De store h-ene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amerikansk plakat lage under andre verdenskrig basert på spørreord

De store h-ene[1] er en sjekkliste som brukes i journalistikk for å sikre at det første avsnittet (ingressen) inneholder alle de viktigste poengene i en historie. Allerede i 1913 ble journalister lært opp til at ingressen skulle svare på disse spørsmålene:[2]

  • Hvem?
  • Hva?
  • Hvortid (eller når)?
  • Hvor?
  • Hvorfor?, og
  • Hvordan?

I nyere tid blir journaliststudenter fremdeles lært at disse er de seks fundamentale spørsmålene for nyhetsformidling.[3] Reportere bruker også de store h-ene for å styre undersøkelser og intervjuer, og for å stille viktige etiske spørsmål som for eksempel "Hvordan vet du det?"[4]

Andre navn[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange andre navn på denne sjekklisten. Noen eksempler er de gode hjelperne,[5][6] journalistens seks hjelpeord[7] og de seks klassiske journalistspørsmålene.[8]

Bruk utenfor journalistikk[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia utenom Skottland brukes de store h-ene i grunnskolen for barn i alderen 7 til 14 år.[9] I Norge brukes en variant med 7 h-er i spesialpedagogikk.[10][11]

Historie[rediger | rediger kilde]

Ifølge filologiprofessor Inoslav Bešker ved Universitetet i Split i Kroatia stammer de store h-ene fra antikkens Hellas som et verktøy for å kommunisere fortellinger tydelig.[12]

Det har vært en standard metode for å formulere eller analysere retoriske spørsmål siden antikken.[13]

quis=persona; quid=factum; cur=causa; ubi=locus; quando=tempus; quemadmodum = modus; quib/adminiculis=facultas
quis=person; quid=factum; cur=causa; ubi=locus; quando=tempus; quemadmodum = modus; quib/adminiculis=facultas

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kommunikasjons- og informasjonsflyten mellom journalisten og operasjonslederen i en pågående uønsket hendelse/ krise - Masteroppgave i Risikostyring og sikkerhetsledelse Vår 2020 Henriette Schütz» (PDF). 
  2. ^ Bleyer, Willard Grosvenor. «IV. Structure and Style in News Stories». Newspaper Writing and Editing (engelsk). Cambridge, Massachusetts: Houghton Mifflin. s. 66. Besøkt 28. januar 2024. 
  3. ^ «Writing Leads | NMU Writing Center». Besøkt 29. januar 2024. 
  4. ^ «The 5 W’s (and How) of writing for the web». Besøkt 29. januar 2024. 
  5. ^ «Journalistisk arbeidsprosess». www.mediebedriftene.no (norsk). Besøkt 15. februar 2024. 
  6. ^ «Intervjuteknikk - Et arbeidshefte om journalistikk, språk og skriveglede (bokmål), side 14» (PDF). 
  7. ^ «Den journalistiske arbeidsprosessen - Medie- og informasjonskunnskap 1 - NDLA». ndla.no (norsk). Besøkt 15. februar 2024. 
  8. ^ «Gode råd i en intervjusituasjon - Norsk Sau og Geit» (PDF). 
  9. ^ «The Five Ws of Drama». Times Educational Supplement. Besøkt 10. mars 2011. 
  10. ^ «Forutsigbarhet og struktur». www.statped.no. Besøkt 15. februar 2024. 
  11. ^ «Pedagogiske verktøy | statped.no». www.statped.no. Besøkt 15. februar 2024. 
  12. ^ Bešker, Inoslav (2. mars 2009). «The Roots of the 5 Ws». 
  13. ^ For more general discussion of the theory of circumstances, see e.g. Rita Copeland, Rhetoric, Hermeneutics, and Translation in the Middle Ages: Academic Traditions and Vernacular Texts, 1995. ISBN 0-521-48365-4, p. 66ff, as well as Robertson