og har blitt brukt til å analysere blant annet fly-, jernbane-, marine- og datarelaterte ulykker og hendelser. Analysemetoden brukes hovedsakelig i etterkant av at en ulykke faktisk har skjedd (a posteriori), og tilstrever å sikre objektivitet, falsifisering og reproduserbarhet av resultater.

Resultatet av analysen er en hvorfor-fordi-graf, en type årsaksnotasjon som brukes til å representere gjensidige avhengigheter innenfor et system. Den viser kausalstruktur mellom faktorer i en ulykke, og er en rettet asyklisk graf hvor nodene i grafen er faktorer. Rettede kanter angir årsak-effekt-relasjoner mellom faktorene.

Metoden i detalj[rediger | rediger kilde]

Man starter med spørsmålet "Hva er ulykken (eller ulykkene) i spørsmålet?". I de fleste tilfeller er dette lett å definere. Deretter kommer en iterativ prosess for å bestemme årsaker. Når årsakene til ulykken har blitt identifiserte blir formelle tester brukt på alle mulige årsak-effekt-relasjoner. Denne prosessen gjentas for de nye årsakene man finner inntil man oppnår et tilfredsstillende resultat.

Ved hver node (faktor) må hver medvirkende årsak (relaterte faktor) ha vært nødvendig for å forårsake ulykken, og summen av årsaker må ha vært tilstrekkelig for å gjøre det.

Formelle tester[rediger | rediger kilde]

Den kontrafaktiske testen (KF) kan føres tilbake til filosofen David Lewis sin formelle notasjon av kausalitet og det kontrafaktiske. Testen stiller følgende spørsmål: "Hvis årsaken ikke hadde vært der, kunne effekten ha skjedd?". Testen beviser eller motbeviser om en årsak er en nødvendig kausal faktor for en effekt. Bare hvis det er nødvendig for årsaken som det spørres om bidrar det klart til effekten.

Den kausale tilstrekkelighetstesten (KTT) stiller spørsmålet: "Vil en effekt alltid skje hvis alle tilskrevne årsaker skjer?". Denne testen har som mål å avgjøre om en rekke årsaker er tilstrekkelige for at en effekt skal skje. Således kan fraværende årsaker identifiseres.

Hvis og bare hvis den kontrafaktiske testen er positiv, og den kausale tilstrekkelighetstesten er positiv for alle mengder årsaker til sine effekter , så er hvorfor-fordi-grafen rett. Med andre ord:

Hver årsak må være nødvendig (KF), og årsakenes totalitet må være tilstrekkelig (KTT)
Da må totaliteten av årsaker være tilstrekkelige (KTT), og ingenting er overflødig (KT, hver årsak er nødvendig)