Slaget ved Sluis (1603)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Sluis
Konflikt: åttiårskrigen
Dato 23. mai 1603
Sted Vest for Nederland
Resultat
Seier for Zeeland
Parter
Spania Zeeland
Kommandanter
Frederico Spinola Joos de Moor
Styrker
8 store galeier
4 mindre galeier
2 galeier
1 mindre skip
1 væpnet handelsskip
Tap
800 drept 100 døde

Slaget ved Sluis fant sted under åttiårskrigen, 26. mai 1603. Det var en trefning mellom en spansk flåte kommandert av Frederico Spinola (den spanske flåtens øverstkommanderende i Nederlandene) og en flåte fra Zeeland under Joos de Moors kommando.

Utenfor kysten av Portugal hadde kaperkapteinen Frederico Spinola allerede tapt et slag mot en engelsk eskadre og utenfor den belgiske kysten ved Oostende mot en hollandsk. Etter det siste nederlaget trakk han seg tilbake til Sluis for å gjenoppbygge flåten sin. I åpent farvann lå en blokade-eskadre under Joos de Moors kommando og ventet på ham. Eskadren bestod av 2 galeier, et mindre skip og et væpnet handelsskip.

For å bryte blokaden utnyttet Spinola at vinden hadde lagt seg, og kom ut i åpent vann 26. mai 1603. At det var vindstille var for ham en stor fordel, det gjorde det umulig for Zeelands flåte som var forlagt i Vlissingen å seile ut og assistere de Moor. Spinolas flåte var totalt tolv skip, åtte store og fire mindre galeier, hver av dem bemannet med 250 roere og 200 soldater.

Galeiene hadde flere fordeler, de hadde mindre dypgående og kunne dermed komme lengre opp i elvene, var ikke avhengig av vind for å kunne forflytte seg, og var dermed lettere å manøvrere enn et rendyrket seilskip. Det var tydelig for de Moor at han var Spinola underlegen med hensyn til mannskaper og skip; han var og hemmet av mangelen på vind som gjorde det vanskelig for ham å manøvrere. Han valgte dermed å holde avstand og angripe de spanske skipene med sine kanoner.

To av de store spanske galeiene rammet de Moors flaggskip, den nederlandskbygde «Zwarte Galei» som var under kaptein Michielszoons kommando. Spanjolene forsøkte å entre den, men ble stoppet av kanonskudd. Heretter fortsatte kampene med sverd, pistol og kniv.

To andre galeier angrep Joos de Moors galei, men heller ikke her hadde spanjolene hellet med seg. Fire andre spanske skip angrep det minste zeelandske skipet, men fikk en slik mottagelse at de ga opp og gikk sammen med andre skip i et nytt angrep på den «Zwarte Galei».

Da det blåste opp igjen dirigerte de Moor skipene sine rett mot de spanske skipene, og fortsatte å beskyte dem. Han ville senke de spanske galeiene ved å seile på de. Denne taktikken var den samme som van Duyvenvoorde hadde brukt omtrent et halvt år tidligere. I mellomtiden hadde admiral Haultain fått Zeelands flåte ut av Vlissingens havn, og kom for å assistere de Moor. Dette, ved siden av at spanjolene i siste øyeblikk gjenkjente de Moors taktikk, gjorde at de trakk seg tilbake til Sluis.

Slaget hadde gitt Spinolas skip store skader, og selv var han dødelig såret. På nederlandsk side hadde kaptein Michielszoon blitt drept, kommandoen over «Zwarte Galei» ble overtatt av løytnant Hart, og dessuten hadde de Moor og Pieterszoon blitt såret. Under dette slaget var antallet døde på zeelandsk side under hundre, mens det på spansk side var nesten 800.

Dette var det eneste sjøslaget under åttiårskrigen der galeier ble satt inn på begge sider av kampen. Det hadde igjen vist seg at seilende krigsskip var sterkere enn galeier ved trefninger i nord-europeiske farvann, og slaget markerte slutten for galeier i nederlandske farvann.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]