The Stanley Brothers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
The Stanley Brothers
IHearMySaviorCalling.jpg
"I Hear My Savior Calling", utgitt i 1955. På B-siden "Just a Little Talk with Jesus". Religiøse tekster (gospel bluegrass) var typisk for gruppen.
Utmerkelser International Bluegrass Music Hall of Fame (1992)
OpphavClinch Mountain, Virginia, USA
Periode1946–66, med korte avbrudd; Ralph Stanley til 2016
Tidligere navnThe Lazy Ramblers
SjangerBluegrass, gospel, folk
PlateselskapRich-R-Tone, Columbia, Mercury, Starday m.fl.
Medlemmer
Opprinnelig Carter Stanley (vokal, gitar), Ralph Stanley (vokal, banjo), Darren "Pee Wee" Lambert (vokal, mandolin), Ray Lambert (kontrabass), Leslie Keith (fele)[1]. Senere Ricky Skaggs og en rekke andre i Clinch Mountain Boys.

The Stanley Brothers, med brødrene Carter og Ralph Stanley fra Virginia, USA, utgjorde kjernen i en av de første bluegrassgruppene. Den bestod av brødrene, samt støttespillerne (som regel tre) i The Clinch Mountain Boys. Gruppen ble stiftet i november 1946. Med forskjellige støttespillere og med korte avbrudd fortsatte gruppen til Carter Stanley døde i 1966. Broren Ralph fortsatte som musiker og ledet støttegruppen like til sin egen død i 2016. I 2000 ble han medlem av Grand Ole Opry.

Fra Clinch Mountain, hvor Stanley-brødrene vokste opp. Motorveien er av nyere dato.
Ralph Stanley (1926–2016), her med sønnen Ralph II i 2008. Ralph overlevde sin bror Carter med 50 år og spilte til 2016, like før sin død. Til hans mange medspillere hører sønnen Ralph II og sønnesønnen Nathan, samt Ricky Skaggs og Patty Loveless.

En liten forhistorie[rediger | rediger kilde]

Carter (1925-66) og Ralph Stanley (1926-2016) var de eneste av en stor søsken- og halvsøskenflokk som skulle utmerke seg som musikere. Brødrene vokste opp med sanger som ble sunget av faren, som "Man of Constant Sorrow" og "Pretty Polly" – begge skulle tilhøre brødrenes repertoar livet ut (og Ralph Stanley fikk et langt liv). Også musikk fra baptistmeningheten hørte til deres barnelærdom. Gjennom radioen, som fikk masseutbredelse på denne tiden, nådde også musikken til f.eks. Monroe Brothers (Charlie og Bill Monroe), J.E.Mainers Mountaineers, The Carter Family og musikerne i Grand Ole Opry deres ører (Opry ble grunnlagt i 1926, det året Ralph ble født). Størst betydning for deres musikalske utvikling fikk Bill Monroe, som fra 1939 var medlem av Opry og spilte med The Blue Grass Boys.
       Carter og Ralph lærte seg å spille henholdsvis gitar og banjo. 2. mai 1945 begynte Ralphs militærtjeneste, som varte et år. I mellomtiden ble Carter med i gruppen Roy Sykes and the Blue Ridge Mountain Boys. I 1946 startet brødrene sitt eget band, The Lazy Ramblers – et kortvarig fenomen.

Innmarsjen på bluegrass-scenen og forholdet til Bill Monroe[rediger | rediger kilde]

Brødreduoer hadde vært på moten i 1930-årene, men interessen for dem var på retur mot slutten av tiåret. Det var derfor Bill Monroe, «gudfaren av bluegrass», hadde funnet ut at han trengte flere medspillere etter at han hadde brutt med broren i 1938. På samme vis trengte Stanløey-brødrene derfor forsterkninger, og alt i november 1946 hadde de etablert støttegruppen The Clinch Mountain Boys. Sin første platekontrakt fikk de i 1947 med det lille selskapet Rich-R-Tone – faktisk et av de første eksempler på indiemusikk. Instrumenteringen var som hos Bill Monroe og ble en etablert standard i bluegrass. Carter og Ralph Stanley spilte henholdsvis gitar og banjo, Darren "Pee Wee" Lambert mandolin, Ray Lambert (ikke i slekt med "Pee Wee") kontrabass, og Leslie Keith fele.[2] De opptrådte i forskjellige radiostasjoner. Gruppen ble svært populær lokalt, og konsertene deres trakk fulle hus.

Til å begynne med var Stanley-brødrenes beundring av Bill Monroe slett ikke gjensidig. Brødrenes bestemte seg for å få spilt inn «Molly and Tenbrooks» etter å ha hørt Monroe og hans gruppe fremføre denne oldtime-melodien i Opry. De var neppe klar over at Monroe hadde lignende planer, og deres versjon utkom før Monroes på Columbia. Da Stanley-brødrene så skiftet selskap til Columbia, surnet Monroe til og byttet selskap til Decca. Han mente brødrene hadde stjålet «hans» musikk. For øvrig hadde Stanley-brødrene for vane stadig å skifte plateselskap.
       Snart ble Monroe og Stanley-brødrene gode venner, langt utover det kollegiale forholdet som ofte hersker mellom musikere. Sommeren 1951, da Ralph tok en kort pause fra musikken for å finne seg annet arbeid, ble Carter medspiller hos Monroe. En stund var det tilmed snakk om å slå seg sammen. Det ble aldri realisert. Kort etter, da brødrene hadde gjenopprettet sin egen gruppe, ble brødrene og "Pee Wee" Lambert alvorlig skadet i en bilulykke. Noe senere ble Monroe selv rammet av stygg trafikk – og lå på sykehus i flere måneder. Men vennskapet mellom Monroe og Stanley-brødrene varte livet ut.

"Stanley Sound"[rediger | rediger kilde]

Stanley Brothers' medspiller "Pee Wee" Lambert er av og til – med sin tenor og mandolin – kalt en «Bill Monroe-klon». Han er tilmed kalt «mer Monroe enn Monroe selv»[3]. Og til å begynne med bestod gruppens repertoar for en stor del av melodier som Monroe allerede hadde fått utgitt eller iallfall fremført i Opry (Monroe komponerte få sanger de første årene; for øvrig så han gjerne at andre musikere fremførte hans komposisjoner). Men de forstod snart at det ikke var tilstrekkelig. De begynte å komponere sine egne sanger, eller bluegrasset oldtime-, country- og gospelsanger som ikke stod på Monroes repertoar.
       Gruppen utviklet en "Stanley Sound", som skilte seg tydelig fra "Monroe Sound"[4] (betegnelsen bluegrass kom i bruk noe senere, mot slutten av 1950-årene). Sangen var preget av Carters baryton og Ralphs tenor – ofte supplert med en tredjemann for å komplettere harmoniene (koringen), som er typiske for bluegrass. Til å begynne med spilte Ralph Stanley banjo med to fingre, i «clawhammer»-stil. I 1948 la han om til en trefingerstil som fantes hos Snuffie Jenkins og andre fra 1930-årene eller før, men som innen tidlig bluegrass var blitt perfeksjonert av Earl Scruggs og Don Reno. Men i motsetning til de fleste bluegrass-musikere gav han aldri slipp på «clawhammer»-stilen. I 2008 utgav Rebel Records samle-CD-en "Old-Time Pickin': A Clawhammer Banjo Collection", med 18 Ralph-innspillinger[5].

Gary Raid har kalt "Stanley Sound" noe av det mest gripende innen bluegrass, med et sterkt emosjonelt preg.[6]. Høyt tempo, med en energisk og nærmest eksplosiv fremføring som ofte forekom hos Bill Monroe, var ikke typisk for gruppen. Harmoniene deres er beskrevet som «gjennomtrengende, sørgmodiger», f.eks. i "A Vision of Mother," "The White Dove," "The Drunkard's Hell," "The Fields Have Turned Brown," "The Lonesome River" og "A Life of Sorrow"[7]. Andre sørgelige sanger på repertoaret var oldtime-melodien "I'm a Man of Constant Sorrow", som brødrene i sin barndom hadde lært av faren – og Bill Monroes "The little Girl and the dreadful Snake". Ralph var blant de bluegrassmusikerne som ikke egentlig likte betegnelsen «bluegrass» om sin musikk. Han foretrakk å kalle musikken deres "...old-time, mountain style, what they call 'bluegrass' music". Stanley Brothers er regnet som den mest konservative av de tidlige bluegrassgruppene, og denne tendensen ble forsterket etter at Carter Stanley døde og Ralph ledet bandet alene.[8]

Bakgrunnen i baptismen[rediger | rediger kilde]

Enda mer enn f.eks. Monroe-brødrene og andre musikere fra Kentucky vokste Stanley-brødrene opp i det tjukkeste Bibelbeltet[9], noe som gjerne betydde en fundamentalistisk form for baptisme eller metodisme. Og kanskje enda mer enn Bill Monroe la de vekt på religiøse tekster – i vår tid kalt gospel bluegrass eller gospelgrass. Både tekstene og sangstilen bar preg av lærdommen fra foreldrene, med opphav i det som i USA kalles primitiv (i betydningen opprinnelig) baptisme. I 1961 utgav de en LP med religiøse tekster. I 1964 spilte de inn "What Would You Give In Exchange For Your Soul", som mer enn noe annet hadde lagt grunnlaget for Charlie og Bill Monroes berømmelse i 1930-årene. I 1967 utgav Rimrock LP-en Gospel Singing As Pure As The Mountain Stream.

Utenom USA[rediger | rediger kilde]

Utover i 1960-årene begynte bluegrass å spire også utenfor USA. I mars 1966 la Stanley Brothers ut på Europa-turné, bl.a. med konsert i Baden-Baden[10] Senere på året utgav Rimrock LP-en Stanley Brothers Goes To Europe. Det tok riktignok noen år før europeiske plateselskaper begynte å utgi deres innspillinger. Først ute var muligens det tyske Collector's Classics (1972). [11]. I 1971 foretok Ralph Stanley og bandet – bror Carter var nå død – en turné i Japan, hvor bluegrass allerede hadde slått dype røtter. Dette året kom også den unge mandolinvirtuosen Ricky Skaggs med i gruppen.

Slutten for Stanley Brothers – og en ny begynnelse[rediger | rediger kilde]

Bill Monroe ved kisten[rediger | rediger kilde]

I desember 1966 gjorde Bill Monroe noe han kanskje ikke hadde gjort på mer enn ti år: Han avbrøt en turné. Carter Stanley hadde lenge vært syk, og 1. desember døde han av indre blødninger. Monroe fant seg et fly og satte kursen mot Virginia, hvor Carter skulle begraves. Ved kisten sang han "Swing Love, Sweet Chariot" og sa så "We'll meet again". Carter Stanley ble bare 41 år. Alkoholen hadde knekket ham.[12] På den måten ble han sin generasjons Charlie Poole.

Brorens tragiske død betydde på ingen måtte slutten på Ralph Stanleys karriere som musiker – bare slutten på begynnelsen. I 1976 ble han æresdoktor ved Lincoln Memorial University in Harrogate, Tennessee, herav tittelen Dr. Ralph Stanley. I 1992 fikk The Stanley Brothers International Bluegrass Music Hall of Honor.
       Ralph Stanley og hans gamle venn Bill Monroe spilte sammen en rekke ganger. I 1996 – 30 år etter brorens død – stod Ralph ved den avdøde vennens kiste, hvor han sang "Swing Love, Sweet Chariot" og sa så "We'll meet again".

Nye triumfer[rediger | rediger kilde]

Ennå i 20 år kunne Ralph Stanleys tenor og banjospill – supplert med nye medspillere, bl.a. i The Clinch Mountain Boys – oppleves på forskjellige scener over hele USA. Faktisk høstet han noen av sine største triumfer i denne perioden. I 2000, 61 år etter at han første gang hørte Monroe spille i Grand Ole Opry, ble han selv medlem. Samme år nådde musikken hans et nytt publikum i den umåtelig populære filmen O Brother, Where Art Thou?. I 2002 fikk han en Grammy-pris og en Living Legend Award.
       23 år etter bror Carters død gjorde sønnen Ralph II sin første innsats på en plateinnspilling – som sanger og gitarist. I tillegg til ham og sønnesønnen Nathan opptrådte Ralph Stanley med en rekke andre av tidens mest populære artister innen bluegrass, country, gospel og folk. I 1977 hadde Ralph trommet sammet et veritabelt storband på sin bluegrassfestival i Virginia. På scenen stod 21 musikere, deriblant Bill Monroe og den berømte felespilleren Kenny Baker. Ralph sang og koret ofte med kvinnelige sangere og musikere som Alison Krauss, Joan Baez[13], Patty Loveless og Emmylou Harris.

Arven[rediger | rediger kilde]

Alt i 1947 fikk The Stanley Brothers sine første etterlignere – Jim & Jesse McReynolds, som vokste opp ikke langt fra de litt eldre Stanley-brødrene. De stod frem på bluegrass-scenen med støttegruppen The Virginia Boys. Som Stanley Brothers utviklet Jim & Jesse likevel sin egen stil. Den brakte dem i 1964 inn i Opry.
        Den gamle Ralph rakk å oppleve at sønnesønn Nathan i 2014 mottok en "Bluegrass Album of the Year"-utmerkelse av Gospel Music Association for sitt album Every Mile.[14] Etter Ralphs død fortsatte Ralph II i spissen for The Clinch Mountain Boys. Før 2016 var ute, kunne den dermed feire sitt 70-årsjubileum som støttegruppe. Også Nathan sang med denne gruppen.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Year Title Label Number
1947 "Mother No Longer Awaits Me at Home" / "The Girl Behind the Bar" Rich-R-Tone 420
1948 "Little Maggie" / "The Little Glass of Wine" Rich-R-Tone 423
1948 "The Rambler's Blues" / "Molly and Tenbrooks" Rich-R-Tone 418
1949 "The Jealous Lover" / "Our Darling's Gone" Rich-R-Tone 435
1949 "The White Dove" / "Gathering Flowers for the Master's Bouquet" Columbia 20577
1949 "Little Glass of Wine" / "Let Me Be Your Friend" Columbia 20590
1949 "The Angels are Singing (in Heaven Tonight)" / "It's Never Too Late" Columbia 20617
1949 "A Vision of Mother" / "Have You Someone (in Heaven Awaiting)" Columbia 20647
1950 "The Old Home" / "The Fields Have Turned Brown" Columbia 20667
1950 "Death is Only a Dream" / "I Can Tell You the Time" Rich-R-Tone 466
1950 "I Love No One But You" / "Too Late to Cry" Columbia 20697
1950 "We'll Be Sweethearts in Heaven" / "The Drunkard's Hell" Columbia 20735
1950 "Hey! Hey! Hey!" / "Pretty Polly" Columbia 20770
1951 "The Lonesome River" / "I'm a Man of Constant Sorrow" Columbia 20816
1952 "Sweetest Love" / "The Wandering Boy" Columbia 20953
1952 "Little Girl and the Dreadful Snake" / "Are You Waiting Just for Me?" Rich-R-Tone 1055
1952 "Little Glass of Wine" / "Little Birdie" Rich-R-Tone 1056
1953 "This Weary Heart You Stole Away" / "I'm Lonesome Without You" Mercury 70217
1953 "Say Won't You Be Mine" / "Our Last Goodbye" Mercury 70270
1954 "I Long to See the Old Folks" / "A Voice from on High" Mercury 70340
1954 "Memories of Mother" / "Could You Love Me One More Time" Mercury 70400
1954 "Poison Lies" / "Dickson County Breakdown" Mercury 70437-X45
1954 "Blue Moon of Kentucky" / "I Just Got Wise" Mercury 70453-X45
1954 "Calling from Heaven" / "Harbor of Love" Mercury 70483-X45
1955 "Hard Times" / "I Worship You" Mercury 70546-X45
1955 "So Blue" / "You'd Better Get Right" Mercury 70612-X45
1955 "Lonesome and Blue" / "Orange Blossom Special" Mercury 70663-X45
1955 "I Hear My Savior Calling" / "Just a Little Talk with Jesus" Mercury 70718-X45
1956 "Nobody's Love Is like Mine"/ "Big Tilda" Mercury 70789-X45
1956 "Baby Girl" / "Say You'll Take Me Back" Mercury 70886-X45
1957 "I'm Lost, I'll Never Find the Way" / "The Flood" Mercury 71064-X45
1957 "Fling Ding" / "Loving You Too Well" Mercury 71207-X45
1958 "She's More to Be Pitied" / "Train 45" King 5155
1958 "Midnight Ramble" / "Love Me Darling Just Tonight" King 5165
1959 "Keep a Memory" / "Mastertone March" King 5180
1959 "How Can We Thank Him" / "That Home Far Away" King 5197
1959 "The Memory of Your Smile" / "Suwanee River Hoedown" King 5210
1959 "The White Dove" / "Mother's Footsteps Guide Me On" King 5233

[15][16][17]

Album (US)[rediger | rediger kilde]

Year Title Label Number Notes
1958 Country Pickin' and Singin' Mercury MG-20349
1959 Stanley Brothers & The Clinch Mountain Boys King 615
1959 Hymns and Sacred Songs King 645
1959 Mountain Song Favorites Featuring 5 String Banjo Starday SLP 106 reissued 1964 as Nashville NLP-2014
1960 Sacred Songs from the Hills Starday SLP-122
1960 The Stanley Brothers Sing Everybody's Country Favorites King 690
1960 For the Good People: Sacred Songs King 698
1961 The Stanley's In Person King 719 Stereo
1961 Stanley Brothers Live at Antioch College - 1960 Vintage ZK 002 limited edition of 500
1961 Sing the Songs They Like Best King 772
1961 The Stanley Brothers Harmony HL-7291 recorded in 1949
1961 Old Country Church Gusto 0084
1962 Award Winners at the Folk Song Festival King 791 live
1962 Good Old Camp Meeting Songs King 805
1962 The Mountain Music Sound of the Stanley Brothers Starday SLP-201
1962 Old Time Camp Meeting King 750
1963 Folk Concert from the Heart of America King 834 reissued as Hollywood HT-248, Just Because
1963 The Country Folk Music Spotlight King 864
1963 The World's Finest Five String Banjo King 872 alternate title: Banjo in the Hills
1963 Hard Times Mercury MG 20884 SR 60884 stereo
1964 Hymns of the Cross King 918 with George Shuffler
1965 The Remarkable Stanley Brothers Play and Sing Bluegrass Songs for You King 924
1965 Songs of Mother and Home Wango LP 106 reissued 1973 as County 738
1966 The Stanley Brothers: Their Original Recordings Melodeon MLP 7322 1947 Rich-R-Tone sessions, recorded in Bristol, Tennessee
1966 A Collection of Original Gospel & Sacred Songs King 963 original title: The Greatest Country and Western Show On Earth
1966 Jacob's Vision Starday SLP-384
1966 The Stanley Brothers Goes to Europe Rimrock RLP 200
1966 The Angels are Singing Harmony HL 7377 HS 11177 stereo
1966 Carter & Ralph Starday NLP-2037
1966 John's Gospel Quartet Wango LP 103 reissued 1977 as County 753
1966 John's Country Quartet Wango LP 104 reissued 1973 as County 739
1966 John's Gospel Quartet Wango LP 105 reissued 1976 as County 754
1966 Bluegrass Gospel Favorites Cabin Creek 203
1967 Stanley Brothers Sing the Best-Loved Sacred Songs of Carter Stanley King 1013
1967 An Empty Mansion: In Memory of Carter Stanley Rimrock RLP 153 reissued 1978 as Old Homestead 118
1967 A Beautiful Life Rimrock RLP 200 reissued 1978 as Old Homestead 119
1967 Gospel Singing as Pure as the Mountain Stream Rimrock RLP 200
1969 How Far to Little Rock King KLP-1046
1970 Sweeter Than the Flowers Nashville NLP-2078 also NA7-2046-2
1970 The Legendary Stanley Brothers, Recorded Live Rebel SLP 1487
1970 The Legendary Stanley Brothers, Recorded Live, Vol 2 Rebel SLP 1495
1971 Together for the Last Time Lisa Joy 10329 recorded live in 1956 and 1966, reissued 1972 as Rebel SLP 1512
1972 On Radio: Great 1960 Radio Shows Rebel 1115 recorded in Live Oak, Florida
1972 Stanley Brothers - Together for the Last Time Rebel SLP-1512
1973 Stanley Brothers of Virginia County 739
1976 Stanley Brothers on the Air Wango 115
1980 Columbia Sessions Vol. 1 Rounder SS-09
1980 Columbia Sessions Vol. 2 Rounder SS-10
1984 On Radio Vol. 1 County 780
1984 On Radio Vol. 2 County 781
1984 Starday Sessions County 106/107
1988 The Stanley Brothers on WCYB Bristol Farm & Fun Time Rebel 855 recorded 1947
1994 Clinch Mountain Bluegrass Vanguard 77018-2 live, Newport Folk Festival, 1959 and 1964
1997 Earliest Recordings Rich-R-Tone 6004 recorded 1947-1952
2004 An Evening Long Ago Columbia Legacy CK-86747 recorded in Bristol, VA, March 1956
2004 The Last Show of the Stanley Brothers: Brown County Jamboree Stanleytone recorded in Bean Blossom, IN, October 16, 1966

[18][19][20][21][22]

Video[rediger | rediger kilde]

Year Title Label Number Notes
2005 Rainbow Quest: The Stanley Brothers and Doc Watson Shanachie 605 DVD, season 1, episode 18, 1965

Charted singles[rediger | rediger kilde]

Year Single US Country
1960 "How Far to Little Rock" 17

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2015/08/stanley-brpthers-part-1.html
  2. ^ http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2015/08/stanley-brpthers-part-1.html
  3. ^ Signaturen swampstumper i Mandolin Cafe, https://www.mandolincafe.com/forum/archive/index.php/t-22245.html
  4. ^ V. Rosenberg 1985/2005, s. 109
  5. ^ https://www.propermusic.com/product-details/Ralph-Stanley-Old-Time-Pickin-A-Clawhammer-Banjo-Collection-3464
  6. ^ https://br.answers.yahoo.com/question/index?qid=20080121195123AAOZnBf&guccounter=1
  7. ^ https://www.amazon.com/Complete-Columbia-Stanley-Brothers/dp/B00000294U
  8. ^ https://www.nytimes.com/2016/06/24/arts/music/ralph-stanley-whose-mountain-music-gave-rise-to-bluegrass-dies-at-89.html
  9. ^ https://www.allmusic.com/album/old-country-church-mw0000094351
  10. ^ https://bluegrasstoday.com/carter-stanley-remembered/
  11. ^ http://www.hankwilliamslistings.com/SB-1.pdf
  12. ^ Smith 2000, s. 205
  13. ^ https://www.youtube.com/watch?v=_PEGNl32-1U
  14. ^ http://www.cybergrass.com/node/4099#sthash.fIcPJAkC.dpbs
  15. ^ Pennell, Charley (10. november 2009). «Blue Grass Singles by Artist». Discography of Bluegrass Sound Recordings, 1942 -. ibiblio. Besøkt 11. mai 2010. 
  16. ^ Abrams, Steven (2. september 2009). «COLUMBIA (Microphone label, USA) 20500 - 21000 Numerical Listing». The Online Discographical Project. Besøkt 28. januar 2010. 
  17. ^ Abrams, Steven (28. oktober 2009). «Mercury Numerical Listing - 70000 Series». The Online Discographical Project. Besøkt 28. januar 2010. 
  18. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn country_music
  19. ^ Edwards, David; Callahan, Mike (10. januar 1998). «King/Federal/DeLuxe Story». Album Discographies. Both Sides Now Publications. Besøkt 28. januar 2010. 
  20. ^ Pennell, Charley (10. januar 1998). «Blue Grass LPs by Artist». Discography of Bluegrass Sound Recordings, 1942 -. ibiblio. Besøkt 28. januar 2010. 
  21. ^ Praguefrank (15. mars 2009). «Stanley Brothers». Praguefrank's Country Music Discographies. Besøkt 29. januar 2010. 
  22. ^ Lambert, Gerard "Rocky" (5. april 2007). «Stanley Brothers». Discographie Rock 'N' Country (French). Besøkt 28. desember 2009. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Neil v. Rosenberg 1985: Bluegrass: A History’ University of Illinois Press. ISBN 0-252-00265-2
  • Richard D. Smith (2000). “Can’t You Hear Me Callin’: The Life of Bill Monroe, Father of Bluegrass.” Little, Brown and Company. ISBN 0-316-80381-2.