Zeeuws-Vlaanderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Zeeuws-Vlaanderen
Zeeuws Vlaanderen.png
Provins Zeeland
Kommuner Sluis
Terneuzen
Hulst
Areal (totalt)
- land
- vann
875,80 km²
733,19 km²
142,61 km²
Innbyggertall
- Totalt
- befolkningstetthet

107.853 (1. jan 2005)
147 innb./km²
Geografisk plassering 51°20′N 3°49′ØKoordinater: 51°20′N 3°49′Ø
Offisiell website ...

Zeeuws-Vlaanderen (Lytt uttale) er den sørligste regionen i den nederlandske provinsen Zeeland, og er den eneste delen av provinsen som ikke er omgitt av vann på minst tre sider. Regionen ligger sør for Westerschelde (også kalt Honte) i et område som tidligere var elven Scheldes delta. På landsiden grenser den til de belgiske provinsene West- og Oost-Vlaanderen. Etter at kommunene ble inndelt på nytt i 2003, består regionen av tre kommuner: Sluis, Terneuzen og Hulst. Regionen er forbundet med resten av Zeeland og Nederland via Westerscheldetunnelen og personfergen mellom Breskens og Vlissingen. Riksveiene N58, N60, N61 og fylkesvei N62 utgjør Zeeuws-Vlaanderens hovedveinett.

Denne delen av Zeeland deles vanligvis inn i en østlig og en vestlig del, som tidligere var adskilt av Braakman, en gammel fjord som i årenes løp har blitt tørrlagt. I dag skilles øst og vest av Gent-Terneuzenkanalen, som blant annet brukes av skipstrafikk til steder med mye industri som for eksempel Terneuzen og Sas van Gent. På Zeeuws-Vlaanderens vestside (på grensen med Belgia) ligger naturområdet Zwin og et tilsvarende område, Verdronken Land van Saeftinghe (no.: Saeftinghes oversvømmede (druknede) land) befinner seg på regionens østside.

Kommunene i Zeeuws-Vlaanderen[rediger | rediger kilde]

Zeeuws-Vlaanderen er med en befolkingstetthet på 147 innbyggere/km² Nederlands minst befolkede region, om man sammenligner regionen med de flamske provinsene den grenser til er resultatet det samme.

  • Vest i Zeeuws-Vlaanderen ligger Sluis kommune som baserer en del av sin økonomi på turister som tilbringer ferien ved kommunens Nordsjøstrender. Cadzand er Sluis' best kjente badested, men også den gamle festningsbyen Sluis, med Nederlands eneste belfort, og Aardenburg er velkjente turiststeder.
  • Terneuzen kommune befinner seg sentralt i Zeeuws-Vlaanderen, den ligger på begge sider av Gent-Terneuzenkanalen. Terneuzen er først og fremst en industriby. En av kommunens severdigheter er blåskjell-landsbyen Philippine.
  • Øst i Zeeuws-Vlaanderen ligger Hulst kommune, som markedsfører seg som Nederlands «mest flamske by». Festningsbyen Hulst besøkes av mange belgiske turister.

Historie[rediger | rediger kilde]

I tidens løp har området som nå er kjent som Zeeuws-Vlaanderen forandret seg sterkt. Det som i dag er fastland, har i flere tilfeller ikke alltid vært det.

Eksempler er Terneuzen, Zaamslag og Axel som opprinnelig befant seg på en øy, dit mennesker fra Walcheren, på den andre siden av Westerschelde, flyttet. Innflytterne var kalvinister, noe som området fremdeles bærer preg av.

Ved Zaamslagveer begynte fastlandet, det som ble kalt landet ved Hulst. Her var beboerne katolikker, og området har en meget katolsk karakter. Denne delen av regionen ble senere erobret av Republikken de syv forente Nederlandene. Under åttiårskrigen gikk frontlinjen gjennom området, og landet som ble erobret ble til slutt et generalitetsland kalt Staats-Vlaanderen. Selv om det fremdeles er kulturforskjeller mellom katolikkene og protestantene i området, kommer de nå (20. og 21. århundre) godt overens.

Vest for Terneuzen lå opprinnelig en fjord, Braakman, resten av den ble demmet opp i 1950-årene. Rundt Breskens lå tidligere mange øyer, et annet navn for byen, de Bresjes, antyder dette. Den tidligere fjorden Zwin, som i romertiden het Sincfala, forbandt en gang Brugge via Damme med Nordsjøen. Den er nå ikke mer enn en slufter, som man ved fjære kan vade over til Belgia og som oversvømmes av salt havvann ved høyvann. Sluis ligger nå et godt stykke inn på fastlandet, mens det i 1340 og 1603 ble utkjempet sjøslag like utenfor byen.

Etter at Belgia hadde blitt uavhengig i 1830, var denne regionen et paradis for smuglere. Blant varene som ble smuglet var smør og sigaretter, selv om det lå militære installasjoner der. I Terneuzen ligger fremdeles et arsenal, mens på man grensen med Belgia ved Knokke kan finne et sted kalt Retranchement. Videre kan man finne spor etter flere fort i området. Under første verdenskrig vokste anneksjonsplaner frem i Belgia. Landet ville ha landområder som kompensasjon for de enorme skadene og lidelsene som det hadde blitt påført. Zeeuwene reagerte på dette ved blant annet å skrive en egen «nasjonalsang»: den Zeeuws-Flamske nasjonalsangen. Nord for Westerschelde brukes oftere den som kalles Zeelands nasjonalsang.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Tidligere var det umulig å nå denne delen av Nederland uten å bruke båt eller å reise via Belgia. Dette ble forandret i mars 2003, da Westerscheldetunnelen ble åpnet, den har blitt Zeeuws-Vlaanderens hovedtrafikkåre nordover. Etter at tunnelen ble åpnet ble fergen mellom Kruiningen og Perkpolder nedlagt, mens fergen mellom Vlissingen og Breskens kun tar med fotgjengere, syklister etc. Andre viktige trafikkårer er Riksvei 58 (N58, Breskens – Sluis), riksvei 60 (N60, Kruiningen – Kapellebrug), riksvei 61 (N61, Schoondijke – Terhole) og fylkesvei 62 (N62, Heinkenszand – Westerscheldetunnel – Westdorpe).

Landsbyer og tettsteder i regionen[rediger | rediger kilde]

AardenburgAxelBiervlietBoerenholBreskensCadzandClingeEedeGraauwGroedeHeikantHengstdijkHoekHulstIJzendijkeKapellebrugKoewachtKloosterzandeKuitaartLamswaardeNieuw-NamenNieuwvlietOostburgOssenisseOthenePerkpolderPhilippineSas van GentSchoondijkeSint Anna ter MuidenSint JansteenSint KruisSluisSluiskilTerholeTerneuzenVogelwaardeWalsoordenWaterlandkerkjeWestdorpeZaamslagZuiddorpeZuidzande

Berømte mennesker fra Zeeuws-Vlaanderen[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Zeelandic Flanders – bilder, video eller lyd