Manglende mellomledd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et manglende mellomledd er en hittil uoppdaget fossil organisme som utgjør en overgangsform mellom to nålevende eller utdødde arter eller grupper. Begrepet brukes sjelden i den biologiske faglitteraturen, men forekommer i noen populære fremstillinger av organismers, og spesielt menneskets, evolusjon.

Den populære betydningen[rediger | rediger kilde]

Begrepet brukes i populærvitenskapelige sammenhenger gjerne i bestemt entallsform, dvs. det manglende mellomledd. Det bygger på forestillingen om at paleontologer leter etter én bestemt fossilform som vil illustrere overgangen mellom to organismegrupper. I menneskets tilfellet er forventningen at dette mellomleddet skal illustrere overgangen «mellom aper og mennesker».

Den vitenskapelige betydningen[rediger | rediger kilde]

I den grad man overhode bruker begrepet i biologien, ville biologer tenke på det i ubestemt flertallsform: Alle utdødde arter representerer manglende mellomledd. Siden evolusjon ikke skjer i sprang, men er en gradvis prosess, vil man aldri finne ett fossil som illustrerer alle sider ved overgangen mellom to bestemte grupper. Samtlige individer i alle de forsvunnede artene som skiller de to nålevende gruppene, vil kunne betegnes som mellomledd. Og fordi sannsynligheten for at et individ blir fossilisert etter sin død er forsvinnende liten, vil det absolutte flertallet av disse mellomleddene være «manglende».

Det fins altså for det første ingen forventning om å finne én form som kan vise overgangen mellom to grupper. Hvert fossil kan bare vise et lite utsnitt av de evolusjonære forandringene som har skjedd etter at to grupper (evolusjonært sett) har «skilt lag», og bare i den ene av de to grenene. Det er helheten av de funnede fossilene som illustrerer en bestemt evolusjonær overgang, ikke ett bestemt fossil. For det andre fins det overganger mellom alle nålevende og utdødde arter, og dermed ubegrenset mange steder i stamtreet der man kunne lete etter (ubegrenset mange) mellomledd. Overgangen mellom aper og mennesker er bare én av flerfoldige millioner overganger som har funnet sted i evolusjonens løp.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

London-eksemplaret av Archaeopteryx, oppdaget bare to år etter utgivelsen av Artenes opprinnelse.
  • Urfuglen Archaeopteryx lithographica har blitt feiret som mellomledd mellom krypdyr og fugler. Da den ble kjent på begynbnelsen av 1860-tallet kjente men til dinosaurer og naturligvis fugler. Archaeopteryx viser en blanding av «typiske» krypdyrtrekk og «typiske» fugletrekk, og be begjærlig mottatt av Darwins støttespillere som en enestående illustrasjon på evolusjon. Selv om den dermed er den best kjente illustrasjonen på den evolusjonære overgangen, er den ikke den eneste og illustre ikke alle endringene som har skjedd i løpet av denne overgangen. Likevel har den blitt stående som et evolusjonært ikon og som kroneksemplet på et manglende mellomledd.
  • Kreasjonister bruker ofte argumentasjoner av typen «det manglende mellomledd [mellom aper og mennesket] er enda ikke funnet», for å så tvil om evolusjonsteorien generelt. «Argumentet» bygger enten på den ovennevnte misforståelsen at paleontologer jakter på én bestemt fossilform, og at denne, hvis den blir funnet, skulle evne å «bevise» evolusjonen. Alternativt kan det brukes bevisst for å villede opinionen: Nettopp fordi man aldri vil finne – og aldri vil kunne finne – alle overgangsformer mellom to arter, kan alle nye fossilfunn avfeies med at det fremdeles finnes hull i fossilrekken. Man kan alltid definere et av disse gjenværende hullene til å være «det» manglende mellomledd, uansett hvor mange hull som allerede har blitt fylt med mer eller mindre godt bevarte fossiler.
  • Primaten «Ida» (Darwinius masillae) har blitt markedsført som «mellomledd», noe som har ført til en del debatt. Ida er åpenbart ikke «det mellomleddet» som kreasjonister venter på, siden det stammer fra overgangen mellom halvaper og aper, ikke mellom aper og mennesket. På den andre siden er Ida helt åpenbart et av mange mellomledd i primatenes stamtre. Det antas også å ligge veldig nær den felles stamarten for halvapene og apene. Den faglige betydningen ligger imidlertid fremfor alt i at fossilet er usedvanlig godt bevart, ikke nødvendigvis i dens plassering i stamtreet.