Likestilling

Likestilling er et begrep det ikke er konsensus om hva «er», eller betyr. Definisjoner og operasjonaliseringer dreier seg ofte om like muligheter. Dette kan ses formelt (lovverket), uformelt (blir f.eks. et kjønn diskriminert) og i forhold til sosialiseringsmønstre (reproduksjon av ulikheter gjennom tradisjonelle roller). Likestillingslovens §1 snakker om «like muligheter» i forlengelsen av målet om å «fremme likestilling». Mer dagligdagse definisjoner snakker om likestilling som like rettigheter, plikter og muligheter på alle samfunnsområder.

Et mer kontroversielt spørsmål er om likestilling også innebærer resultatlikhet, altså at man på forskjellige områder som lønn, karriere, yrkesvalg osv., skal være mest mulig like. Dette gir også opphav til diskusjoner om likestilling skal gjelde på alle områder.

Likestillingens områder

Likestilling er blant annet aktuelt på områdene kjønn, rase, religion, funksjonsgrad og seksuell orientering.

Likestilling mellom kjønnene

Bakgrunn

I de fleste kulturer til de fleste tider, med noen få unntak, har mannen historisk sett fungert som familiens overhode. Likestilling mellom kjønnene ble aktualisert av feministbevegelsen i de vestlige land på 1970-tallet, etter at kvinner i tiden etter andre verdenskrig hadde kommet ut i arbeidslivet. Dette som en følge av at de fleste arbeidsgivere betalte dem lavere lønn med den begrunnelse at mannen i familien hadde større utgifter enn kvinnen^{[trenger referanse]}. Dette gikk særlig ut over kvinnelige hovedforsørgere.

Tegn på kjønnslikestilling

For kjønn innebærer likestilling blant annet at:

• Begge kjønn skal få slippe til i arbeidslivet og i alle stillingstyper.
• Begge kjønn skal være representert omtrent likt i alle maktsentra som f.eks. regjering, storting, bedriftsstyrer og utvalg.
• Begge kjønn skal få lik lønn for likt arbeid.
• I barnefordelingssaker skal kvinner og menn i like stor grad bli tilkjent foreldreansvaret for barna.
• At begge kjønn må utføre samfunnstjeneste, som f.eks. militærtjeneste.

Virkemidler

Et virkemiddel for å oppnå likestilling er kvotering. En skiller mellom radikal og moderat kvotering. Moderat kvotering innebærer at av to like kvalifiserte søkere, velges den kandidaten som representerer det underrepresenterte alternativet. Radikal kvotering innebærer at en velger en mindre kvalifisert kandidat fra det underrepresenterte alternativet fremfor den beste kandidaten uansett. Kvotering begrunnes med at representanter for det overrepresenterte alternativet har større sjanser for å bli valgt, som følge av institusjonell reproduksjon.

Kjønn og lønn

Det er ennå langt igjen til at det er tilnærmet lik kjønnsfordeling i en rekke yrkessektorer. Dette gjelder særlig for såkalte klassiske kvinne- og mannsyrker, som omsorgsyrker og tungindustri. Pr. 2003 tjente kvinner med grunnskoleutdanning 86,7% av det menn med samme utdanning gjorde, kvinner med videregående skole tjente 86,2 % av det menn med samme utdanning tjente, kvinner med 1-4 års universitetsutdanning tjente 80,2% av det menn med samme utdanning gjorde, mens kvinner med over 4 års universitetsutdanning tjente 82,8% av det menn med samme utdanning gjorde. Militærtjenesten er fremdeles bare pålagt menn, men både menn og kvinner mellom 18-60 år kan bli pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.

Diskriminering av menn

Den senere tiden har det blitt mer fokus på at også menn diskrimineres på visse områder. Dette gjelder eksempelvis i barnefordelingssaker, pålagt militærtjeneste for menn, men ikke kvinner. Slike saker er behandlet av Mannsrolleutvalget og Mannspanelet.

Se også

• Likestillingsloven
• Likebehandling
• Forskjellsbehandling

Eksterne lenker

• Likestillings og diskrimineringsombudet
• Nytt ombud