William Caxton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William Caxton
William Caxton
William Caxton
Født ca. 1415–1422
Død ca. mars 1492
Yrke Trykker, forfatter, diplomat
Nasjonalitet England England
Språk Engelsk
Periode 1400-tallet

William Caxton (født ca. 1415–1422, død ca. mars 1492) var en engelsk handelsmann, diplomat, forfatter og trykker. Han var den første engelskmannen som livnærte seg som trykker, og den første som introduserte en trykkpresse i England. Han var også den første engelske bokselger; hans samtidige kolleger i London var nederlendere, tyskere og franskmenn.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Caxton viser fram det første eksemplar av trykte bok til kong Edvard IV og Elizabeth Woodville ved Almonry, Westminster

Det er usikkert når han ble født, men forskjellige kilder snever det inn til tidsrommet 1415–1422. Han ble født i Kent, og ble seksten år gammel lærling hos en tekstilhandler i London.

I 1446 reiste han til Brugge, hvor han hadde suksess som forretningsmann og ble leder for Merchant Adventurers. Handelen førte til kontakt med Burgund, og han ble gjennom dette medlem av husholdet til Margaret, hertuginne av Burgund, som var søster av Edvard IV og Rikard III av England. Dette førte til reising på kontinentet, blant annet til Köln. Der fikk han oppleve den nye trykkeindudstrien, og ble sterkt påvirket av tysk trykkekunst. Han satte snart opp en trykkpresse i Brugge sammen med flamlenderen Colard Mansion. Der produserte han i 1475 den første trykte boken på engelsk, Recuyell of the Historyes of Troye, i egen oversettelse. Han tok så med seg kunnskapet hjem og satte opp en trykkpresse i Westminster i 1476. Den første boken man kjenner til at ble trykt der var Dictes or Sayengis of the Philosophres eller Filosofenes ordspråk fra 18. november 1477. Forfatteren var Anthony Woodville, 2. jarl Rivers, kongens svoger. Caxtons oversettelse av Golden Legend fra 1483 og The Book of the Knight in the Tower fra 1484 inneholder antagelig de første trykte vers fra Bibelen på engelsk.

Caxton trykte for det meste ridderromanser, klassiske verker og historier over England og Roma. Disse bøkene var populære i de øvre klassene, som var de eneste som jevnt over hadde leseferdigheter og som hadde råd til å kjøpe bøker. Blant de viktigste verkene han trykket var Le Morte d'Arthur og Geoffrey Chaucers Canterbury-fortellingene.

Det er usikkert når han døde, men man kan ut fra nedtegnigner om hans begravelse i St Margarets kirke i Westminster slå fast med rimelig grad av sikkerhet at det var i 1492, og sannsynligvis i mars det året.

Han hadde i sin levetid enkelte motstandere. I middelklassen var det frykt for at dersom trykte bøker ble tilgjengelige for mange ville de fattige etterhvert få fatt i dem, og de kunne da «bli opplyst om sine omstendigheter». Man mente at dette kunne føre til uro i befolkningen og til og med opprør. Caxtons svar var at «hvis det er feil det jeg gjør, er det en fine og edel feil».

Innvirkning på språket[rediger | rediger kilde]

William Caxtons printers device, et monogram brukt i verkene han trykte.

Omkring fire femtedeler av Caxtons produksjon var på engelsk, mange av dem hans egne oversettelser. Språket var i rask forandring på hans tid, og det er brukt mange forskjellige stiler og dialekter. Caxton var mer en tekniker enn en forfatter, og han opplevde ofte dilemmaer i forhold til standardisering. Han skrev om dette i minst en av sine bøker. Hans etterfølger Wynkyn de Worde opplevde lignende problemer.

Caxton regnes for å ha bidratt til å standardisere det engelske språket gjennom sin trykking, idet han harmoniserte rettskrivning fra forskjellige dialekter. Dette sies å ha ført til en utvidelse av ordforrådet, utvikling av en fastere syntaks og en økning av forskjellen mellom tale og skrift. Før denne prosessen startet ble engelsk i langt større grad skrevet slik det ble uttalt, ut fra den enkelte forfatters dialekt og preferanser. Prosessen ble styrket og videreført av Richard Pynson, som var mer sikker i stil og foretrakk Chancery Standard.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]