Ussuri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ussuri

Ussuri (kinesisk: 乌苏里江, russisk: Уссури) er grenseelv mellom Kina og Russland. Den har sitt utspring i Russland og renner nordover til den kommer til et sted der den får Kina på sin venstre (vestre) bredd og Russland på sin høyre, og renner helt i nord ned i elven Amur, som også i et langt stykke danner grensen mellom de to land.

Ussuri er omkring 897 km lang. Nedslagsfeltet er på 193 000 km². Elva har ofte hatt oversvømmelser med katastrofale følger. Den er islagt fra rundt november til april. Elva er rik på mange sorter fisk, som harr, gjedde, pukkellaks (russisk: «gorbusha»") og laksearten keta (Oncorhynchus keta – Stillehavslaks).

Det har vært en betydelig uenighet om Ussuri som grenselinje i og med at elven har mange øyer og ofte har endret seg slik at dens thalweg har forskjøvet seg, og i mars 1969 oppstod det en væpnet konflikt i området mellom Kina og Sovjetunionen, med fokus om Zhenbao-øya. Mao Zedong ble på dette tidspunkt om at det var en reell fare for storkrig med innsats av atomvåpen; som ett av hans forberedelsestiltak for denne eventualitet tilkom Beijings underjordiske by.

I 1977 kom det i stand en avtale som regulerer navigeringen av Ussuri.

Moderne russisk-kinesiske grenseavtaler har regulert grenseforløpet; den siste omtvistede biten, knyttet til øyene nederst der Ussuri forener seg med Amur tett ved den russiske by Khabarovsk, ble regulert i 2008 – for det meste ved at det kinesiske kravet ble innfridd, unntatt den del av den største øya som strekker seg helt ned til motsatt bredd av Khabarovsk sentrum.

Ussuri sammen med sideelven Sungatsja (også grenseelv mellom Kina og Russland) kan om sommeren befares i en strekning på 750 km.