Første flyvning over Sør-Atlanterhavet: Forskjell mellom sideversjoner
litt korrektur |
Språkvask, sjekking av teksten opp mot originalen, men hovedsakelig rot i ref'en som var problemet |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
⚫ | |||
{{språkvask|I første avsnitt finnes: atlantererhavet, marineflygere, flyvnig, ny teknologi}} |
|||
[[Fil:Vuelo_Gago_Coutinho_y_Sacadura_Cabral.svg|høyre| |
[[Fil:Vuelo_Gago_Coutinho_y_Sacadura_Cabral.svg|høyre|thumb|Den transatlantisk rute til Coutinho og Cabral.]] |
||
⚫ | '''Første flyvning over Sør-Atlanterhavet''' ble utført av de [[Portugal|portugisiske]] marineflygerne Gago Coutinho og Sacadura Cabral i [[1922]] for å markere hundreårsdagen for [[Brasil]]s selvstendighet. Coutinho og Cabral fløy i etapper fra [[Lisboa]] i Portugal til [[Rio de Janeiro]] i Brasil, og brukte tre forskjellige [[Fairey III]] [[dobbeltdekker]]e og tilbakela en strekning på 8 383 km i tidsrommet 30. mars til 17. juni.<ref name="Cambeses"> Cambeses Júnior, Manuel (2008): [http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf «A Primeira Travessia Aérea do Atlântico Sul»] (PDF). Brasília: INCAER. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20160408151122/http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf originalen] (PDF) den 8. april 2016.</ref><ref name="Pereira"> Pereira, Armand F.: [http://honeymooney.com/brazil/coutinho_cabral_summary.htm «Summary of the First Southern Atlantic Crossing (1922) by the Portuguese Aviators Gago COUTINHO and Sacadura CABRAL on a Fairey-17 Single Engine Hydroplane»], ''HoneyMooney.com''.</ref> Selv om [[Nord-Atlanteren]] allerede var blitt overfløyet [[non-stop]] av [[Alcock og Brown|John Alcock og Arthur Brown]] i 1919, er Coutinho og Cabrals flyvning fortsatt bemerkelsesverdig som en milepæl i transatlantisk flyvning, og for deres bruk av ny teknologi som [[kunstig horisont]].<ref name="Pereira"/> |
||
⚫ | |||
⚫ | |||
==Første forsøk== |
==Første forsøk== |
||
Reisen startet på Bom Sucessos maritime flystasjon i [[Tajo]], i nærheten [[Belémtårnet]] i Lisboa den 30. mars 1922 i den portugisiske marinens fly «Lusitânia», et Fairey III [[sjøfly]] spesielt utstyrt for reisen. <ref name="Cambeses"/> Flyet var utstyrt med en kunstig horisont for aeronautisk bruk, en revolusjonær oppfinnelse på denne tiden,<ref name="Cambeses"/><ref name="Pereira"/> i henhold til Portugisisk marinemuseum, utprøving av kunstig horisont var en de viktigste målene til reisen. |
|||
Den første delen av reisen som endte samme dag i [[Las Palmas]] på [[Kanariøyene]], der flygerne la merke til at forbruket av drivstoff var høyere enn forventet. <ref name="Cambeses"/> Reisen ble gjenopptatt den 5. april da de reiste til [[São Vicente (Kapp Verde)|São Vicente-øya]], Kapp Verde, etter å ha reist 1 370 km. Etter reparasjoner av «Lusitânia» dro de fra São Vicente den 17. april og fløy til [[Praia]] på [[Santiago (Kapp Verde)|Santiago-øya]], og deretter til [[St. Peter og St. Paul-øyene]]. Da var de i brasiliansk farvann hvor de kom samme dag etter å ha fløyet 1 700 [[km]] over [[Atlanterhavet|Sør-Atlanteren]]. De hadde nådd dit utelukkende ved å stole på Coutinhos sekstant med dens kunstige horisont.<ref name="Cambeses"/><ref name="Pereira"/> |
|||
Reisen startet på Bom Sucesso Naval Air Station i [[Tajo|Tagus]], i nærheten [[Belémtårnet]] i Lisboa den 30. mars 1922 i den portugisiske marinens fly «Lusitânia», et Fairey III [[sjøfly]] spesielt utstyrt for reisen.<ref>{{Cite web|url=http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|last=Cambeses Júnior|first=Manuel|title=A Primeira Travessia Aérea do Atlântico Sul|trans_title=The First Crossing of the South Atlantic by Air|language=Portuguese|location=Brasília|publisher=INCAER|date=2008|archivedate=8. april 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160408151122/http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|deadurl=no}}</ref><ref>{{Cite |
|||
web|url=http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|last=Cambeses Júnior|first=Manuel|title=A Primeira Travessia Aérea do Atlântico Sul|trans_title=The First Crossing of the South Atlantic by Air|language=Portuguese|location=Brasília|publisher=INCAER|date=2008|archivedate=8. april |
|||
Imidlertid måtte de nødlande i grov sjø i nærheten av øygruppen. «Lusitânia» mistet en av sine [[pongtong]]er og sank. De to flygere ble reddet av [[krysser]]en NRP «República», som hadde blitt sendt av den portugisiske marinen for å gi støtte til dem. Flygere ble så ført til den brasilianske øygruppen [[Fernando de Noronha]], 354 km fra kysten av Brasil. |
|||
2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160408151122/http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|deadurl=no}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://honeymooney.com/brazil/coutinho_cabral_summary.htm|last=Pereira|first=Armand F.|title=Summary of the First Southern Atlantic Crossing (1922) by the Portuguese Aviators Gago COUTINHO and Sacadura CABRAL on a Fairey-17 Single Engine Hydroplane|work=HoneyMooney.com|accessdate=7. januar 2013}}</ref> I henhold til det portugisiske marinemuseum var testing av kunstig horisont en av de viktigste målene til reisen. |
|||
Den første delen av reisen som endte samme dag i [[Las Palmas]] på [[Kanariøyene]], der flygerne la merke til at drivstoff-forbruket var høyere enn forventet.<ref name="FIDEHAE">{{Cite web|url=http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|last=Cambeses Júnior|first=Manuel|title=A Primeira Travessia Aérea do Atlântico Sul|trans_title=The First Crossing of the South Atlantic by Air|language=Portuguese|location=Brasília|publisher=INCAER|date=2008|archivedate=8. april 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160408151122/http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|deadurl=no}}</ref> . Reisen ble gjenopptatt 5. april da de reiste til [[São Vicente (Kapp Verde)|São Vicente]]øya, Cape Verde, etter <span |
|||
class="cx-segment" data-segmentid="54">reparasjoner av «Lusitânia» dro de fra São Vicente 17. april og fløy til [[Praia]] på [[Santiago (Kapp Verde)|Santiago-øya]], og deretter til [[St. Peter og St. Paul-øyene]]. Da var de i brasiliansk farvann hvor de kom samme dag etter å ha fløyet1&700 [[km]] over [[Atlanterhavet|Sør-Atlanteren]]. </span><span class="cx-segment" data-segmentid="59">De hadde nådd dit utelukkende ved å stole på Coutinhos sekstant den kunstige horisont.</span><ref name="FIDEHAE">{{Cite web|url=http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|last=Cambeses Júnior|first=Manuel|title=A Primeira Travessia Aérea do Atlântico Sul|trans_title=The First Crossing of the South Atlantic by Air|language=Portuguese|location=Brasília|publisher=INCAER|date=2008|archivedate=8. april 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160408151122/http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|deadurl=no}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://honeymooney.com/brazil/coutinho_cabral_summary.htm|last=Pereira|first=Armand F.|title=Summary of the First Southern Atlantic Crossing (1922) by the Portuguese Aviators Gago COUTINHO and Sacadura CABRAL on a Fairey-17 Single Engine Hydroplane|work=HoneyMooney.com|accessdate=7. januar 2013}}</ref>Imidlertid måtte de nødlande i grov sjø i nærheten av øygruppen. «Lusitânia» mistet en av sine [[pongtong]]er og sank. De to flygere ble reddet av [[krysser]]en NRP «República», som hadde blitt sendt av den portugisiske marinen for å støtte flyverne Flygere ble så ført til den brasilianske øya [[Fernando de Noronha]] |
|||
== Andre forsøk == |
== Andre forsøk == |
||
De entusiastisk folkelige interessen for flyturen i både Brasil som i Portugal fikk den portugisiske regjeringen et annet Fairey III sjøfly for å fullføre den samme flyturen.<ref name="Cambeses"/> |
|||
⚫ | |||
Entusiastisk av den portugisiske og brasilianske offentlig mening om flukten sendte den portugisiske regjeringen et annet Fairey III sjøfly for å fullføre reisen.<ref>{{Cite web|url=http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|last=Cambeses Júnior|first=Manuel|title=A Primeira Travessia Aérea do Atlântico Sul|trans_title=The First Crossing of the South Atlantic by Air|language=Portuguese|location=Brasília|publisher=INCAER|date=2008|archivedate=8. april 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160408151122/http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|deadurl=no}}</ref> Det nye flyet, døpt «Pátria» ankom Fernando Noronhas 6. mai. Etter å ha blitt utrustet startet «Pátria» med Coutinho og Cabral ombord. De fløy til [[St. Peter og St. Paul-øyene|St. Peter og St. Paul]]øyene for å fortsette reisen på det punktet der den første turen hadde blitt avbrutt. Imidlertid tvang motorproblemer flygerne til nødlanding midt på havet hvor de drev ni i timer før det britiske lasteskipet «Paris City» tok dem tilbake til Fernando Noronhas.<ref>{{Cite web|url=http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|last=Cambeses Júnior|first=Manuel|title=A Primeira Travessia Aérea do Atlântico Sul|trans_title=The First Crossing of the South Atlantic by Air|language=Portuguese|location=Brasília|publisher=INCAER|date=2008|archivedate=8. april 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160408151122/http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|deadurl=no}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://honeymooney.com/brazil/coutinho_cabral_summary.htm|last=Pereira|first=Armand F.|title=Summary of the First Southern Atlantic Crossing (1922) by the Portuguese Aviators Gago COUTINHO and Sacadura CABRAL on a Fairey-17 Single Engine Hydroplane|work=HoneyMooney.com|accessdate=7. januar 2013}}</ref> |
|||
Det nye flyet, døpt «Pátria» ankom Fernando Noronhas den 6. mai. Etter å ha blitt utrustet startet «Pátria» med Coutinho og Cabral om bord den 11. mai. De fløy til [[St. Peter og St. Paul-øyene|St. Peter og St. Paul]]øyene for å fortsette reisen på det punktet der den første turen hadde blitt avbrutt. Imidlertid tvang motorproblemer flygerne til nødlanding midt på havet hvor de drev ni i timer før det britiske lasteskipet «Paris City» tok dem tilbake til Fernando Noronhas.<ref name="Cambeses"/><ref name="Pereira"/> |
|||
== Tredje og siste forsøk == |
== Tredje og siste forsøk == |
||
⚫ | |||
En tredje Fairey III, døpt «Santa Cruz» etter kona til [[Epitácio Lindolfo da Silva Pessoa|Epitácio Pessoa]], Brasils president ble sendt ut ombord på krysseren NRP «Carvalho Araújo». Den 5. juni ble «Santa Cruz» satt på vannet i nærheten av Fernando Noronhas og Coutinho og Cabral gjenopptok reisen. De fløy til [[Recife]], deretter til [[Salvador|Salvador da Bahia]], så til [[Vitória|Vito]] og derfra til [[Rio de Janeiro]] hvor de ankom på 17. juni 1922. De måtte nødlande i [[Guanabarabukten]]. De to flygerne ble mottatt som helter av store folkemengder og ble møtt av flypioneren [[Alberto Santos-Dumont]].<ref>{{Cite web|url=http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|last=Cambeses Júnior|first=Manuel|title=A Primeira Travessia Aérea do Atlântico Sul|trans_title=The First Crossing of the South Atlantic by Air|language=Portuguese|location=Brasília|publisher=INCAER|date=2008|archivedate=8. april 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160408151122/http://www2.fab.mil.br/incaer/images/eventgallery/instituto/Opusculos/Textos/opusculo_trav_atlantico_sul.pdf|deadurl=no}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://honeymooney.com/brazil/coutinho_cabral_summary.htm|last=Pereira|first=Armand F.|title=Summary of the First Southern Atlantic Crossing (1922) by the Portuguese Aviators Gago COUTINHO and Sacadura CABRAL on a Fairey-17 Single Engine Hydroplane|work=HoneyMooney.com|accessdate=7. januar 2013}}</ref> Selv om reisen hadde hadde vart 79 dager var selve flytiden bare 62 timer og 26 minutter. |
|||
En tredje Fairey III, døpt «Santa Cruz» av kona til [[Epitácio Lindolfo da Silva Pessoa|Epitácio Pessoa]], Brasils president, ble fraktet ombord på krysseren NRP «Carvalho Araújo». Den 5. juni ble «Santa Cruz» satt på vannet i nærheten av Fernando Noronhas, og Coutinho og Cabral kunne gjenoppta flyturen i nytt fly. De fløy til [[Recife]], deretter til [[Salvador|Salvador da Bahia]], så til [[Vitória|Vito]] og derfra til [[Rio de Janeiro]] hvor de ankom på 17. juni 1922. De måtte nødlande i [[Guanabarabukten]]. De to flygerne ble mottatt som helter av store folkemengder og ble tatt imot av flypioneren [[Alberto Santos-Dumont]]. <ref name="Cambeses"/><ref name="Pereira"/> |
|||
Selv om reisen hadde vart i 79 dager, var selve flytiden kun 62 timer og 26 minutter. |
|||
== Senere transatlantiske flyvninger == |
== Senere transatlantiske flyvninger == |
||
Coutinho og Cabras flyvninger har |
Coutinho og Cabras flyvninger har inspirert mange senere transatlantiske piloter, eksempelvis amerikanske [[Charles Lindbergh]], brasilianske [[João Ribeiro de Barros]] og portugisiske [[Sarmento de Beires]], som alle som krysset Atlanteren i 1927.<ref name="Cambeses"/><ref name="Pereira"/> |
||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
<references /> |
<references /> |
||
== Eksterne lenker == |
|||
* [http://file.scirp.org/pdf/AHS_2016031014380942.pdf ''First Aerial South Atlantic Night Crossing''] (PDF), Advances in Historical Studies, 2016, 5, 19-35 |
|||
[[Kategori:1922 i Brasil]] |
[[Kategori:1922 i Brasil]] |
Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 23:14
Første flyvning over Sør-Atlanterhavet ble utført av de portugisiske marineflygerne Gago Coutinho og Sacadura Cabral i 1922 for å markere hundreårsdagen for Brasils selvstendighet. Coutinho og Cabral fløy i etapper fra Lisboa i Portugal til Rio de Janeiro i Brasil, og brukte tre forskjellige Fairey III dobbeltdekkere og tilbakela en strekning på 8 383 km i tidsrommet 30. mars til 17. juni.[1][2] Selv om Nord-Atlanteren allerede var blitt overfløyet non-stop av John Alcock og Arthur Brown i 1919, er Coutinho og Cabrals flyvning fortsatt bemerkelsesverdig som en milepæl i transatlantisk flyvning, og for deres bruk av ny teknologi som kunstig horisont.[2]
Første forsøk
Reisen startet på Bom Sucessos maritime flystasjon i Tajo, i nærheten Belémtårnet i Lisboa den 30. mars 1922 i den portugisiske marinens fly «Lusitânia», et Fairey III sjøfly spesielt utstyrt for reisen. [1] Flyet var utstyrt med en kunstig horisont for aeronautisk bruk, en revolusjonær oppfinnelse på denne tiden,[1][2] i henhold til Portugisisk marinemuseum, utprøving av kunstig horisont var en de viktigste målene til reisen.
Den første delen av reisen som endte samme dag i Las Palmas på Kanariøyene, der flygerne la merke til at forbruket av drivstoff var høyere enn forventet. [1] Reisen ble gjenopptatt den 5. april da de reiste til São Vicente-øya, Kapp Verde, etter å ha reist 1 370 km. Etter reparasjoner av «Lusitânia» dro de fra São Vicente den 17. april og fløy til Praia på Santiago-øya, og deretter til St. Peter og St. Paul-øyene. Da var de i brasiliansk farvann hvor de kom samme dag etter å ha fløyet 1 700 km over Sør-Atlanteren. De hadde nådd dit utelukkende ved å stole på Coutinhos sekstant med dens kunstige horisont.[1][2]
Imidlertid måtte de nødlande i grov sjø i nærheten av øygruppen. «Lusitânia» mistet en av sine pongtonger og sank. De to flygere ble reddet av krysseren NRP «República», som hadde blitt sendt av den portugisiske marinen for å gi støtte til dem. Flygere ble så ført til den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha, 354 km fra kysten av Brasil.
Andre forsøk
De entusiastisk folkelige interessen for flyturen i både Brasil som i Portugal fikk den portugisiske regjeringen et annet Fairey III sjøfly for å fullføre den samme flyturen.[1]
Det nye flyet, døpt «Pátria» ankom Fernando Noronhas den 6. mai. Etter å ha blitt utrustet startet «Pátria» med Coutinho og Cabral om bord den 11. mai. De fløy til St. Peter og St. Pauløyene for å fortsette reisen på det punktet der den første turen hadde blitt avbrutt. Imidlertid tvang motorproblemer flygerne til nødlanding midt på havet hvor de drev ni i timer før det britiske lasteskipet «Paris City» tok dem tilbake til Fernando Noronhas.[1][2]
Tredje og siste forsøk
En tredje Fairey III, døpt «Santa Cruz» av kona til Epitácio Pessoa, Brasils president, ble fraktet ombord på krysseren NRP «Carvalho Araújo». Den 5. juni ble «Santa Cruz» satt på vannet i nærheten av Fernando Noronhas, og Coutinho og Cabral kunne gjenoppta flyturen i nytt fly. De fløy til Recife, deretter til Salvador da Bahia, så til Vito og derfra til Rio de Janeiro hvor de ankom på 17. juni 1922. De måtte nødlande i Guanabarabukten. De to flygerne ble mottatt som helter av store folkemengder og ble tatt imot av flypioneren Alberto Santos-Dumont. [1][2]
Selv om reisen hadde vart i 79 dager, var selve flytiden kun 62 timer og 26 minutter.
Senere transatlantiske flyvninger
Coutinho og Cabras flyvninger har inspirert mange senere transatlantiske piloter, eksempelvis amerikanske Charles Lindbergh, brasilianske João Ribeiro de Barros og portugisiske Sarmento de Beires, som alle som krysset Atlanteren i 1927.[1][2]
Referanser
- ^ a b c d e f g h i Cambeses Júnior, Manuel (2008): «A Primeira Travessia Aérea do Atlântico Sul» (PDF). Brasília: INCAER. Arkivert fra originalen (PDF) den 8. april 2016.
- ^ a b c d e f g Pereira, Armand F.: «Summary of the First Southern Atlantic Crossing (1922) by the Portuguese Aviators Gago COUTINHO and Sacadura CABRAL on a Fairey-17 Single Engine Hydroplane», HoneyMooney.com.
- ^ «S. Atlantic Aerial Cross», Torre Belem
Eksterne lenker
- First Aerial South Atlantic Night Crossing (PDF), Advances in Historical Studies, 2016, 5, 19-35