Wang Qishan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wang Qishan, 2011
Wang Qishan, 2010

Wang Qishan (kinesisk: 王岐山, pinyin: Wáng Qíshān, født i juli 1948 i Qingdao i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble medlem i partiets politbyrå i 2007 og ble i 2008 en av landets visestatsministre. Siden 2012 har han vært medlem i det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Dan er blitt leder for Det kinesiske kommunistiske partis sentralkommisjon for disiplininspeksjon.

Han er en av de såkalte prinsene og betraktes som medlem av «Shanghaiklikken».

Biografi[rediger | rediger kilde]

Wang er født i Shandong men regner seg som å nedstamme fra fylket Tianzhen i provinsen Shanxi.

Wang ble medlem av kommunistpartiet i 1983 og har utdannelse i økonomi fra det kinesiske Nordvestuniversitet. Han har hatt administrative og politiske toppjobber blant annet i Hainan, Guangdong og Beijing. I 2003 ble han utnevnt til vise- og tillike stedfortredende borgermester i Beijing etter Meng Xuenong, som måtte fratre på grunn av sin håndtering av SARS-epidemien. Wang ble formelt gjort til borgermester i februar 2004. Han fratrådte i 2007.

I september 2008 ble Wang satt til å lede statsrådets «anti-monopolkommisjon».[1]

Som leder for Det kinesiske kommunistiske partis sentralkommisjon for disiplininspeksjon har han blitt den kinesiske president Xi Jinpings hovedressurs i kampanjen mot korrupsjon, som under Xi-Li-administrasjonen (siden 2012) er blitt meget mer omfattende enn tidligere slike kampanjer i det post-maoistiske Kina, både blant de høyere og lavere lederskikt i statas- og partiapparat. Siden den kom i gang i 2013 er, ifølget partiledelsen, over 200.000 folk i lederstillinger (pr juli 2014) blitt straffet - hvorav tre dusin ministre, provinsledere og toppledere for statseide selskaper. Mange ledere har begått selovmord.[2]

Familieforhold[rediger | rediger kilde]

Han er svigersønn til avdøde medlem av politbyråets stående komite Yao Yilin, en kommunistisk politiker som gjorde seg kjent for sine konservative standpunkter og ble forfulgt under kulturrevolusjonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkel fra Caijing (på kinesisk), 2008-09-14.
  2. ^ The Economist, 2. august 2014, s. 43

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]