Den olympiske orden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den olympiske orden i sølv
Ulrich Feldhoff med Den olympiske orden om halsen

Den olympiske orden er en utmerkelse som tildeles av Den internasjonale olympiske komité. Den er den høyeste utmerkelse innen den olympiske bevegelser. Den olympiske orden ble innstiftet i mai 1975. Ordenen tildeles for fortjenstfull innsats for idrett eller for den olympiske sak og kan tildeles både personer som selv har vært aktive og andre som arbeider med sport. Utnevnelser til Den olympiske orden skjer gjennom nominasjoner til Det olympiske ordensråd og etter beslutning av eksekutivkomitéen i IOK.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tanken om en olympisk orden ble første gang lansert i 1972 av Avery Brundage. Den ble vedtatt innført av generalforsamlingen i IOK i 1974 og første gang utdelt i mai 1975.[1]

Ordenen erstattet Det olympiske diplom, Bonacossa-trofeet og Mohammed Taher-trofeet.[2]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Den olympiske orden tildeles i to grader: Gull og sølv. Tidligere fantes det også en tredje grad, bronse, men denne er ikke tildelt etter 1984.

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for Den olympiske orden består av et kjede til å bære om halsen. Kjedet har de olympiske ringene foran med olivengrener på sidene.

Insigniene er utformet av designeren Otl Aicher fra Tyskland.[3]

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Den olympiske orden tildeles framtredende idrettsmenn og -kvinner, statsoverhoder og idrettsledere. Ved avslutning av De olympiske leker er det vanlig at arrangementskomitéens leder tildels ordenen i gull, mens øvrige medlemmer kan få ordenen tildelt i sølv.

Første mottager var Avery Brundage, som mottok ordenen kort tid etter sin død.[3]

Norske innehavere[rediger | rediger kilde]

Kong Harald og dronning Sonja er innehavere av Den olympiske orden i gull. Det er også Gerhard Heiberg. Bjørn Dæhlie er også innehaver av Den olympiske orden. Idrettslederen Arne B. Mollén fikk tildelingen i 1989.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Barney, Robert K.: «'Olympic Chains': Setting the Record Straight», Olympika: The International Journal of Olympic Studies, bd. 5, 1996, s. 141–143.
  2. ^ Lennartz, Karl: «More on the Olympic Chains: Setting the Record Even Straighter», Olympika: The International Journal of Olympic Studies, bd. 6, 1997, s. 65–72.
  3. ^ a b Barney, s. 143.