Vladimir Arsenjev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vladimir Arsenjev
Arsenjev og Dersu Uzala

Vladimir Klavdijevitsj Arsenjev (russisk: Влади́мир Кла́вдиевич Арсе́ньев) (29. augustjul./ 10. september 1872greg.4. september 1930) var en russisk utforsker av det Fjerne østen, som fortalte utførlig om sine reiser i en rekke bøker. Her redegjorde han om sine militære reiser til Ussuribekkenet med Dersu Uzala, en innfødt jeger, fra 1902 til 1907. Han var den første til å beskrive en lang rekke arter av Sibirs flora.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Arsenjev ble født i St. Petersburg i Russland. Hans far var en tidligere livegen som hadde steget opp til å bli sjef for Moskvadistriktets jernbaner. Etter en militær utdannelse, begynte Arsenjev sine ekspedisjoner til skogene i det fjerne østen. Han bodde i Vladivostok under den russiske borgerkrigen, og var endog en Kommissær for etniske minoriteter (Komisar po delam inrodtsjeskim) i den uavhengige Fjerne Østen-republikken. Etter at Fjerne Østen-republikken ble absorbert av Sovjetisk Russland i 1922 avslo Arsenjev forslag om å emigrere og ble boende i Vladivostok.[1]

Arsenjev døde i 1930, 57 år gammel.

Arsenjevs familiehjem i Vladivostok er blitt omgjort til et museum. Arsenjev, en by i Primorskij kraj, ble oppkalt etter han.

Familiens skjebne[rediger | rediger kilde]

Hans enke, Margarita Nikolajevna Arsenijeva, ble arrestert i 1934 og igjen i 1937, etter å ha blitt anklaget for å være medlem av en undergrunnsorganisasjon av spioner og sabotører i japansk tjeneste som det ble påstått at hennes avdøde mann hedde ledet. Den militære rettssaken, som fant sted 21. august 1938, tok bare ti minutter og dømte henne til døden. Hun ble henrettet umiddelbart. Aresenjevs datter Natalia ble også arrestert i april 1941, dømt og sendt til GULagene[1].

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han er mest kjent som forfatter av mange bøker om sine utforskninger, herunder rundt seksti arbeider om geografien, plante- og dyrelivet og etnografien i de regionene hvor han reiste. Arsenjevs mest kjente verk, Dersu Uzala (Jegeren Dersu), er forfatterens memoarer fra tre ekspedisjoner til den ussuriske taiga i Nord-Asia, langs Japanhavet og nord til Vladivostok. Boken er oppkalt etter Arsenjevs guide, en ussurisk innfødt av Nanai/Goldi-stammen. Boken fanget oppmerksomheten til den japanske regissøren Akira Kurosawa, som utga filmversjonen, Dersu Uzala, i (1975). Den tredje boka i trilogien, I Sikhote-Alinfjellene ble utgitt posthumt først i 1937.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • «По Уссурийскому краю (Дерсу Узала). Путешествие в горную область 'Сихотэ-Алинь'» (Po Ussurijskomu Kraju) (Vladivostok 1921), den første boken i Dersu Uzala-trilogien.
  • «Дерсу Узала Из воспоминаний о путешествиях по Уссурийскому краю в 1907 г. Владивосток» (Dersu Uzala) (1923).
  • «В горах Сихотэ-Алиня» (I Sikhote-Alinfjellene), den tredje boken i Dersu-Uzala-trilogien, utgitt posthumt i 1937[1]
  • «Мифы, легенды, предания и сказки народов Дальнего Востока» (Myter, legender, tradisjoner og fabler hos folkene i Fjerne Østen). Monograph Series, International Institute of Ethnolinguistic and Oriental Studies (IIEOS), ISSN 1230-3283 ; 10, ISBN 83-902273-4-7)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Vladimir Klavdijevitsj Arsenjev og hans arv av Sergej Krivosjenko (russisk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]