What a Friend We Have in Jesus: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
Flere innspillinger og ref. |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''«What a Friend We Have in Jesus»''' er en kristen salme, opprinnelig skrevet av [[Joseph Medlicott Scriven|Joseph M. Scriven]] som et [[dikt]] i 1855 for å trøste sin mor som bodde i [[Irland]] mens han var i [[Canada]]. Scriven publiserte opprinnelig diktet anonymt og fikk først full kreditering for det i 1880-årene.<ref>[http://www.hymntime.com/tch/htm/w/a/f/wafwhij.htm What a Friend We Have in Jesus] {{Wayback|url=http://www.hymntime.com/tch/htm/w/a/f/wafwhij.htm |date=20110703054138 }}</ref> |
'''«What a Friend We Have in Jesus»''' er en kristen salme, opprinnelig skrevet av [[Joseph Medlicott Scriven|Joseph M. Scriven]] som et [[dikt]] i 1855 for å trøste sin mor som bodde i [[Irland]] mens han var i [[Canada]]. Scriven publiserte opprinnelig diktet anonymt og fikk først full kreditering for det i 1880-årene.<ref>[http://www.hymntime.com/tch/htm/w/a/f/wafwhij.htm What a Friend We Have in Jesus] {{Wayback|url=http://www.hymntime.com/tch/htm/w/a/f/wafwhij.htm |date=20110703054138 }}</ref> |
||
⚫ | Hymnens melodi ble skrevet av [[Charles Crozat Converse]] i 1868. [[William Bolcom]] skrev en setting til hymnen. Den har vært innspilt av mange artister og grupper innen bl.a. [[gospelmusikk|gospel]], [[blues]], [[soul]] og [[bluegrass]] – og fremført av enda flere. Den finnes også i mange versjoner med ulike tekster på mangfoldige språk, slik som den [[japansk]]e versjonen «Itsukushimi Fukaki». Den er også oversatt til bl.a. spansk og vietnamesisk<ref>https://lyricstranslate.com/en/purple-hulls-what-friend-we-have-jesus-lyrics.html</ref>. En versjon som ble sunget under den første verdenskrig har linjen ''«When this bloody war is over»'' istedenfor originaltittelen.<ref name="Seiyaku">[http://www.seiyaku.com/hymns/en/312.html 312: What a Friend We Have in Jesus]</ref> |
||
Hymnens melodi ble skrevet av [[Charles Crozat Converse]] i 1868. [[William Bolcom]] skrev en setting til hymnen. |
|||
⚫ | Den finnes også i mange versjoner med ulike tekster på mangfoldige språk, slik som den [[japansk]]e versjonen «Itsukushimi Fukaki» |
||
''Handbook to the Lutheran Hymnal'' bemerker: ''«Til tross for det faktum at denne hymnen, med dens melodi, har blitt kritisert for å være i for mye i ordenen til den sentimentale [[gospel]]typen forblir dens popularitet sterk og hymnen beholder en plass blant moderne salmer»''.<ref>Polack, W.C. (1941): ''Handbook to the Lutheran Hymnal''. St. Louis: Missouri. Side 323</ref> |
''Handbook to the Lutheran Hymnal'' bemerker: ''«Til tross for det faktum at denne hymnen, med dens melodi, har blitt kritisert for å være i for mye i ordenen til den sentimentale [[gospel]]typen forblir dens popularitet sterk og hymnen beholder en plass blant moderne salmer»''.<ref>Polack, W.C. (1941): ''Handbook to the Lutheran Hymnal''. St. Louis: Missouri. Side 323</ref> |
||
==Noen innspillinger== |
|||
⚫ | |||
*[[The Stanley Brothers]] (1960)<ref>http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2015/08/stanley-brpthers-part-1.html</ref> |
|||
*Reno & Smiley and the Tennessee Cut-Ups (1963)<ref>https://www.youtube.com/watch?v=bxtuscogin8</ref> |
|||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
*Lester Flatt & and the Nashville Grass (1975), på LP-en Flatt Gospel https://secondhandsongs.com/performance/186238. Den har også vært fremført av Flatt & Scruggs mens Flatt spilte sammen med [[Earl Scruggs]]<ref>https://www.youtube.com/watch?v=rzPxMZd9b3Q</ref>. |
|||
*[[Bill Monroe]] (Bear Family, tysk) BCD-16639 My Last Days On Earth 1981-1994<ref>http://countrydiscography.blogspot.no/2011/07/bill-monroe-part-ii.html</ref> |
|||
*Wade og Julia Mainer med ukjente musikere (1989)<ref>http://countrydiscography.blogspot.com/2011/10/wade-mainer.html</ref> |
|||
*Gary Brewer & The Kentucky Ramblers (1994) <ref>http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2015/06/gary-brewer.html</ref>. |
|||
⚫ | |||
== I Asia == |
== I Asia == |
||
Hymnens melodi ble skrevet av [[Charles Crozat Converse]] i 1868. [[William Bolcom]] skrev en setting til hymnen. Den har vært innspilt av mange artister og grupper innen bl.a. [[gospelmusikk|gospel]], [[blues]], [[soul]] og [[bluegrass]] – og fremført av enda flere. Den finnes også i mange versjoner med ulike tekster på mangfoldige språk, slik som den [[japansk]]e versjonen «Itsukushimi Fukaki». Den er også oversatt til bl.a. spansk og vietnamesisk<ref>https://lyricstranslate.com/en/purple-hulls-what-friend-we-have-jesus-lyrics.html</ref>. En versjon som ble sunget under den første verdenskrig har linjen ''«When this bloody war is over»'' istedenfor originaltittelen.<ref name="Seiyaku">[http://www.seiyaku.com/hymns/en/312.html 312: What a Friend We Have in Jesus]</ref> |
|||
I Japan ble hymnens tittel opprinnelig oversatt til «Itsukushiki Fukaki»,<ref>[http://japanese-translator.co.uk/portfolio/song_sheet/song_sheet.pdf Itsukushiki Fukaki song sheet]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> som den ble kjent som. I 1910 omskrev Daisui Sugitani den japanske teksten og forandret tittelen til «Hoshi no Yo». En annen versjon ble skrevet av Ryūkō Kawaji med tittelen «Hoshi no Sekai». Den er også kjent som «Tsumi Toga o ni Nō». Hymnen er populær under [[bryllup]]sseremonier i Japan.<ref name="Seiyaku"/> hymnens melodi blir anvendt som basis for to sanger fra den japanske [[visual novel]] ''Planetarian: Chiishani Hoshi No Yumi'', produsert av Key. |
|||
I [[Indonesia]] er sangen kjent som «Yesus Sejati» og blir sunget på [[bahasa]] eller [[batak]] (de innfødte språkene i [[Sumatera Utara]]) i [[protestantisme|protestantiske]] [[kirke]]r (om lag seks prosent av befolkningen). Majoriteten av indonesierne er [[muslim]]sk (om lag 86 prosent) og hymnen er derfor ikke vidt kjent. For mange år siden (innen [[Suharto]] grep makten i 1967) ble imidlertid melodien antatt til en patriotisk sang med tittelen «Ibu Pertiwi». |
I [[Indonesia]] er sangen kjent som «Yesus Sejati» og blir sunget på [[bahasa]] eller [[batak]] (de innfødte språkene i [[Sumatera Utara]]) i [[protestantisme|protestantiske]] [[kirke]]r (om lag seks prosent av befolkningen). Majoriteten av indonesierne er [[muslim]]sk (om lag 86 prosent) og hymnen er derfor ikke vidt kjent. For mange år siden (innen [[Suharto]] grep makten i 1967) ble imidlertid melodien antatt til en patriotisk sang med tittelen «Ibu Pertiwi». |
||
Linje 27: | Linje 29: | ||
Melodien er brukt i «Stakkars meg som er fylt 40» av [[3 busserulls]]. |
Melodien er brukt i «Stakkars meg som er fylt 40» av [[3 busserulls]]. |
||
=== |
=== Norske innspillinger (i utvalg) === |
||
*[[Olav Werner]] med gitar. Innspilt 26. august 1955. Utgitt på [[78-plate]]n Odeon ND 7269 og på EP-platen Odeon GEON 18. |
*[[Olav Werner]] med gitar. Innspilt 26. august 1955. Utgitt på [[78-plate]]n Odeon ND 7269 og på EP-platen Odeon GEON 18. |
||
*[[Aage Samuelsen]] og Musikken fra [[Maran Ata]], Skien. Innspilt 19. april 1959. Utgitt på singlen Harmoni HS 121. |
*[[Aage Samuelsen]] og Musikken fra [[Maran Ata]], Skien. Innspilt 19. april 1959. Utgitt på singlen Harmoni HS 121. |
Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 22:53
«What a Friend We Have in Jesus» er en kristen salme, opprinnelig skrevet av Joseph M. Scriven som et dikt i 1855 for å trøste sin mor som bodde i Irland mens han var i Canada. Scriven publiserte opprinnelig diktet anonymt og fikk først full kreditering for det i 1880-årene.[1]
Hymnens melodi ble skrevet av Charles Crozat Converse i 1868. William Bolcom skrev en setting til hymnen. Den har vært innspilt av mange artister og grupper innen bl.a. gospel, blues, soul og bluegrass – og fremført av enda flere. Den finnes også i mange versjoner med ulike tekster på mangfoldige språk, slik som den japanske versjonen «Itsukushimi Fukaki». Den er også oversatt til bl.a. spansk og vietnamesisk[2]. En versjon som ble sunget under den første verdenskrig har linjen «When this bloody war is over» istedenfor originaltittelen.[3]
Handbook to the Lutheran Hymnal bemerker: «Til tross for det faktum at denne hymnen, med dens melodi, har blitt kritisert for å være i for mye i ordenen til den sentimentale gospeltypen forblir dens popularitet sterk og hymnen beholder en plass blant moderne salmer».[4]
Noen innspillinger
- The Stanley Brothers (1960)[5]
- Reno & Smiley and the Tennessee Cut-Ups (1963)[6]
- Aretha Franklins versjon ble utgitt på hennes album Amazing Grace (1972).
- Ike & Tina Turner spilte inn sangen og ga den ut på albumet The Gospel According To Ike And Tina i 1974. Sangen ble også utgitt på b-siden av singelen Father Alone senere samme år.
- Lester Flatt & and the Nashville Grass (1975), på LP-en Flatt Gospel https://secondhandsongs.com/performance/186238. Den har også vært fremført av Flatt & Scruggs mens Flatt spilte sammen med Earl Scruggs[7].
- Bill Monroe (Bear Family, tysk) BCD-16639 My Last Days On Earth 1981-1994[8]
- Wade og Julia Mainer med ukjente musikere (1989)[9]
- Gary Brewer & The Kentucky Ramblers (1994) [10].
- Ronnie Milsap har også spilt den inn. Hymnen ble utgitt på hans album Then Sings My Soul (2009).
I Asia
Hymnens melodi ble skrevet av Charles Crozat Converse i 1868. William Bolcom skrev en setting til hymnen. Den har vært innspilt av mange artister og grupper innen bl.a. gospel, blues, soul og bluegrass – og fremført av enda flere. Den finnes også i mange versjoner med ulike tekster på mangfoldige språk, slik som den japanske versjonen «Itsukushimi Fukaki». Den er også oversatt til bl.a. spansk og vietnamesisk[11]. En versjon som ble sunget under den første verdenskrig har linjen «When this bloody war is over» istedenfor originaltittelen.[3] I Indonesia er sangen kjent som «Yesus Sejati» og blir sunget på bahasa eller batak (de innfødte språkene i Sumatera Utara) i protestantiske kirker (om lag seks prosent av befolkningen). Majoriteten av indonesierne er muslimsk (om lag 86 prosent) og hymnen er derfor ikke vidt kjent. For mange år siden (innen Suharto grep makten i 1967) ble imidlertid melodien antatt til en patriotisk sang med tittelen «Ibu Pertiwi».
Publiserte versjoner
- Rise Up Singing, side 98
- The Lutheran Hymnal, hymne # 457
Norsk versjon
Den norske tittelen er «Hvilken venn vi har i Jesus». Salmen står i Norsk Salmebok nr. 333.
Melodien er brukt i «Stakkars meg som er fylt 40» av 3 busserulls.
Norske innspillinger (i utvalg)
- Olav Werner med gitar. Innspilt 26. august 1955. Utgitt på 78-platen Odeon ND 7269 og på EP-platen Odeon GEON 18.
- Aage Samuelsen og Musikken fra Maran Ata, Skien. Innspilt 19. april 1959. Utgitt på singlen Harmoni HS 121.
- Bergens 1. korps Strengemusikk av Frelsesarmeen. Leder: Erna Askeland. Innspilt i Bergen 14. mai 1961. Utgitt på EP-platen Columbia SEGN 56.
- Rita Engebretsen og Helge Borglund på Frem fra Glemselen kap.17.
Referanser
- ^ What a Friend We Have in Jesus Arkivert 3. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ https://lyricstranslate.com/en/purple-hulls-what-friend-we-have-jesus-lyrics.html
- ^ a b 312: What a Friend We Have in Jesus
- ^ Polack, W.C. (1941): Handbook to the Lutheran Hymnal. St. Louis: Missouri. Side 323
- ^ http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2015/08/stanley-brpthers-part-1.html
- ^ https://www.youtube.com/watch?v=bxtuscogin8
- ^ https://www.youtube.com/watch?v=rzPxMZd9b3Q
- ^ http://countrydiscography.blogspot.no/2011/07/bill-monroe-part-ii.html
- ^ http://countrydiscography.blogspot.com/2011/10/wade-mainer.html
- ^ http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2015/06/gary-brewer.html
- ^ https://lyricstranslate.com/en/purple-hulls-what-friend-we-have-jesus-lyrics.html