World's Columbian Exposition

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chicago under World's Columbian Exposition i 1893.

World's Columbian Exposition, også kjent som Verdensutstillingen i Chicago 1893, var en verdensutstilling som ble arrangert i Chicago i 1893 for å feire 400-årsjubileet for Christopher Columbus' oppdagelse av Amerika. Det meste av utstillingen ble utformet av Daniel Burnham og norskamerikaneren Frederick Law Olmsted som en prototype på hvordan de syntes en by skulle planlegges.[1] Det ble brukt Beaux-Arts prinsipper i utformingen, og den var spesielt inspirert fra klassisk europeisk artitektur.

Utstillingen dekket et areal på 2,4 kvadratkilometer, med nesten 200 nye bygninger, kanaler og laguner. 46 land deltok, og over 27 millioner mennesker besøkte utstillingen, noe som var rekord for verdensutstillinger. Dette ble sett på som et symbol på den stigende amerikanske selvbevissthet.

Åpningsseremonien ble avholdt i 1892, men utstillingen ble først åpnet for publikum 1. mai 1893, og varte til 30. oktober samme år. Utover det å feire 400-årsjubileet for Columbus' ankomst til den nye verden ble utstillingen også brukt til å vise at det hadde lykkes for Chicago å gjoppstå efter den store brannen som i 1871 hadde lagt store deler av byen i ruiner.

Bemerkelsesverdige severdigheter[rediger | rediger kilde]

Utstillingen i Chicago var den første som hadde et område for fornøyelse som var adskilt fra utstillingshallene. I området fant man forskjellige forlystelser, blant dem verdens første Pariserhjul, bygget av George Ferris.[1] Hjulet var 80 meter høyt og hadde 36 gondoler, hver med plass til 60 personer. I en av gondolene var et mindre orkester som spilte hver gang hjulet kjørte.

Eadweard Muybridge gav en rekke forelesninger om dyrs bevegelse i den zoopraxografiske hall som var bygget til formålet. Her brukte Muybridge sitt zoopraxiskop til å vise levende bilder, av dyrs bevegelser, for et betalende publikum. Hallen var verdens første kommersielle kino.

Norge deltok med paviljong som var kopi ev en 1200-talls stavkirke. Den var bygget i Trondheim, demontert og satt sammen på utstillingsområdet. Etter utstillingen ble den flyttet og befinner seg i dag på et friluftsmuseum Little Norway, Wisconsin. Norge bidro dessuten ved å sende skibet Viking, en kopi av Gokstadskipet. Det ble bygget i Norge, og seilt over Atlanterhavet, med en besetning på 92 mann ledet av Magnus Andersen. Skipet ble i 1919 flyttet til Lincoln Park Zoo, hvor det stod inntil det ble flyttet til Good Templar Park i Geneva i 1996. Også den norske kunstneren Mimi Falsen hadde et maleri med på utstillingen.[2]

Spania bidro med tre store skip som var replika av Christoffer Columbus skip Santa Maria, Pinta og Nina.

Den hvite by

Den hvite byen (The White City) var en samling bygninger som ble oppført til utstillingen og som var ment å bli permanete bygninger. De hadde elektrisk belysning og var oppført i stucco noe som gav dem et hvitt og skinnende utseende, og som bidro til navnet. Den hvite byen brant ned like etter at utstillingen var over.

Bemerkelsesverdige presentasjoner[rediger | rediger kilde]

Disse ting ble vist for første gang under utstillingen:

  • De første postkort i Amerika blir produsert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Bird's-Eye View of the World's Columbian Exposition, Chicago, 1893». 1893. Besøkt 17. juli 2013. 
  2. ^ Anne Wichstrøm: Kvinneliv, kunstnerliv: kvinnelige malere i Norge før 1900; s. 205. Digital utgave på Nasjonalbiblitokets nettsted www.nb.no.