Hopp til innhold

«Great Michael»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Great Michael»
Karriere
FlaggstatKongeriket Skottland
SkipstypeFiremastet storskip av type karakk
Bygget ved Newhaven, Edinburgh
Kjølstrekking1507
Sjøsatt12. oktober 1511
Operativ18. februar 1512
SkjebneSolgt til Frankrike 2. april 1514
Tekniske data
Deplasement1 000 tonn
Lengde73,2 m (usikkert)[1]
Bredde11 m (usikkert)
Bestykning1 basilisk kanon, 24 tyngre skyts og 36 lette skyts samt tyngre håndvåpen
Mannskap300 sjømann, 120 skyttere for skipsartilleriet og 1 000 soldater (usikkert)

«Michael», populært kjent som «Great Michael», var en karakk eller et stort skip fra Den kongelige skotsk flåte. Det var det største skipet bygget av kong Jakob IV av Skottland som en del av hans politikk med å bygge en sterk skotsk marine.

En skotsk flåte

[rediger | rediger kilde]
Modell av «Great Michael»

Kong Jakob IV kan med rette bli betraktet som grunnlegger av den skotske marine. Han forsto viktigheten av en flåte med krigsskip tilgjengelig for å beskytte sitt rike. I låpet av hans tid som konge fikk han bygget, kjøpt, leiet eller erobret ikke mindre enn 38 skip. I hans fars tid, Jakob III av Skottland, hadde Skottland opplevd trusselen fra en sterk engelsk flåte. I 1481 hadde engelske skip angrepet havnene i Firth of Forth, og på nytt året etter, noe som framhevet hvor sårbar Skottlands hovedstad Edinburgh var for angrep fra land og fra sjøen.[2]

Kort tid etter 1500 gikk det skotske parlamentet å bygge en skotsk flåte til tross for de store kostnadene for statskassen. Jakob IV fikk bygget to nye skipsverft ved Forth. Et ved Newhaven i Edinburgh[3] og et 19 km lengre opp, Pool of Airth, nær Stirling.[4] Disse kunne bygge de største skip. Han ansatte franske skipsbyggere og imporerte store kjøler som ikke kunne bli produsert i Skottland.[5] Det første av disse kjølene ble benyttet for «Margaret», oppkalt etter dronningen, og ble sjøsatt i et nytt skipsverft i Leith nær Edinburgh[6] i juni 1506. Det hadde tatt to år å bygge til kostnad av £8000, mer enn en kvart av kongens årlige inntekter. Skipets bevæpning besto av en stor kanon og fire mindre som ble kalt for falcons, falker. Hans prestasjon var likevel «Great Michael», hans flaggskip. Det tok fire år å bygge og ble sjøsatt fra Newhaven i oktober 1511.[5]

Byggingen av «Michael»

[rediger | rediger kilde]

«Michael» ble beordret rundt 1505 og påbegynt i 1507 under ledelse av kaptein Andrew Wood av Largo (død 1515) og skipsføreren Jacques Terrell, sjøsatt 12. oktober 1511 og ferdigstilt 18. februar 1512. Skipet var for stort til å kunne bygges på noen eksisterende skotsk skipsverft, og ble bygget ved den nye kaien i Newhaven. Da «Michael» ble sjøsatt, var hun det største skipet som til da var flytende,[7] med dobbelt så stor deplasement (fartøyets vekt) av skipets engelske samtidige «Mary Rose», som ble sjøsatt i 1509 og fullført i 1510.[8]

Den skotske samtidspoeten William Dunbar skrev om byggingen av «Michael»:[9]

Carpentaris,

Beildaris of barkis and ballingaris,
Masounis lyand upon the land
And schipwrichtis hewand upone the strand.
— William Dunbar

Oversatt fra mellomskotsk:

Carpenters,

Builders of barques and balingers,
Masons lying upon the land,
And shipwrights hewing upon the strand.

Modell av «Great Michael», Burntisland Kirk, Fife

Kronikeren Robert Lindsay av Pitscottie skrev om bygningen til «Michael» at «alle skogene i Fife, unntatt tømmer fra Falkland, foruten alt tømmeret som ble hentet ut av Norge» gikk inn i konstruksjonen av det store skipet.[10] Regnskapsbøkene legger til at tømmer ble kjøpt fra andre deler av Skottland, samt fra Frankrike og Østersjøen. I henhold til Lindsay var skipet så stort og benyttet så mye tømmer at det «fortærte all veden i Fife, som var eiketrær.»[5]

Lindsay oppgir dimensjonene som 240 fot (73 m) lang og 35 fot (11 m) i dekksbredde. «Michael» skulle ha blitt bygget med eikevegger 10 fot (3,0 m) tykke.[11] Hun fortrengte rundt 1000 tonn, hadde fire master, bar 12 bronsekanoner (kjøpt fra Flandern) på begge bredsider, 1 basilisk (kanon med langt skyteløp) forover og 2 tilsvarende i akter, og 30 mindre kanoner (senere økt til 36 hovedkanoner), og hadde et mannskap på 300 sjømenn, 120 skyttere, og opptil 1000 soldater. «Michael» var «det største og det mektigste krigsskipet til sjøs i sin tid.»[5]

Våpenkappløp

[rediger | rediger kilde]
Portrett av kong Jakob IV

Henrik VIII av England var ikke villig til å bli overgått, og beordret byggingen av den 1000 tonn tunge «Henry Grace à Dieu» som var enda større, lansert i omtrent 1512, senere kjent som «Great Harry».[12] Disse skipene var de første av de store skipene, forløperne til de senere linjeskip.

«Michael» ble oppkalt etter erkeengelen Mikael og bygget blant annet for å støtte kongens urealiserte prosjekt for et skotsk korstog mot det osmanske rike for å gjenvinne Palestina for kristenheten.[13]

Kong Jakob IV og Margaret Tudor hadde kveldsmat ombord på «Michael» den 3. august 1512.[14] I november 1512 var «Michael» og «Margaret» ved Blackness Castle på sørkysten av Firth of Forth. Jakob IV kom ombord på «Michael» på Skottlands nasjonaldag, St. Andrew’s Day (Andresmesse den 30. november), for å holde en audiens med den franske ambassadøren, Charles de Tocque, sieur de la Mothe. Auld-alliansen mellom Skottland og Frankrike ble da bekreftet.[15]

Forpliktelsene til Auld-alliansen med Frankrike krevde at Skottland skulle gå i krig med England, for å avlede England fra krigen med Ludvig XII av Frankrike (se De italienske kriger). I august 1513 ble en skotsk invasjonsstyrke samlet for å angripe engelske besittelser i Frankrike. De skotske hovedskipene «Michael», «Margaret» og «James» var kommandert av James Hamilton, 1. jarl av Arran. I stedet for å angripe engelskmennene, angrep jarlen av Arran den byen Carrickfergus nord i Irland og vendte deretter tilbake til Skottland med tyvegodset før han fortsatte til Frankrike.

Slutten på «Michael»

[rediger | rediger kilde]

Et krigsskip av denne størrelsen var kostbart å vedlikeholde, ikke bare for skipet, men også for mannskap og lønninger, særskilt for et lite land som Skottland. Etter at Jakob IV og store deler av adelen i Skottland ble drept i slaget ved Flodden Field i september 1513, ble «Michael» solgt til Ludvig XII av Frankrike den 2. april 1514 for en rimelig pris på 40 000 livres og ble kjent som «La Grande Nef d' Ecosse» (engelsk: The Big Nave of Scotland; nave er fra middelalderens latinske navis, som betyr «skip»).[16] I mars 1514 ble «Michael» rapportert å ligge til kai ved Honfleur fordi hun var for stor for havnen i Dieppe.[17]

De fleste historikere har godtatt beretningen til den skotske historikeren George Buchanan (1506-1582) om at etter dette lot franskmennene skipet ligge og råtne i Brest. Den skotske historikeren Norman MacDougall antydet i 1991 at skipet under sitt nye franske navn kan ha deltatt i slaget ved Solent i 1545, det franske angrepet på England som førte til at «Mary Rose» sank.[18][13]

Den populære historikeren Magnus Magnusson kommenterte at Jakob IV brukte rundt £100 000, en enorm sum i på denne tiden, i å bygge og utruste en skotsk flåte i et våpenkappløp med England. «Hvor mye godt slike iøynefallende utgifter på en krigsflåte gjorde for Skottland kan diskuteres; men det bidro til å forsterke den skotske kronens prestisje på den internasjonale scenen.»[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Merk, på grunn av forskjellige representasjoner av skipet, er det usikkert hva skipets eksakte spesifikasjoner var. Noen av disse notatene er håndtelte tilnærminger.)
  2. ^ Magnusson (2000), s. 286
  3. ^ «Edinburgh, Newhaven, Shipbuilding Yard, Mulberry Harbours», Canmore
  4. ^ «Pool Of Airth», Canmore
  5. ^ a b c d e Magnusson (2000), s. 287
  6. ^ Edinburgh, Leith Docks, Victoria Dock, Canmore
  7. ^ Oliver, Neil (2010): A History of Scotland. Weidenfeld & Nicholson, ISBN 978-0-7538-2663-8. s. 191.
  8. ^ The History of the Mary Rose - 1510-1545 Arkivert 8. oktober 2022 hos Wayback Machine., Maryrose.org
  9. ^ "46, 'To the King (Schir, ye have mony servitouris), Poems Public and Private by William Dunbar, Middle English Text Series, University of Rochester
  10. ^ Mackay, Aeneas (1899): Historie and Cronicles of Scotland, by Robert Lindesay of Pitscottie, bind 1. STS: Edinburgh, s. 251.
  11. ^ Russell, John (1922): «The Story of Leith», Electric Scotland
  12. ^ Dear, I.C.B.; Kemp, Peter, red. (2007): «Henry Grâce à Dieu», The Oxford Companion to Ships and the Sea (2. utg.). Oxford University Press. ISBN 978-0191727504. Sitat: «... and was probably of 1,000 tons, although some contemporary accounts give the figure of 1,500.»
  13. ^ a b Alexander, Michael (27. november 2021): «Did Scotland’s 16th century ‘death star’ battleship help sink England’s legendary Mary Rose?», The Courier
  14. ^ Accounts of the Treasurer, 1507-1513, bind 4 (Edinburgh, 1902), s. 356
  15. ^ Hannay, Robert Kerr (1953): Letters of James IV, SHS: Edinburgh, s. 276-277.
  16. ^ «nave (n.1)», Online Etymology Dictionary
  17. ^ Brewer, J.S., red. (1920): «Letters and Papers, Foreign and Domestic, Henry VIII». British History Online. University of London & History of Parliament Trust. 2693, 3. mars 1514.
  18. ^ Macdougall, Norman (1991): «3 'The Greattest Scheip that ewer Saillit in Ingland or France': James IV's 'Great Michael'». Scotland & War, Ad 79-1918. ISBN 0-85976-248-3.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=«Great_Michael»&oldid=24662269»