Vistegutten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skjelettet av Vistegutten, avbildet i utstillingsmonteret på Arkeologisk museum i Stavanger.

Vistegutten er navnet på levninger etter en 15-årig gutt fra steinalderen som ble funnet ved en arkeologisk utgraving av Vistehola i Rogaland i 1907. Han levde for om lag 8000-8300 år siden.

Vistegutten ble funnet i Vistehola, en boplass fra steinalderen i Randaberg kommune i Rogaland.

Levninger fra denne tiden er vanligvis dårlig bevarte, men Vistegutten er nesten komplett. Vistegutten er det best bevarte steinalderskjelettet i Norge.

Morfologi og datering[rediger | rediger kilde]

Vistemennesket har vært svært kort, rundt 125 centimeter høy, men robust bygget.[1] Kraniet har såkalt båtskalle, en medfødt misdannelse.[2]

Bortsett fra skader og mangler på den ene siden er kraniet til Vistegutten godt bevart. En tann er feilaktig flyttet en gang i tiden av en arkeolog, og limt fast på feil sted.[3]

Kjønnet var lenge usikkert. Det er vanskelig å fastslå kjønnet til skjeletter av barn og ungdom fordi bekkenet ikke er ferdig utvokst. En har i 2018 fått y-kromosom fra skjelettet, slik at en kan slå fast at det var en gutt.[4] Før kjønnet ble endelig bestemt ble han i blant kalt Vistemennesket.[5]

Levningene var rundt 8200 år gamle ifølge dateringen som ble utført i 1985, og ca. 8000 år gammel etter en datering i 2018. Sean Denham konkluderte med at han var mellom 8000 og 8300 år gammel.[6][7]

Kosthold og tilhørighet[rediger | rediger kilde]

Foreløpig analyse per 2015 tydet på at «Viste-gutten» var «født og oppvokst nær stedet hvor han bodde og fikk sitt siste hvilested». I eldre steinalder var det vanlig å gravlegge de døde på boplassen. Personen har hatt et variert kosthold med både sjømat og landjordmat. En vet ikke hvorfor Vistegutten døde så ung; om det var på grunn av en ulykke eller sykdom. I eldre steinalder ble mange over 50 år før de døde, og menneskene som levde da virker å ha levd både sunnere, bedre og lenger enn senere tiders jordbruksbefolkninger.[1]

Et bein som ikke var ekte ble oppdaget, men det er usikkert når det har blitt lagt sammen med skjelettet.[trenger referanse]

I 2015 ble deler av kraniet sendt til DNA-analyse.[5] DNA-analysene og isotop-analysene viser blant annet:[8][9]

  • At han hadde et mitokondrie DNA av haplogruppen U5a2b. Haplogruppen oppsto for om lag 8300 år siden. Haplogruppe U5 har i Europa i dag størst utbredelse i Baltikum og blant samene.
  • At han hadde y-kromosom av haplogruppe I2a1b. Denne gruppen har i dag størst utbredelse i vestlig del av Balkan.
  • Han hadde Karbon 13 (C13)-isotop på -14,7 promille som tyder på at han spiste mye sjømat.
  • Han hadde Nitrogen 15 (N15)-isotop på 18,4 promille som tilsier at han har spist mye animalsk mat høyt oppe i næringskjeden.

Rekonstruksjon[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjonen av vistegutten i utstillingen på Arkeologisk Museum i Stavanger.

Som ledd i et forskningsprosjekt ledet fra universitetet i Dundee ble hodeskallen til Vistegutten i 2011 laserskannet og gjenoppbygd i en virtuell versjon. Resultatet ble skrevet ut som en tredimensjonal modell i plast. Etter å ha lagt på muskelvev og hud i leire, laget man en negativform til støpning av hodeomrisset med kunstharpiks og glassfiber. Til sist ble hodet malt og ansiktet utstyrt med ører, øyne, nese og lepper.[1]

En lignende rekonstruering har tidligere blitt gjort av et annet norsk steinalderskjelett, Søgnekvinnen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Norgeshistorie.no, Sveinung Bang-Andersen, «En huleboergutt og hans samtidige». Hentet 23. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/eldre-steinalder/artikler/0114-en-huleboergutt-og-hans-samtidige.html.
  2. ^ Karen Anne Okstad (3. oktober 2011). «Ansikt til ansikt med steinaldergut». Forskning.no. Besøkt 14. desember 2016. 
  3. ^ Sean Denham: Nytt fra en gammel venn – de siste forskningsresultatene på menneske- og dyrebein fra Vistehola, foredrag Arkeologisk Museum, 26.2.2019.
  4. ^ Sean Denham: Nytt fra en gammel venn – de siste forskningsresultatene på menneske- og dyrebein fra Vistehola, foredrag Arkeologisk Museum, 26.2.2019.
  5. ^ a b Vistegutten til DNA-analyse, artikkel hos Forskning.no 14.10.2015
  6. ^ Schulting, Rick J., Chelsea Budd, and Sean Denham. "Re-visiting the Viste skeleton, western Norway." Mesolithic Miscellany 24.1 (2016): 22-27.
  7. ^ Sean Denham: Nytt fra en gammel venn – de siste forskningsresultatene på menneske- og dyrebein fra Vistehola, foredrag Arkeologisk Museum, 26.2.2019. Datering fra 1985 viste en alder på 8378-7796 før nåtid. Den nye dateringen viste 8144-7968 år før nåtid.
  8. ^ Schulting, Rick J., Chelsea Budd, and Sean Denham. "Re-visiting the Viste skeleton, western Norway." Mesolithic Miscellany 24.1 (2016): 22-27.
  9. ^ Sean Denham: Nytt fra en gammel venn – de siste forskningsresultatene på menneske- og dyrebein fra Vistehola, foredrag Arkeologisk Museum, 26.2.2019.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]