Richard Pynson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Richard Pynson
Født1448[1]Rediger på Wikidata
Normandie
Død1529[2]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseTrykker Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia[3]
Richard Pynson på Commons
Richard Pynsons merke
Fra prologsiden til Canterbury Tales av Geoffrey Chaucer

Richard Pynson (født 1448, død 1529) var en trykker og var en av de første som drev trykkerivirksomhet i England.

Pynson ble født i 1448 i Normandie og kan ha vært en hanskemaker før han startet som trykker. Det er mulighet for at han er identisk med Richard Pynson som var listet som student i Paris i 1464.[4]

Pyson begynte som trykker en gang fra 1492 da han trykte Alexander Grammaticus’ Doctrinale, hans første bok. Han hadde sannsynligvis lært håndverket fra Guillaume de Talleur, en trykker i Rouen i Frankrike, som han betalte for trykkingen av minst to bøker tidlig på 1490-tallet.[5] Det er sannsynlig at han tok over lokalene til William de Machlinia da denne døde (Duff, 1906, side 56; Plomer, 1925, side 160ff.).

I løpet av de første årene arbeidet han St Clement Danes rett utenfor Temple Bar, men han flyttet på innsiden i 1501, muligens på grunn av xenofobi (fremmedhat)[6], men kanskje like gjerne for å være nærmere bokhandlerne som lå ved St. Pauls katedral. Han ble Kongens trykker på livstid for Henrik VII og deretter for Henrik VIII i 1506, en tjeneste som ikke bare innebar prestisje, men også en årlig inntekt på fire pund.[7] Han ble engelsk statsborger i 1513[8]

Hans trykkerioppdrag var ulikt, men begrenset i omfang. Han var anerkjent som en ekspert på å trykke lovtekster, som kongens statuetter, og bøker med religiøst innhold. Han er anerkjent for å være den første engelske trykker som utga en klassisk tekst, flere skuespill av den romerske poeten Terents, og han var den første utgiver av det berømte boken Wayes to Jerusalem av John Mandeville, en bok som har blitt karakterisert som «en stamfar til science fiction».[9]

Andre utgivelser var populære romanser som Sir Tryamour og en oversettelse av det tyske Narrenschiff av Sebastian Brant. I betraktningen til at han var Kongens trykker er det ikke overraskende at den historisk mest betydningsfulle boken han noensinne trykket – Assertio septem sacramentorum adversus Martinum Lutherum (1521), et skrift skrevet av kongen selv mot Martin Luther og som fikk paven til gi kong Henrik VIII tittelen «Defensor Fidei» («Forsvarer av troen»). Underlig nok utga han ikke reisedokumenter fra Christofer Columbus, Amerigo Vespucci eller andre berømte oppdagelsesreisende, noe som ville ha vært logisk ettersom det var mange versjoner på flere europeiske språk på den tiden – og heller ingen annen engelsk trykker gjorde det heller. Heller ikke var han forbundet med den gjeninnføringen av stavrim, men heller ingen annen engelsk trykker gjorde det.

Pynsons forretningsideal var konservativ. Han synes ikke å tatt noen risiko, men forholdt seg til sikkert salg. Litterær støttevirksomhet, fortsatt viktig i den tidlige trykkeriperioden, var ikke en viktig faktor for hans trykkeri.[10] Som andre trykkerier på den samme tiden benyttet han seg av tresnitt og initialer, ofte av høy kvalitet.

Pynson trykte mer enn 500 bøker i sitt liv og mer en 75 prosent av disse ble trykket etter år 1500 og teller derfor ikke som Inkunabel. Han var ikke så produktiv som for eksempel Wynkyn de Worde, som hadde vært assistent hos Pynson, men hans bøker hadde høyere kvalitet. Han må ha hatt flere assistenter, men kun to av dem er nevnt i hans testamente, John Snowe og Richard Withers.[11] Det kan noteres at han ikke synes å ha importert bøker i henhold til at hans navn ikke opptrer på tollpapirer og de tyder på at han ikke var bokselger i tillegg til å drive trykkeri.[12]

Pynson døde i 1529 da han var 80 eller 81 år gammel. Det er mulig at hans sønn Richard skulle ha overtatt trykkeriet i henhold til tradisjonen, men ettersom sønnen døde før faren fortsatte ikke trykkeriet som en familiebedrift. Antagelig solgte Pynson bedriften til Robert Redman, hans etterfølger som Kongens trykker. I henhold til hans testamente var han moderat rik, men ikke like betydelig som Wynkyn de Worde.[13] Han ble karakterisert som en systematisk og forsiktig forretningsmann som baserte seg på kvalitet og ikke uten sans for stil som hevet ham over sine konkurrenter.[14] Hans Morton Missal av 1500 har blitt kalt for den fineste boken som ble trykket på hans tid.[15]

At han sannsynligvis ikke var en litterær mann som William Caxton, noe dagens lærde er mer tilgivende for enn fortidens, men Pynson var en dyktigere stilist enn Caxton og favoriserte Chancery Standard, en variant av London-engelsk, og således bidro til dytte engelsk språk mot standardisering. Hans bruk av tittelsider, skrifttyper og andre tekniske aspekter understøttet bildet av ham som meget dyktig håndverker som ikke selv oppdaget noe, men var dyktig å forbedre de innovasjoner som andre hadde gjort før ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 11879373X, besøkt 31. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Six Degrees of Francis Bacon ID 10010035, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ IdRef, www.idref.fr, besøkt 5. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Plomer, 1922/23, side 49-51, Plomer 1925, side 109.
  5. ^ Peddie, 1927, side 179
  6. ^ (Plomer, 1909, pp. 115-133)
  7. ^ (Neville, 1990. Clair, 1965, side 35)
  8. ^ Letters and Papers of Henry VIII, Vol. 1, No. 4373
  9. ^ Hodnett, 1988, side 15
  10. ^ Lathrop, 1922/23, side 93
  11. ^ Plomer, 1903, side. 3
  12. ^ Hellinga/Trapp, p. 140
  13. ^ Plomer, 1925, p. 147, 145
  14. ^ Chappell, 1970, p. 77
  15. ^ Plomer, 1925, p. 120

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bennett, H.S.: English Books and Readers 1475 – 1557. London 1952.
  • Bühler, Curt F.: The Fifteenth-Century Book. Philadelphia 1960.
  • Chappell, Warren: A Short History of the Printed Word. Boston 1980 (1970).
  • Christianson, C. Paul: "The rise of London’s book-trade". In: Lotte Hellinga / J. B. Trapp (ed.): The Cambridge History of the Book in Britain. Vol. III (1400–1557), pp. 128-147.
  • Clair, Colin: A History of Printing in Britain. Norwich 1965.
  • Driver, Martha: The title-page. Its early development 1460-1510. London 2000.
  • Duff, E. Gordon: The Printers, Stationers and Bookbinders of Westminster and London from 1476 to 1535. Cambridge 1906.
  • Hellinga, Lotte: «Printing». I: Lotte Hellinga / J. B. Trapp (red.): The Cambridge History of the Book in Britain. Vol. III (1400–1557), pp. 65-108.
  • Hirsch, Rudolf: Printing, Selling and Reading 1450 – 1550. Wiesbaden 1974.
  • - The Printed Word: Its Impact and Diffusion. London 1978.
  • Hodnett, Edward: Five centuries of English book illustrations. Avon 1988.
  • Lathrop, H.B.: «The First English Printers and their Patrons». The Library, 4th series (3), (192/23), pp. 69-96.
  • Letters and Papers of Henry VIII, Vol. 1, No. 4373.
  • Neville, Pamela A.: Richard Pynson, King’s Printer [1506-1529] : Printing and Propaganda in Early Tudor England. Diss., London 1990.
  • Painter, George D.: William Caxton. A Quincentenarial Biography of England’s first printer. London 1976.
  • Plomer, Henry R. (red.): Abstracts from the Wills of English Printers and Stationers from 1492 to 1630. London 1903.
  • - «Great Britain and Ireland». I: R. A. Peddie (red.): Printing. A Short History of the Art. London 1927.
  • - «Richard Pynson, Glover and Printer». The Library, 4th series, (3), 1922/23, pp. 49-51.
  • - «Two Lawsuits of Richard Pynson». The Library, 2nd Series (10), 1909, pp. 115-133.
  • - Wynkyn de Worde and his Contemporaries from the Death of Caxton to 1535. Folkestone 1974 (1925).
  • Steinberg, Sigfrid H.: Five Hundred Years of Printing. Harmondsworth 1955.


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Richard_Pynson&oldid=22518728»