Hopp til innhold

Bei Mir Bistu Schein: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Mbakkel2 (diskusjon | bidrag)
Mbakkel2 (diskusjon | bidrag)
Linje 101: Linje 101:
*[[Shelly Manne]]
*[[Shelly Manne]]
*[[Sorelle Marinetti]]
*[[Sorelle Marinetti]]
*[[Robin McKelle]]. Utgitt på CD-platen ''Introducing Robin McKelle'' ([[Cheap Lullaby]] 37 6010 60712 4 96) i 2006
*[[Robin McKelle]]
<ref>[http://www.secondhandsongs.com/medium/29738.htm Second Hand Songs - Medium: Introducing Robin McKelle - Robin McKelle (2006)]</ref>
*[[Ronn Metcalfe]]
*[[Ronn Metcalfe]]
*[[Glenn Miller]]
*[[Glenn Miller]]

Sideversjonen fra 22. jan. 2012 kl. 12:24

«Bei Mir Bistu Shein» (בײַ מיר ביסטו שיין) er en populær jiddisk sang, skrevet av Jacob Jacobs (tekst) og Sholom Secunda (melodi) til en jiddisk musikal, Men Ken Lebn Nor Men Lost Nisht, som ble lagt ned etter én sesong. Sangens [score] transkriberte den jiddiske tittelen som «Bay mir bistu sheyn».[1]

Den jiddiske originalversjonen (i C-moll) er i virkeligheten en dialog mellom to kjærester, som deler linjer av sangen.

Sangen ble berømt med engelsk tekst, men beholdt den jiddiske tittelen «Bei Mir Bistu Shein». Den forekom også med en germanisert tittel, «Bei Mir Bist Du Schoen».

I 1937 hørte Sammy Cahn en fremførelse av sangen, på jiddisk, av de afrikansk-amerikanske utøverne Johnnie og George på the Apollo Theater i Harlem. Eieren av Grossinger's Catskill Resort Hotel, Jenny Grossinger, hevdet å ha lært bort sangen til Johnnie og George, mens de opptrådte på hotellet.[2]

Etter å ha sett responsen, fikk Cahn sin arbeidsgiver til å kjøpe rettighetene, slik at han (sammen med Saul Chaplin) kunne omskrive sangen med engelsk tekst og med rytmer mer typisk for swingmusikken. Secunda og Jacobs solgte forlagsrettighetene til sangen for bare US $ 30. Cahn overbeviste de da fremdeles ukjente The Andrews Sisters til å fremføre sangen (innspilt 24. november 1937). Den ble gruppas første større hit og ga den en gullplate, den første noensinne til en kvinnelig vokalgruppe.

Sangen ble fremført av Renata Flores ifilmen The Last Metro.

Den ble også en verdensomspennende hit utenfor USA.

I tidens løp innbrakte sangen cirka $ 3,000,000. Secunda og Jacobs gikk glipp av betydelige royalties. I 1961 utløp sangens copyright og eierskapet gikk tilbake til Seconda og Jacobs. De underskrev en konttakt med Harms, Inc. og sikret seg riktige royalties.[3]

Det har vært flere sanger med denne melodien i Sovjet-Unionen. Spesielt i 1943 ble en russiskspråklig sang laget av Anatolij Fidrovki med anti-nazistisk tekst. Den het «Baron Fon Der Pshik» («Барон фон дер Пшик»). Musikkarrangementet ble skrevet av Orest Kandat.[4] I begynnelsen ble den innspilt av jazzorkesteret (dirigent Nikolaj Minkh) til the Baltic Fleet Theatre.[5] Senere ble det inkludert i reportoaret til Leonid Utyosovs jazzorkester.[4]

I Nazi-Tyskland var sangen også en hit inntil dens jødiske opprinnelse ble oppdaget og den ble omgående forbudt.[6]

Innspilte versjoner

Mal:Unreferenced-section In addition to the original (or modified/translated) lyrics, a number of songs are known which borrowed only the popular tune of Bei Mir..., with completely unrelated text.

A

B

C

D

E

F

G

H

J

K

|

L

M

[16]

N

P

Q

R

S

T

U

V

W

|}

Notes

External links