Øyvind Torvund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øyvind Torvund
Født1976[1]Rediger på Wikidata
Porsgrunn
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSpellemannprisen i samtidsmusikk (2019) (sammen med: BIT20 Ensemble, Trond Madsen, Kjetil Møster, Jørgen Træen)

Øyvind Torvund (født 1976 i Porsgrunn) er en norsk komponist. Han har nordisk grunnfag fra Høgskolen i Stavanger, og studerte komposisjon ved Norges musikkhøgskole og Universität der Künste Berlin.

Ved siden av sitt virke som komponist, har Torvund vært aktiv som gitarist innen rock og improvisasjonsmusikk.[2]

Ofte er det en slags paradoksal sammenblanding av elementer som er grunnlaget for musikken hans: melodiske temaer i møte med konseptuelle idéer, akustisk kammermusikk og lyder frambragt av lo-fi-elektronikk og hjemmelagde strengeinstrumenter. Mange av stykkene hans sirkler rundt idéen om en arkaisk musikk, og det naivt idylliske og opprinnelige. For eksempel er lyd fra naturen et viktig element i flere av Torvunds verker.[trenger referanse] I «Wolf Studies» spiller musikerne sammen med et feltopptak av ulver, og i «Forest Construction» (2012) består det musikalske materialet av imitasjoner av dyrelyder og et feltopptak av musikere som spiller i skogen kombineres med livespilling.[3] Torvund har vært opptatt av å bruke ulike innfallsvinkler til det å komponere musikk, og flere av hans verker åpner for bruk av improvisasjon.[trenger referanse]

Torvund var huskomponist for Oslo Sinfonietta i perioden 2003-04. Han har skrevet verk for ensembler som ensemble Ascolta, Ensemble Zwischentöne, Trondheim Symfoniorkester, Plus Minus ensemble og Yarn/Wire.

Musikken hans har blitt framført på Donaueschinger Musiktage, Maerz Musik, Ultraschall, Issue Project Room NY, Ultima, Transit, Huddersfield Contemporary Music Festival, Other Minds Festival og i Darmstadt Ferienkurse.[4]

Torvund har også hatt flere viktige verv i det norske musikklivet.[trenger referanse] Han var redaktør for Parergon, tidsskrift for ny musikk, fra 2001 til 2002, kunstnerisk leder for samtidsmusikkfestivalen Music Factory i Bergen, medansvarlig for programmet til samtidsmusikkfestivalen Borealis (2004-08) og kunstnerisk leder for foreningen nyMusikk fra 2009 til 2012.[5]

I perioden 2007 til 2009 var Øyvind Torvund del av INTRO komponistprogrammet til MIC Norsk musikkinformasjon og Rikskonsertene. I 2012 mottok han Arne Nordheims komponistpris, og i 2013 mottok han Deutscher Akademischer Austauschdienst-stipendet fra Der Berliner Künstlerprogramm.[6]

I september 2017 ble Torvund tildelt Edvard-prisen i kategorien Samtid for verket Sweet Pieces, som ble bestilt av nyMusikk til Only Connect-festivalen i 2016.[7][8] Sammen med BIT20 Ensemble, Trond Madsen, Kjetil Møster og Jørgen Træen vant han Spellemannprisen 2019 i klassen samtid for The Exotica Album.[9]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Verkliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Orkesterverk[rediger | rediger kilde]

  • Archaic Jam for orchestra with electronics (2017)
  • Sweet Pieces (2016)
  • Idyllic Scenes (2015)
  • How Sound Travels (2006)

Kammerverk[rediger | rediger kilde]

  • Wolf Studies (2006/2014)
  • Untitled School/Mud Jam/Campfire Tunes (2014)
  • Plastic Waves (2013)
  • Willibald Motor Landscape (2012)
  • Neon Forest Space (2009

Sinfonietta[rediger | rediger kilde]

Forest Construction (2012)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ oppført som Oyvind Torvund, www.muziekweb.nl[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2008022910485626845044
  3. ^ http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/nyheter/?aid=2464
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2016. Besøkt 23. september 2016. 
  5. ^ «nyMusikks historie». nyMusikk. Besøkt 26. oktober 2018. 
  6. ^ http://www.grappa.no/no/artist/oyvind-torvund/
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. oktober 2017. Besøkt 10. oktober 2017. 
  8. ^ «EDVARD-pris til Øyvind Torvund for «Sweet Pieces»». nyMusikk. Besøkt 26. oktober 2018. 
  9. ^ «Spellemannvinnere». nrk.no. 1. mai 2020. Besøkt 2. mai 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]