56 Old Church Street

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 51°29′07″N 0°10′21″V

56 Old Chuch Street, foto fra rundt år 1900

56 Old Church Street, også kjent som The Old Rectory, er en eiendom i Chelsea, sentrum av London. Bygningen er vernet, og er siden 2001 eiet av den norskfødte forretningsmannen John Fredriksen.

Huset og hagen[rediger | rediger kilde]

56 Old Church Street (2016)

Dagens hus ble i hovedsak bygget rundt 1725, tidlig Georgiansk tid, mens tomten ble gitt av markien av Winchester i 1566.[1] Hagen i The Old Rectory er om lag én hektar (to acre), den største private haven i London, etter Buckingham Palace.[2][3]

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

56 Old Church Street (i senter) på et kart fra 1868 av Ordnance Survey.

Huset var tidligere bosted for rektor i Chelsea menighetskirke, Chelsea Old Church (bygget 1157), inntil den større St Luke's Church ble innviet i 1824. Rektor i den perioden (1805-1824) var George Valerian Wellesley, bror av Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington.[2][4] Slaget ved Waterloo i 1815 ble planlagt i haven.[5]

Andre kjente rektorer er Charles Kingsley senior (rektor fra 1836 til 1860), far til forfatteren Charles Kingsley, og Gerald Blunt, far til Chelsea histokeren Reginald Blunt.[2][4]

Fra 1824 til 1830 var Henry Blunt assistent for George Wellesley, og ble deretter første rektor for Trinity Church i Sloane Street. Han sa deretter nei til stillingen som rektor ved St Luke, som han ble tilbudt av Lord Cadogan.[6]

1900-tallet og nåtiden[rediger | rediger kilde]

I 1990 ble eiendommen kjøpt av den greske skipsrederen Theodore Angelopoulos, og var i mange år ansett som Londons største og dyreste private eiendom.[7] I 1994 begynte en oppussing som strakk seg over tre år. Den ble foretatt av de Sørafrikanske eiendomsutviklerne Anthony Collett og David Champion, med midler fra den japanske forretningsmannen Norikazu Nemoto, alle tre var direktører i Toyoko Metropolitan Company (TMC).[3] To store sidefløyer ble lagt til bygningen, med ti store soverom og en stor ballsal.[8] Eiendommen ble forsøkt solgt for rundt £35 millioner, og de utviklet også eiendommen ved siden av 56 Old Church Street.[3] I februar 1995 ble eiendomment solgt for £22 million til «en gresk familie for å brukes som deres primære bosted», den dyreste eiendomshandel i Storbritannia det året.[9] Bygningen hadde «en safe på størrelse med en gjennomsnittlig stue.»[9]

I 2001 ble eiendommen kjøpt av den norske forretningsmannen John Fredriksen, prisen var rundt £38-40 millioner.[5][8][10] I 2004 ble det meldt i The Evening Standard at Roman Abramovich hadde tilbudt først £90 og deretter £100 millioner for huset på 2800 kvadratmeter (30 000 kvadratfot), selv om det var uklart om huset faktisk var til salgs.[8] I 2012 anslo avisen The Washington Post at eiendommen var verdt US$172 millioner.[10] I 2015 inkluderte tidsskriftet The Tatler the Old Rectory i i sin liste over «beste private ballrom».[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Rectory - British History Online». Besøkt 14. mars 2018. 
  2. ^ a b c «Chelsea Walk - Old Church Street». Besøkt 14. mars 2018. 
  3. ^ a b c «Property: In the hands of modern masters: Collett and Champion houses». 19. februar 1994. Besøkt 14. mars 2018. 
  4. ^ a b «St Luke's - St Lukes and Christ Church». Besøkt 14. mars 2018. 
  5. ^ a b Chazan, Guy. «Billionaire Cashes In On Offshore Oil Rush». Besøkt 14. mars 2018. 
  6. ^ «Blunt, Henry (1794–1843), Church of England clergyman and writer - Oxford Dictionary of National Biography». Besøkt 14. mars 2018. 
  7. ^ Kollewe, Julia; Neate, Rupert (1. juni 2012). «London property offers stable investment for wealthy Europeans». Besøkt 14. mars 2018. 
  8. ^ a b c «Chelsea chief eyes £100m house». Besøkt 14. mars 2018. 
  9. ^ a b «A place on Millionaires' Row». 23. desember 1995. Besøkt 14. mars 2018. 
  10. ^ a b Robinson, Edward; Bockmann, Michelle Wiese (22. september 2012). «Shipping magnate John Fredriksen sticks to his ‘gut feeling’: Invest». Besøkt 14. mars 2018 – via www.washingtonpost.com. 
  11. ^ «The best private ballrooms». Besøkt 14. mars 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]