«Maleren i sitt atelier»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Maleren i sitt atelier» eller «Allegori over malerkunsten»
«Maleren i sitt atelier» eller «Allegori over malerkunsten»
Kunstner Johannes Vermeer
År Ca. 16651666
Teknikk Olje på lerret
Dimensjoner 120 × 100 cm
Plassering Kunsthistorisches Museum

«Maleren i sitt atelier» eller «Allegori over malerkunsten» er et av de mest kjente maleriene utført av den nederlandske maleren Johannes Vermeer. Mange kunsthistorikere antar at maleriet skal forstås som en allegori over malerkunsten. Maleriet er det største og mest komplekse av alle Vermeers malerier.[1] Det ble tidlig assosiert med benevnelsen «malerkunsten» og i enken Catherina Vermeers konkursbo ble det betegnet som «Bildekunsten», «schilderconst» på nederlandsk.

«Maleren i sitt atelier» er et fint eksempel på en optisk malerstil og gir en realistisk visuell beskrivelse av scenen, særlig effekten av lyset som strømmer inn gjennom vinduene på ulike elementer i maleriet. Maleriet er også kjent som et av Vermeers egne favoritter.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Maleriet viser en kunstner i sitt atelier opptatt med å male en kvinne som sitter ved vinduet. På veggen bak henger det et stort kart over Nederlandene. Maleriet har kun disse to personene; maleren og hans modell. Maleren er antatt å være et selvportrett av Vermeer, selv om ansiktet ikke er synlig.[2]

En rekke av de elementene som vises i kunstnerens atelier anses å være noe malplassert om det er Vermeers eget atelier som er avbildet. Det marmorflislagte gulvet og den gylne lysekronen er to eksempler på elementer som normalt ville ha vært forbeholdt velstående hjem.[2]

Kartet i bakgrunnen er identifisert som produsert av Claes Jansz. Visscher og utgitt i 1636. Det viser de sytten nederlandske provinsene slik de var før det ble inngått fred med Spania etter krigen som ble avsluttet i 1648.[3] Vermeer har etter all sannsynlighet tegnet inn et foreldet kart med hensikt for å hedre den nederlandske frihetshelten Vilhelm I av Oranien.

Kvinnen i den blå silkekjolen bærer laurbærkrans på hodet, holder en bok i den ene hånden og en barokktrompet i den andre og er ikke en allegori over maleriet, men derimot Kleio, historieskrivingens muse. Her fulgte Vermeer Cesare Ripas symbolanvisninger i Iconologia ganske nøyaktig og maleriet er derfor ikke å anse som en allegori over billedkunsten, men over historien. Både trompeten og laurbærkransen kan tolkes som symboler på ære og berømmelse.

Den dobbelthodede ørnen som pryder den sentralt plasserte lysekronen var symbolet på det østerrikske Habsburg-dynastiet, tidligere herskere over Nederlandene og kan ha representert den katolske tro. Vermeer var uvanlig i sin samtid ved at han var katolikk i et overveiende protestantisk Nederland. Fraværet av lys i lysekronen kan representere undertrykking av den katolske tro.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er antatt at «Maleren i sitt atelier» var et verk av stor betydning for kunstneren ettersom han ikke ga det fra seg eller solgte det selv når han hadde økonomiske problemer og gjeld. I 1676 overlot hans enke Catharina det til sin mor Maria Thins i et forsøk på å unngå salg av maleriet for å tilfredsstille kreditorene. Vermeers testamentfullbyrder, den kjente vitenskapsmannen Anton van Leeuwenhoek, fastslo at overføringen av kunstverket til den avdøde malerens svigermor var ulovlig og det antas at det ble solgt på auksjon i Delft 15. mars 1677.

Det er ikke kjent hvem som eide maleriet store deler av 1700-tallet. Det ble til slutt kjøpt opp av den nederlandske legen Gerard van Swieten. Hans sønn Gottfried van Swieten arvet maleriet og senere kom Swietens arvinger i besittelse av det.[3] I 1813 ble det kjøpt for 50 floriner av østerrikeren Johann Rudolf Czernin av Chudenitz.[3]

Frem til 1860 ble maleriet ansett som å ha blitt utført av Vermeers samtidige Pieter de Hooch; Vermeer var lite kjent før sent på 1800-tallet. de Hoochs signatur var til og med påført. Det var først gjennom den franske Vermeer-spesialisten, Théophile Thoré-Bürger og den tyske kunsthistorikeren Gustav Friedrich Waagen at det ble anerkjent som en original Vermeer og det ble utstilt i Czernin Museum i Wien. Kunstsamleren Andrew W. Mellon og flere andre forsøkte å kjøpe maleriet.[4]

Etter anschluss forsøkte ledende tjenestemenn inkludert reichsmarschall Hermann Göring å kjøpe maleriet. Det ble til slutt kjøpt av Adolf Hitler 20. november 1940 til hans personlige samling fra daværende eier grev Jaromir Czernin. Prisen var 1.65 millioner reichsmark.[3]

Maleriet ble reddet fra en saltgruve på slutten av andre verdenskrig. Det ble oppbevart på stedet sammen med andre kunstverk for å beskytte det mot ødeleggelse fra allierte bomber.

Amerikanerne overleverte maleriet til den østerrikske regjeringen i 1946, ettersom man anså at Czerninfamilien hadde solgt det frivillig uten unødig påtrykk av Hitler. Det tilhører nå staten Østerrike.

Signatur[rediger | rediger kilde]

Maleriet er signert nederst på venstre side av kartet til høyre for Kleios krave med: IVerMeer.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vermeer and the Delft School fra Metropolitan Museum of Art
  2. ^ a b c The Art of painting fra Essential Vermeer
  3. ^ a b c d The Art of Painting fra National Gallery of Art
  4. ^ Hitler and the European Art fra Searching for Hitler and his henchmen