11. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 19. mai 2010. Med sine 264 kilometer var etappen den lengste i årets Giro og det skulle vise seg å bli en av de mest utrolige etappene i Giro d'Italias historie. Etter 20 kilometer lot hovedfeltet 56 ryttere gå i brudd, blant disse sterke etapperyttere som Carlos Sastre, David Arroyo, Bradley Wiggins og lederen av ungdomskonkurransen Richie Porte. Hverken Liquigas eller Astana tok initiativ til å kjøre inn bruddet som på det meste hadde en ledelse på 17 minutter og 50 sekunder, en enorm ledelse å gi fra seg til en så stor utbrytergruppe. Storkanoner som Aleksandr Vinokurov, Ivan Basso og Cadel Evans satt låst i gruppen bak bruddet, og da Astana endelig innså alvoret og satte opp tempoet måtte flere ryttere slippe, noe som førte til at utbrytergruppen bestod av flere ryttere enn gruppen med den rosa ledertrøyen. Caisse d'Epargne, Team Sky, Saxo Bank og Cervélo hadde flere ryttere i bruddet og sammen sørget de for å holde et så høyt tempo at gruppen bak fikk store problemer med å redusere forspranget frem. Til slutt ble situasjonen så desperat i bakre gruppe at kapteinene Ivan Basso, Aleksandr Vinokurov, Damiano Cunego og Stefano Garzelli måtte legge seg fremst i feltet for å prøve å hente inn verdifulle minutter og sekunder på konkurrentene i front.
Inn mot mål prøvde Linus Gerdeman å rykke i fra, men han stivnet i den siste stigningen og Jevgenij Petrov så sitt snitt til å tråkke seg opp til og forbi tyskeren og til slutt sikre Katjusja deres første etappeseier i året Giro. Rytterne som lå først i sammendraget før etappen kom i mål 12 minutter og 45 sekunder etter Petrov, noe som førte til en helt ny sammenlagtliste. Av de rytterne som la på topp 10 før etappen var kun Richie Porte igjen. Unggutten kunne ikle seg den rosa trøya i tillegg til den hvite ungdomstrøya. Både Wiggins og Sastre passerte sine argeste konkurrenter i sammendraget og meldte seg på igjen i kampen om sammenlagtseieren i Giroen.[1]
Tyler Farrar satt i en gruppe med 41 ryttere som kom i mål rundt 7 minutter over tidsgrensen. Disse fikk fortsette rittet, men måtte akseptere å bli trukket poeng i poengkonkurransen i henhold til UCIs nye regler. Farrar mistet 25 poeng, men beholdt den røde trøyen, 7 poeng foran Cadel Evans.[2]
Lucera
Etappevinner
Jevgenij Petrov (KAT)
Carlos Sastre (CTT)
Bradley Wiggins (SKY)
Gabriel Rasch (CTT)
Ledertrøye
Richie Porte (SAX)
Robert Kiserlovski (LIQ)
Poengtrøye
Tyler Farrar (GRM)
Jérôme Pineau (QST)
Klatretrøye
Chris Anker Sørensen (SAX)
Ungdomstrøye
Omega Pharma-Lotto
Jeff Louder (BMC) brøt.
Mauro Santambrogio (BMC) brøt.
René Mandri (ALM) brøt.
Valentin Iglinskij (AST) brøt.
Martin Pedersen (FOT) brøt.
Adam Blythe (OLO) brøt.
Adam Hansen (THR) brøt.
Thomas Rohregger (MRM) brøt.
