Hopp til innhold

Aristarkhos: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
StigBot (diskusjon | bidrag)
Kaitil (diskusjon | bidrag)
Lenkefix dro med seg puss og stell
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
[[Fil:Aristarchos von Samos (Denkmal).jpeg|thumb|Aristarchos fra Samos, monument ved [[Aristoteles-universitetet]] i [[Thessaloniki]], [[Hellas]]]]
[[Fil:Aristarchos von Samos (Denkmal).jpeg|mini|Aristarkhos fra Samos, monument ved [[Aristotelesuniversitet]] i [[Thessaloniki]]]]
[[Astronom]]en og [[matematikk|matematikeren]] '''Aristarkhos''' (født ca. [[4. århundre f.Kr.|310 f.Kr.]], død ca. [[3. århundre f.Kr.|230 f.Kr.]]) fra [[Samos]] var den første som foreslo det [[heliosentrisk]]e system (solen i sentrum, planetene kretser rundt).
'''Aristarkhos''' fra [[Samos]] (født ca. [[4. århundre f.Kr.|310 f.Kr.]], død ca. [[3. århundre f.Kr.|230 f.Kr.]]) var en gresk [[astronom]] og [[matematikk|matematiker]] fra antikken.


Det lille en vet om Aristarkhos stammer [[Arkimedes]]' verk ''Sandregningen''. Han studerte under [[Straton fra Lampsakos]], som tilhørte Aristoteles' [[Peripatos|peripateiske skole]], antakelig i [[Alexandria]] der Straton var privatlærer for den senere kong [[Ptolemaios II Filadelfos]].
Han studerte under [[Strato fra Lampsakus]], antakelig i [[Alexandria]]. Han hadde ikke [[autoritet]] nok til å få gjennomslag for sin idé, allikevel ble hans teori nevnt i et skrift av [[Arkimedes]]. Den heliosentriske teori fikk imidlertid ikke støtte før [[1543]] da [[Kopernikus]]' verk ''Om himmellegemenes bevegelse'' ble utgitt.


Aristarkhos var en av de første greske astronomene som foreslo at planetene kretser rundt sola, men autoriteten hans var ikke stor nok til at han fikk gjennomslag for idéen, likevel nevnte Akimedes den i ''Sandregningen''. Det skulle gå rundt {{formatnum:1800}} år før [[Heliosentrisme|det heliosentriske verdensbilde]] fikk støtte i [[Kopernikus]]' ''[[De revolutionibus orbium coelestium]]'' («Om himmellegemenes bevegelse», 1543).
Han hadde fastslått at ved halvmåne danner [[jorden]], [[solen]] og [[månen]] en rettvinklet trekant. Dette faktum satte ham i stand til å beregne solens og månens størrelser med [[trigonometri]]ske metoder, og å utvikle sine teorier videre. En av hans andre teorier var at [[stjerne]]ne måtte være uendelig langt borte, da han ikke kunne finne noen [[parallakse]]feil ved observasjon.


Aristarkhos slo fast at ved halvmåne danner [[jorden]], [[solen]] og [[månen]] en rettvinklet trekant. Dette faktum satte ham i stand til å beregne solens og månens størrelser med [[trigonometri]]ske metoder, og å utvikle sine teorier videre. En av hans andre teorier var at [[stjerne]]ne måtte være uendelig langt borte, da han ikke kunne finne noen [[parallakse]]feil ved observasjon.
Det eneste verket som er overlevert til idag er ''Om solens og månens størrelser og avstander''.


Det eneste bevarte verket av Aristarkhos er ''Om solens og månens størrelser og avstander''. I dette skriftet er det [[Geosentrisme|det geosentriske verdensbildet]] utgangspunkt, men senere filosofer, eksempelvis [[Arkimedes]] i ''Sandregningen'', har sitert Aristarkhos på at han i et annet skrift la fram en hypotese om det heliosentriske modellen.
Et krater på Månen og asteroid nr 3999 har fått navn etter Aristarkhos.

Et krater på Månen og asteroide nr 3999 har fått navn etter Aristarkhos.

== Litteratur ==
* Thomas Little Heath: [https://archive.org/details/aristarchusofsam00heatuoft «Aristarchus, of Samos»], Oxford 1913


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* [http://www.ancient-cultures.com/aristarch.php «Aristarch - Der Kopernikus der Antike»], ancient-cultures.com
* [http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Aristarchus.html Informasjoner om Aristarkhos] (på engelsk)
* John J. O’Connor, Edmund F. Robertson: [http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Aristarchus.html «Aristarchus of Samos»] i ''MacTutor History of Mathematics archive''
* Alan H. Batten: [http://adsabs.harvard.edu//full/seri/JRASC/0075//0000029.000.html ''Aristarch of Samos''], harvard.edu


{{Portal|Astronomi}}
{{Portal|Astronomi}}

Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 10:06

Aristarkhos
| befolkningsår = 2001
Fødtca. 310 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Samos[1]
Dødca. 230 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Alexandria
BeskjeftigelseAstronom Rediger på Wikidata
NasjonalitetSamos

Aristarkhos fra Samos, monument ved Aristotelesuniversitet i Thessaloniki

Aristarkhos fra Samos (født ca. 310 f.Kr., død ca. 230 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker fra antikken.

Det lille en vet om Aristarkhos stammer Arkimedes' verk Sandregningen. Han studerte under Straton fra Lampsakos, som tilhørte Aristoteles' peripateiske skole, antakelig i Alexandria der Straton var privatlærer for den senere kong Ptolemaios II Filadelfos.

Aristarkhos var en av de første greske astronomene som foreslo at planetene kretser rundt sola, men autoriteten hans var ikke stor nok til at han fikk gjennomslag for idéen, likevel nevnte Akimedes den i Sandregningen. Det skulle gå rundt 1 800 år før det heliosentriske verdensbilde fikk støtte i Kopernikus' De revolutionibus orbium coelestium («Om himmellegemenes bevegelse», 1543).

Aristarkhos slo fast at ved halvmåne danner jorden, solen og månen en rettvinklet trekant. Dette faktum satte ham i stand til å beregne solens og månens størrelser med trigonometriske metoder, og å utvikle sine teorier videre. En av hans andre teorier var at stjernene måtte være uendelig langt borte, da han ikke kunne finne noen parallaksefeil ved observasjon.

Det eneste bevarte verket av Aristarkhos er Om solens og månens størrelser og avstander. I dette skriftet er det det geosentriske verdensbildet utgangspunkt, men senere filosofer, eksempelvis Arkimedes i Sandregningen, har sitert Aristarkhos på at han i et annet skrift la fram en hypotese om det heliosentriske modellen.

Et krater på Månen og asteroide nr 3999 har fått navn etter Aristarkhos.

Litteratur

Eksterne lenker

  1. ^ a b c Biographical Encyclopedia of Astronomers, Biographical Encyclopedia of Astronomers ID 71, besøkt 25. juni 2021[Hentet fra Wikidata]