Åpen liste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Valg med åpen liste er en variant av listevalg der velgere kan endre på rekkefølgen på stemmeseddelen. Alternativet er lukket liste, der bare de politiske partiene og deres aktive medlemmer har mulighet til å påvirke kandidatenes prioritering. Det finnes flere varianter av åpne lister, og de kan variere fra relativt lukkede lister der en kandidat må ha et viss antall stemmer (eller strykninger) for å bli valgt blant kandidatene på listen, til helt åpne lister der rekkefølgen på kandidatene fritt kan endres av velgerne. Ved bruk av frie lister kan også navn fra andre partier inkluderes på stemmeseddelen.

Forholdstallsvalg med åpen liste er utbredt i Europa[1] og brukes blant annet i alle de nordiske landene. Bruk av åpne lister i praksis varierer, og i Finland skriver man et tresifret nummer ved kandidatene, mens i Italia skriver man navnet på ens ønskede kandidater i blanke felt under partinavnet.

Bruk i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge brukes åpne lister til politiske valg, men reglene og graden av åpenhet er forskjellige ved stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg.[2]

  • Ved stortingsvalg er listen i realiteten lukket, og endringer må gjøres av minst 50% av velgerne [2] for å ha innflytelse på hvem som blir valgt.
  • Ved fylkestingsvalg er listen også relativt lukket, og bare dersom minst 8% gir en personstemme til en kandidat, endres rekkefølgen på listen.[2]
  • Ved kommunevalg er listen delvis åpen. Velgerne kan gi personstemmer til kandidatene på listene og til kandidater fra andre lister, såkalte slengere. Antallet mandater til hver liste følger antallet stemmer til listen, men hver slenger overfører en viss andel stemmer fra listen til den listen som får slengeren.[2] Når antall mandater er fordelt på partiene er det antallet personstemmer, dvs. summen av personstemmer på listen, slengere og ev. stemmetillegg, som bestemmer rekkefølgen på kandidatene. Partiene kan gi et stemmetillegg til et visst antall av sine kandidater bestemt av størrelsen på kommunestyret. Stemmetillegget tilsvarer 25% av listestemmene og det er sjelden mulig for kandidater som ikke har fått stemmetillegg å gå forbi de som har fått stemmetillegg. Dermed har partiene relativt stor grad av kontroll med hvem som blir valgt.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]