Hopp til innhold

Storåna (Hjelmeland)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Årdalselva (Rogaland)»)
Storåna
Årdalselva
Årdal med nedre del av Storåna til venstre
LandNorges flagg Norge
FylkeRogaland
KommuneHjelmeland
Lengde53,5 km[1]
Nedbørfelt521,53 km²[1]
Middelvannføring45,9 /s[1]
StartStorsteinheia
  – Høyde1 189 moh.
  – Koord.   59°16′28″N 6°51′01″Ø
MunningÅrdalsfjorden
  – Koord.   59°08′38″N 6°10′12″Ø
Sideelver
  – HøyreBjørg, Storhilleråna, Krymleåna
  – VenstreUllestadåna, Lyngsåna, Gråfolåna
Kart
Storåna
59°09′00″N 6°11′00″Ø

Storåna (også kalt Årdalselva) er ei elv i Hjelmeland kommune i Rogaland. Den er hovedelva i Årdalsvassdraget og er 53,5 km lang.[1] Nedbørfeltet er på 521,53 km² og middelvannføringen ved munningen er 45,9 m³/s.[1]

Elvas løp

[rediger | rediger kilde]

Elva har utspring fra et lite tjern på Storsteinheia, lengst vest i Bykle kommune i Agder. Den renner derfra mot sørvest ned mot Kvilldal, øverst i Storådalen. Etter Kvilldalsgjuvet kommer Krymleåna inn fra nord. Gjennom den relativt åpne Storådalen renner elva med lite fall over den flate og myrlendte dalbunnen, før den renner ut i det regulerte Nilsebuvatnet, hvor sideelvene Gråfolåna og Storhilleråna også munner ut. Deretter følger Breiavatnet, hvor mesteparten av vannføringen nå blir ledet over til Lysebotn kraftverk. Etter Breiavatnet snur elva mot vest gjennom den svært trange Musdalen ned mot Viglesdalsvatnet, hvor dalføret ligger under skoggrensa. Nedenfor Hiavatnet danner elva flere fosser, som Granefossane, Hiafossen og Sendingfossen. Etter samløpet med Lyngsåna blir dalen bredere og elva roligere, og landskapet domineres av jordbruksområder. Her møter den også de siste sideelvene, først Ullestadåna fra sør, og til slutt den korte men vannrike elva Bjørg fra Øvre Tysdalsvatnet. Elva munner ut innerst i Årdalsfjorden ved bygda Årdal.

Årdalsvassdraget

[rediger | rediger kilde]

Dette er en liste over elvene som inngår i vassdraget. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.

Vannkraft

[rediger | rediger kilde]

Årdalsvassdraget har store kraftressurser som i stor utstrekning er utbygget. Fra Breiavatnet er hovedelva overført til Lyngsvatnet i sideelva Lyngsåna, og derfra videre til Lysebotn kraftverk ved Lysefjorden. Fallet mellom Nilsebuvatnet og Breiavatnet er utbygget i Breiava kraftverk. De øverste delene av Tusso og Helgalandsåna ble overført til Kvilldal kraftverk i forbindelse med utbyggingen av Ulla-Førreverkene på 1970- og 80-tallet, samtidig som Krymleåna ble overført til Blåsjø. Deler av Tussos nedbørfelt er også overført til Nilsebuvatnet. Ullestadåna er den eneste av sideelvene som foreløpig ikke er utbygget, men flere prosjekter er under planlegging eller konsesjonsbehandling.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 28. mai 2015