Hopp til innhold

Vaksiner og religion: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Cavernia (diskusjon | bidrag)
Ny artikkel
(Ingen forskjell)

Sideversjonen fra 6. okt. 2014 kl. 18:01

Vaksiner og religion har i forskjellige sammenhenger påvirkning på hverandre.

Historie

Før man fikk de første vaksinene anvendte man inokulasjon. Allerede på denne tiden var det religiøse aspekter i diskusjonen om hvorvidt man skulle la seg immunisere eller ikke. En rekke kirkeledere og leger i Boston dannet i 1798 et forbund som motsatte seg inokulasjon. Dilemmaet var at man i forsøket på å redde liv sto i fare for å forårsake døden hos pasienten man skulle immunisere. Det var også personer som mente at kunstig immunisering måtte regnes som blasfemi fordi man da tuklet med Guds overordnede plan for liv og død.[1] Denne oppfatningen finnes fortsatt i enkelte kristne forsamlinger.[2]

Kristne organisasjoner og ledere har historisk bidratt både til å utbre og motarbeide vaksiner. Da Edward Jenner lanserte sin vaksine mot kopper bidro predikanten Rowland Hill til utbredelsen av denne ved å oppfordre til vaksinasjon blant de forsamlinger han talte til. På Island ga man i 1816 prestene ansvaret for å vaksinere folket mot kopper og samtidig loggføre hvem som hadde mottatt vaksinen. En lignende praksis ble også gjennomført i Sverige. I Norge deltok ikke prestene i vaksineringen, men hadde likevel ansvar for å følge opp at alle lot seg vaksinere.[3] Katolske og anglikanske misjonærer deltok i vaksinering av indianere på nordvestkysten av Amerika under en kopperepidemi i 1862.

Mange regnet den første koppervaksinen for å være ukristelig fordi den inneholdt smittestoff fra et dyr. Vaksinemotstanden var mest utbredt i de protestantiske landene, men blant de religiøse motstanderne kom de fleste fra bevegelser utenfor de protestantiske hovedkirkene. Eksempler på dette var kvekere i England og baptister i Sverige.

Dagens situasjon

Motstand fra religiøse fundamentalister er en betydelig utfordring i kampen mot smittsomme sykdommer. Taliban har i Pakistan og Afghanistan utlyst fatwa mot poliovaksinen idet de mener vaksinen er en amerikansk plan for å sterilisere muslimer. Taliban har kidnapped, banket opp og drept helsepersonell som har arbeidet med vaksineprogrammene, blant disse lederen for Pakistans vaksineprogram. Til dels har USA bidratt til disse konspirasjonsteoriene ved at de organiserte en falsk vaksinekampanje i et forsøk på å spore opp Osama bin Laden.[4]

På begynnelsen av 2000-tallet sto muslimske ledere i Nigeria opp mot poliovaksinen, noe som førte til en oppblomstring av polio i Nigeria og flere andre afrikanske land. Skepsisen økte også til andre vaksiner, noe som utløste epidemier av meslinger. I 2006 sto Nigeria for halvparten av alle nye poliotilfeller.[5] Også blant kristne grupper har det vært sterk skepsis til vaksiner.[6]

Enkelte vaksiner er dyrket frem i cellekulturer hentet fra fostre som ble abortert på 1960-tallet. Den katolske kirke er blant dem som har stilt spørsmål ved de etiske prinsippene bak dette, men har godkjent av vaksinen kan benyttes frem til man eventuelt skulle finne andre måter å produsere vaksinen på.[7]

Noen konservative kristne grupper i USA har motsatt seg vaksiner mot sykdommer som i hovedsak smitter via seksuell kontakt, og argumenterer med at eliminering av risiko for smitte fordrer økt seksuell kontakt.[8] For øvrig er det stor variasjon i holdningene til vaksiner blant kristne organisasjoner. De fleste større kristne organisasjoner er positive til vaksiner, og kvekerne som tidligere var meget skeptiske til vaksiner anbefaler nå å følge myndighetenes vaksinasjonsprogram.[9] Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har implementert vaksiner i sitt offisielle humanitære hjelpeprogram, [10] mens det i andre kirkesamfunn har oppstått sykdomsutbrudd grunnet lav vaksinedekning.[11]

I USA er det obligatoriske vaksineprogram for barn som skal gå på offentlige skoler.[12] Bortsett i delstatene Mississippi og West Virginia kan man få dispensasjon fra disse av religiøse årsaker, men reglene håndheves forskjellig.[13] Praksisen har medført at foreldre som ikke ønsket å vaksinere sine barn har påberopt seg religiøse overbevisninger i forsøk på å unngå vaksinasjon.[14] Den amerikanske legeforeningen har kritisert unntakspolitikken fordi den setter flokkimmuniteten i fare.[15]

Selv om man blant tilhengere av New age og ny-åndelighet også finner mange vaksinemotstandere, er det ikke grunnlag for å si at denne motstanden er religiøst fundamentert. Tilsvarende ser man lavere vaksinedekning hos enkelte religiøse grupperinger uten at skepsisen nødvendigvis er religiøst betinget. Det er eksempelvis en myte at Amish-folket ikke vaksinerer sine barn, men undersøkelser har vist at i den grad disse lar være å vaksinere seg er det primært ikke av religiøse årsaker.[16]

Se også

Referanser