Første flyvning over Sør-Atlanterhavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gago Coutinho og Sacadura Cabral i «Lusitânia, det første av de tre Fairey III-fly som ble brukt under turen i 1922.
Den transatlantisk rute til Coutinho og Cabral.

Første flyvning over Sør-Atlanterhavet ble utført av de portugisiske marineflygerne Gago Coutinho og Sacadura Cabral i 1922 for å markere hundreårsdagen for Brasils selvstendighet. Coutinho og Cabral fløy i etapper fra Lisboa i Portugal til Rio de Janeiro i Brasil, og brukte tre forskjellige Fairey III dobbeltdekkere og tilbakela en strekning på 8 383 km i tidsrommet 30. mars til 17. juni.[1][2] Selv om Nord-Atlanteren allerede var blitt overfløyet non-stop av John Alcock og Arthur Brown i 1919, er Coutinho og Cabrals flyvning fortsatt bemerkelsesverdig som en milepæl i transatlantisk flyvning, og for deres bruk av ny teknologi som kunstig horisont.[2]

Første forsøk[rediger | rediger kilde]

Reisen startet på Bom Sucessos maritime flystasjon i Tajo, i nærheten Belémtårnet i Lisboa den 30. mars 1922 i den portugisiske marinens fly «Lusitânia», et Fairey III sjøfly spesielt utstyrt for reisen.[1] Flyet var utstyrt med en kunstig horisont for aeronautisk bruk, en revolusjonær oppfinnelse på denne tiden,[1][2] i henhold til Portugisisk marinemuseum, utprøving av kunstig horisont var en de viktigste målene til reisen.

Den første delen av reisen som endte samme dag i Las PalmasKanariøyene, der flygerne la merke til at forbruket av drivstoff var høyere enn forventet.[1] Reisen ble gjenopptatt den 5. april da de reiste til São Vicente-øya, Kapp Verde, etter å ha reist 1 370 km. Etter reparasjoner av «Lusitânia» dro de fra São Vicente den 17. april og fløy til PraiaSantiago-øya, og deretter til St. Peter og St. Paul-øyene. Da var de i brasiliansk farvann hvor de kom samme dag etter å ha fløyet 1 700 km over Sør-Atlanteren. De hadde nådd dit utelukkende ved å stole på Coutinhos sekstant med dens kunstige horisont.[1][2]

Imidlertid måtte de nødlande i grov sjø i nærheten av øygruppen. «Lusitânia» mistet en av sine pongtonger og sank. De to flygere ble reddet av krysseren NRP «República», som hadde blitt sendt av den portugisiske marinen for å gi støtte til dem. Flygere ble så ført til den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha, 354 km fra kysten av Brasil.

Andre forsøk[rediger | rediger kilde]

De entusiastisk folkelige interessen for flyturen i både Brasil som i Portugal fikk den portugisiske regjeringen et annet Fairey III sjøfly for å fullføre den samme flyturen.[1]

Det nye flyet, døpt «Pátria» ankom Fernando Noronhas den 6. mai. Etter å ha blitt utrustet startet «Pátria» med Coutinho og Cabral om bord den 11. mai. De fløy til St. Peter og St. Pauløyene for å fortsette reisen på det punktet der den første turen hadde blitt avbrutt. Imidlertid tvang motorproblemer flygerne til nødlanding midt på havet hvor de drev ni i timer før det britiske lasteskipet «Paris City» tok dem tilbake til Fernando Noronhas.[1][2]

Tredje og siste forsøk[rediger | rediger kilde]

Monument over flyvningen i Lisboa.[3]

En tredje Fairey III, døpt «Santa Cruz» av kona til Epitácio Pessoa, Brasils president, ble fraktet ombord på krysseren NRP «Carvalho Araújo». Den 5. juni ble «Santa Cruz» satt på vannet i nærheten av Fernando Noronhas, og Coutinho og Cabral kunne gjenoppta flyturen i nytt fly. De fløy til Recife, deretter til Salvador da Bahia, så til Vito og derfra til Rio de Janeiro hvor de ankom på 17. juni 1922. De måtte nødlande i Guanabarabukten. De to flygerne ble mottatt som helter av store folkemengder og ble tatt imot av flypioneren Alberto Santos-Dumont.[1][2]

Selv om reisen hadde vart i 79 dager, var selve flytiden kun 62 timer og 26 minutter.

Senere transatlantiske flyvninger[rediger | rediger kilde]

Coutinho og Cabras flyvninger har inspirert mange senere transatlantiske piloter, eksempelvis amerikanske Charles Lindbergh, brasilianske João Ribeiro de Barros og portugisiske Sarmento de Beires, som alle som krysset Atlanteren i 1927.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]