Kunstig horisont
En Kunstig horisont er det mest sentrale instrumentet i et fly for instrumentflyging. Instrumentet viser om nesa av flyet peker mot horisonten, oppover eller nedover. Det viser også om vingene er horisontale eller om den ene vingen peker nedover eller oppover.
Den kunstige horisonten er et gyroskop med vertikal akse og drives enten av undertrykk fra forgasseren, fra en egen pumpe, fra et utvendig venturirør som henter luftstrømmen fra propellen eller den kan drives elektrisk.
Vanligvis sees en øvre blå sone og en nedre brun sone med en horisontlinje imellom. Når horisontlinjen er høyt oppe peker nesa på flyet nedover, og omvendt peker den oppover når horisontlinjen er lavt nede. Når horisontlinjen er på skrå oppover mot høyre, peker høyre vinge nedover. Det er markeringer på instrumentet som viser når krengningen er 30 og 60 grader.
Midt i instrumentet er det vanligvis et miniatyrfly som kan justeres litt opp og ned, men ellers står stille.
På russiske fly vises krengning ved at det lille flyet krenger sideveis. Da er horisonten bevegelig opp og ned, men ikke på skrå.
Noen kunstige horisonter som ikke er beregnet for akrobatikkflyging tåler ikke mer enn et gitt antall grader krengning. Ved mer uvanlige stillinger enn dette settes gyroen ut av stilling og blir ubrukelig til den er stilt igjen.
I nyere passasjerfly og enkelte småfly er det de siste årene[når?] mer vanlig med en eller flere dataskjermer som viser informasjoner som på eldre fly vises på mange enkelt-flyinstrumenter. Dette kalles "glasscockpit".
I nyere fly har den kunstige horisonten sentral plass på dashbordet i en T-form med høydemåler til høyre, fartsmåler til venstre og gyrokompass nedenfor. I tillegg er det vanlig med krengningsmåler ned mot venstre og vertikalhastighetmåler ned mot høyre. I fly med glasscockpit sees disse informasjonene vanligvis på den mest sentrale skjermen.