Hopp til innhold

Åke Jensen

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åke Jensen
Født23. sep. 1915Rediger på Wikidata
Fredrikstad
Død4. apr. 2008Rediger på Wikidata (92 år)
Fredrikstad
BeskjeftigelseMotstandskjemper, offiser, forfatter, lærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Gymnaslærer
  • XU Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avXU

Åke Fridtjof Jensen (1915–2008) var en norsk motstandsmann, offiser og forfatter. Han spilte en betydelig rolle i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og hadde en lang og innholdsrik militær karriere etter krigen. Jensen var også en forfatter med fokus på norsk militærhistorie.

Tidlig liv og utdanning[rediger | rediger kilde]

Jensen ble født 23. september 1915 på gamle Betesda sykehus i Fredrikstad. Han vokste opp på Guldbergsiden i Fredrikstad, men familien flyttet senere til Stavanger. Der fortsatte han sin utdannelse ved Kongsgård skole, hvor han fullførte examen artium. Oppveksten hans var preget av et antinazistisk miljø, med en far som var engasjert i Arbeiderpartiet og deltok aktivt i politiske diskusjoner om situasjonen i Europa.[1][2][3]

Sivil karriere[rediger | rediger kilde]

Jensen fullførte sin utdannelse som filolog og begynte å arbeide som gymnasielærer ved Stavanger Katedralskole i 1938. Hans akademiske karriere ble avbrutt av den tyske invasjonen av Norge i april 1940, som førte ham inn i motstandsarbeidet.[4]

Motstandsarbeid under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Tidlig engasjement[rediger | rediger kilde]

Etter den tyske okkupasjonen av Norge, engasjerte Åke Fridtjof Jensen seg raskt i motstandsbevegelsen. Som medlem av etterretningsorganisasjonen XU, etablerte han et etterretningsnettverk i Rogaland (distrikt 19) fra 1940 til 1942. Hans posisjon som lærer ved Stavanger Katedralskole ga ham verdifulle kontakter i arbeiderbevegelsen, som han utnyttet til å etablere et nettverk basert på et cellesystem for å redusere risikoen for opprulling av hele gruppen.[4][1][2]

Illegale avisen "Frihet"[rediger | rediger kilde]

Jensen ble også involvert i arbeidet med den illegale avisen "Frihet", hvor han, sammen med Kristian Storsteen, bidro til å skrive og distribuere materiale som styrket motstandsbevegelsen. Avisen spilte en viktig rolle i å holde moralen oppe blant befolkningen og spre informasjon om motstandsarbeidet.[5][6]

Smugling av flyktninger og skjulesteder[rediger | rediger kilde]

Jensen var dypt involvert i å hjelpe flyktninger å unnslippe til Sverige og England. Han var en sentral aktør i organiseringen av flere vellykkede fluktforsøk, inkludert den dramatiske redningen av de østerrikske kommunistene Johan Hans Laab og Reimund Huber.[1] Han organiserte også skjulesteder for motstandsfolk, blant annet på Bakken gård i Lysefjorden, hvor blant annet den kjente motstandsmannen Helge Hansen og hans familie søkte tilflukt.[7]

Operasjon Preikestolen[rediger | rediger kilde]

Under krigen hadde tyske Krigsskip tilhold i Lysefjorden, og Jensen var involvert i planer om å senke dem ved å sprenge Preikestolen. Til tross for konkrete planer og lagret dynamitt på Bakken gård, ble planen aldri gjennomført.[7][8]

XU og videre etterretning[rediger | rediger kilde]

Etter å ha unnsluppet til Sverige i 1942, returnerte Jensen til Norge i 1943 for å reorganisere den lokale etterretningstjenesten under XU. Han spilte en avgjørende rolle i oppbyggingen av en ny etterretningsgruppe under Harald Sem, som samlet inn vitale opplysninger om tyske styrker.[9] Han ble så etterlyst av Gestapo og dro derfor tilbake til Sverige. Mens han satt i en jernbanekupé, oppdaget han sitt eget bilde i Polititidende, som mannen rett ovenfor ham holdt på å lese.[2][3]

Tiden i England og Recce-avdelingen[rediger | rediger kilde]

Jensen ble til slutt sendt til England via en av Bernt Balchens Liberator-fly. Der ble han en del av Norwegian Independent Reconnaissance Squadron, også kjent som Recce, en motorisert oppklaringseskadron opprettet av den norske hærens overkommando. Avdelingen besto av en variert gruppe individer inkludert folk fra Islandskompaniet, hvalfangere, en same, og en veteran fra Fremmedlegionen. Jensen ble forfremmet til sersjant og vognkommandør for en panserbil som han ga navnet "Rabalder".[4][2][3]

Frigjøringen[rediger | rediger kilde]

I mai 1945, etter Tysklands kapitulasjon, returnerte Recce til Norge. Jensen og hans kolleger ble satt i land i Stavanger før de fortsatte til Kristiansand og deretter til Oslo. Deres oppgave var å sørge for ro og orden i hovedstaden, og de patruljerte byens gater. Etter frigjøringen ble Recce forflyttet til Gardermoen, hvor de samarbeidet med britiske fallskjermavdelinger for å gjennomgå tyske leire og identifisere nazistiske offiserer og krigsforbrytere som forsøkte å skjule seg blant vanlige soldater.

Jensen deltok også i eskorten under Kong Haakons hjemkomst til Norge 6. juni 1945. Recce-avdelingen sikret kongens trygghet gjennom Oslos gater, i en begivenhet som ble møtt med stor jubel fra folkemengden.[2][3]

Militær karriere etter krigen[rediger | rediger kilde]

Tidlige år etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter frigjøringen av Norge i 1945, fortsatte Jensen sin militære karriere. Han var hovedinstruktør for samband ved Panserskolen/HLT Trandum i 1945. Senere gjennomførte han flere kurs og utdanninger, blant annet ved 100 RAC OCTU og 100 Sigs OCTU i Storbritannia, Krigsskolen i Norge, USAREUR Signal School i Ansbach, Tyskland, The Armored School i Fort Knox, USA, og Ecole Blindée i Saumur, Frankrike.[4]

Stabs- og ledelsesstillinger[rediger | rediger kilde]

Jensen hadde ulike stillinger innenfor den norske hæren, inkludert som stabsoffiser og stabssjef. Han tjenestegjorde også som FN-observatør for UNTSO i Damaskus og som Operations Officer ved HQ UNEF i Gaza. Videre var han stasjonert i Italia som en del av Sky Cavalry SETAF.[4]

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

Han fortsatte sin karriere i Forsvaret og hadde flere stabsstillinger i Generalinspektoratet for Kavaleriet (GIK) og Hærens Stabsskole. Han var stabssjef for Kavaleriregiment 1 (KR1) og tjenestegjorde i ulike stabsroller i Fredrikstad fram til sin pensjonering i 1980.[4]

Tidlinje for Oberstløytnant Åke Fridtjof Jensen[rediger | rediger kilde]

  • 1940-1942: XU-medlem med eget etterretningsnett i distrikt 19 (Rogaland).
  • 1942-1944: Kurér og forhørsleder ved militærkontoret på Kjesäter flyktningssentral under Den norske legasjonen i Stockholm, ansvar for Vest-Norge.
  • 1944-1945: Medlem av Norwegian Independent Reconnaissance Squadron (Motorisert oppklaringseskadron) i Storbritannia.
  • 1945: Hovedinstruktør for samband ved Panserskolen/HLT Trandum.
  • 1945-1946: Studerte ved 100 RAC Officer Cadet Training Unit (OCTU) i Storbritannia.
  • 1946: Studerte ved 100 Sigs Officer Cadet Training Unit (OCTU) i Storbritannia.
  • 1947-1949: Krigsskolen i Norge.
  • 1950: USAREUR Signal School i Ansbach, Tyskland.
  • 1951-1952: Leder for Oppklaringseskadron DR3.
  • 1952: The Armored School, Fort Knox, Kentucky, USA.
  • 1953: Ecole Blindée, Saumur, Frankrike.
  • 1954-1955: Stabsoffiser ved Generalinspektoratet for Kavaleriet (GIK) - G-3, organisasjon.
  • 1955-1956: Hærens Stabsskole.
  • 1956-1958: Stabsoffiser ved Generalinspektoratet for Kavaleriet (GIK) - G-3, organisasjon.
  • 1958-1959: FN-observatør for UNTSO i Damaskus og Operations Officer ved HQ UNEF i Gaza. Tjenestegjorde også i Sky Cavalry SETAF, Udine, Italia.
  • 1959-1962: Stabsoffiser ved Generalinspektoratet for Kavaleriet (GIK) - G-3, organisasjon.
  • 1962-1975: Stabssjef for Kavaleriregiment 1 (KR1) og G-3 ved Forsvarsdistrikt 1 (FDI 1) / Infanteriregiment 1 (IR 1) i Fredrikstad.
  • 1976-1980: G-3 ved Forsvarsdistrikt 1 (FDI 1) / Infanteriregiment 1 (IR 1) i Fredrikstad.[4]

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Jensen var også forfatter av flere bøker om norsk militærhistorie. Blant hans mest kjente verk er "Kavaleriet i Norge 1200-1994: utvikling og innsats gjennom 800 år" og "Norwegian Independent Reconnaissance Squadron: Motorisert oppklaringseskadron: historikk". Disse bøkene er viktige bidrag til forståelsen av Norges militærhistorie og gir innsikt i kavaleriets utvikling og innsats gjennom århundrene.[4]

Død[rediger | rediger kilde]

Åke Fridtjof Jensen døde i 2008, etter å ha etterlatt seg en betydelig arv både som motstandsmann, militæroffiser og forfatter. Hans bidrag til motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og hans omfattende arbeid innen det norske forsvaret gjør ham til en viktig figur i norsk historie.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Ulstein, Ragnar (1990). Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. 2 : Harde år. Cappelen. ISBN 8202124212. 
  2. ^ a b c d e Berger, Tor Inge (2008). Veteranene forteller. Sjette bok. Tindlund forlag. ISBN 9788292923108. 
  3. ^ a b c d hansnb (8. mai 2024). «Kavallerister på hjul». Veteranene forteller. Besøkt 22. mai 2024. 
  4. ^ a b c d e f g h Jensen, Åke F. (1995). Kavaleriet i Norge 1200-1994 : utvikling og innsats gjennom 800 år. Kavaleriinspektøren/Søndenfjeldske dragonregiment. ISBN 8290545436. 
  5. ^ Wyller, Trygve (1962). Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940-1945. 2 : Motstandskampen 1940-1945. Stabenfeldt. 
  6. ^ Holst, Per Asbjørn (1995). Patrioten : illegal avis i 1942. P.A. Holst. ISBN 8299352002. 
  7. ^ a b Hansen, Halvdan Magnus (2000). Bakken i Lysefjorden : historia om folket på ein fjellgard. Samlaget. ISBN 8252156959. 
  8. ^ Vetlesen, Vesla (2008). Kommunist og sabotør : Helge Hansens krig. Aschehoug. ISBN 9788203291432. 
  9. ^ Viksveen, Stein (1985). Den hemmelige krigen i Rogaland : XU-agent Harald Sem forteller. Stavanger Aftenblad. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Åke_Jensen&oldid=24473745»