Vineyard-bevegelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vineyard-bevegelsen er et internasjonalt evangelisk kristent menighetsnettverk med over 1500 tilknyttede menigheter på verdensbasis. Menighetene knyttes sammen gjennom The Association of Vineyard Churches som på sin side samarbeider gjennom for tiden 9 regionale, selvstyrte enheter. Vineyard Norden som grupperer omkring 30 menigheter i de nordiske land, er én av disse.

Som menighetsfellesskap eller kirkesamfunn er Vineyard-bevegelsen preget av karismatisk kristendom, og har sine røtter dels i den karismatiske fornyelsesbevegelsen som på tvers av konfesjonsgrenser sprang fram på 1960-tallet, og dels i Jesusbevegelsen fra 1970-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vineyard-bevegelsen har sitt utspring i California der den første Vineyard-menigheten ble etablert i 1975 av norsk-ættede Ken Gulliksen. Det er likevel John Wimber som regnes som hovedleder og frontfigur for Vineyard-menighetene fra han sluttet seg til bevegelsen i 1982 og fram til sin død i 1997. John Wimber var født i 1934, og vokste opp i en utpreget sekulær familie, men omvendte seg til kristendommen i 1963. Etter i en del år å ha tilhørt en kvekermenighet, ble han i 1974 engasjert som leder av en ny avdeling for kirkevekst ved Fuller Theological Seminary, en stilling han innehadde fram til 1977. Wimber kom i denne perioden i berøring med den karismatiske bevegelsen, noe som førte til at han og husmenigheten han ledet brøt med Kvekersamfunnet, i Norge også kjent som Vennenes samfunn. Den lille husmenigheten skulle senere bli kjent som Anaheim Vineyard Christian Fellowship. Wimbers husmenighet var imidlertid i startfasen tilknyttet menigheten Calvary Chapel, inntil den i 1982 sluttet seg til menighetsnettverket som Ken Gulliksen hadde startet noen år tidligere. På 1980- 1990-tallet deltok John Wimber på konferanser og seminarer i en lang rekke land. Wimber besøkte aldri Norge, men noen norske kristne og kristenledere fikk lytte til hans undervisning for første gang på tverrkirkelige konferanser i Gøteborg i 1989 og 1990, på invitasjon fra daværende biskop Bertil Gärtner i Den svenske kirke og frikirkelige ledere i Sverige og Norge. Gjennom John Wimbers undervisning og forkynnelse ekspanderte Vineyard-bevegelsen raskt, og regnes i dag som en betydelig internasjonal kirkeplantings- og fornyelsesbevegelse innenfor evangelisk kristendom.

Trosgrunnlag og verdier[rediger | rediger kilde]

Vineyard-bevegelsen atskiller seg i trosgrunnlag og teologi ikke nevneverdig fra hovedretningene i protestantisk/evangelisk kristendom. I norsk sammenheng plasserer Vineyard-menighetene seg omtrent midtveis mellom OASE-bevegelsen innenfor Den norske kirke og trossamfunn som Det norske misjonsforbund og Pinsebevegelsen. Vineyard-bevegelsen hadde lenge ikke noen offisielle læreskrifter eller trosbekjennelse utover de oldkirkelige bekjennelsesskrifter, og samlet seg i praksis omkring hovedpunktene i John Wimbers forkynnelse og undervisning. Wimber er særlig kjent for sin vektlegging av kirkevekst gjennom tegn og under, omtalt som «power evangelism». Etter hvert innså man behovet for å samle bevegelsen grunnleggende prioriteringer og teoologiske ståsted i et verdidokument som ble ferdigstilt i 1994. Dokumentet ble revidert i 2004.[1]

På en pastorkonferanse i 1992 presenterte Wimber hva han kalte Vineyard-bevegelsens genetiske kode, et sett med nøkkelverdier som binder menighetene sammen, bl.a. enkel, bibeltro undervisning, tilbedelse og lovsang i moderne musikalske uttrykksformer, organisering av hus- eller cellegrupper som en viktig del av menighetens liv, utadrettet sosialt engasjement overfor ressurssvake og fattige, fokus på kirkeplanting og misjon og vilje til økumensk enhet og samarbeid med andre kristne.

Vineyard-bevegelsen omtaler ofte seg selv som en sammenslutning av menigheter som ønsker å plassere seg sentralt i kirkebildet, midtveis mellom ytterpunktene, omtalt som «the radical middle», slik dette er beskrevet i Bill Jacksons bok The Quest for the radical middle - A history of the Vineyard. Sagt på en annen måte ønsker bevegelsen å stå for både/og, snarere enn enten/eller-standpunkter: den er både tradisjonelt evangelisk og karismsatisk, den vektlegger Bibelen som Guds åpenbarte Ord, men er også åpen for at Gud taler til menigheten i dag gjennom Den hellige ånd, den er verdikonservativ i etiske spørsmål vedrørende samliv og ekteskap, men samtidig progressiv med et sterkt sosialetisk engasjement.

Gudstjenesteform[rediger | rediger kilde]

I sine møter og ulike aktiviteter legger Vineyard-bevegelsen vekt på å være kulturelt relevant, og den er bl.a. kjent for en fri og uhøytidelig gudstjenesteform med lovsang i moderne musikalsk drakt. Denne møteformen har ikke minst hatt appell til unge mennesker. Kjente amerikanske kristne rockeartister som Larry Norman og Chuck Girard utgjorde en del av de bibelstudiegrupper som Ken Gulliksen tok initiativ til i 1975, og som ble den første Vineyard-menigheten i Beverly Hills, California. Her deltok også i en periode Bob Dylan. Også John Wimber selv hadde en musikalsk bakgrunn som rocke- og jazzmusiker.

Vineyard-bevegelsens sang- og musikkstil har etter hvert blitt toneangivende også i mange andre kirkesamfunn og menigheter, på samme måte som vektleggingen av lovsang og tilbedelse som en sentral verdi og et viktig element i kristne gudstjenester og møter. Lovsangsmusikk fra Vineyard-bevegelsen har vært markedsført av egne musikkselskaper i henholdsvis USA og UK og omfatter en lang rekke produksjoner.

Toronto-fornyelsen[rediger | rediger kilde]

Den såkalte Toronto-fornyelsen hadde opprinnelig sitt utspring i en Vineyard-menighet, Toronto Airport Vineyard. Tusenvis av mennesker fra hele verden, også mange norske kristne både fra Den norske kirke og ulike frikirker, besøkte i denne perioden og i årene som fulgte Toronto for å få del i fornyelsen etter at den brøt ut i januar 1994. Menigheten i Toronto ble imidlertid allerede i 1995 ekskludert fra Vineyard-bevegelsen på grunn av manglende lojalitet til John Wimber og den sentrale Vineyard-ledelsen, som ledd i uenighet om hvordan fornyelsen skulle håndteres. Menigheten endret deretter navn til Toronto Airport Christian Fellowship, nylig endret på nytt tl Catch the Fire Toronto.

I Norge gjorde fornyelsen i Toronto seg i noen grad gjeldende innenfor den lutherske OASE-bevegelsen, pinsebevegelsen og Det norske misjonsforbund, foruten i menigheten Oslo Vineyard som i perioden 1994/95 fungerte som en katalysator for fornyelsen på norsk jord.

Vineyard-bevegelsen i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge har Vineard-bevegelsen i 2010 omkring 800 aktive medlemmer, fordelt på 10 menigheter/menighetsplantinger i Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen, Ålesund, Sykkylven, Trondheim og Levanger. Allerede i 1982 forsøkte en amerikansk Vineyard-pastor, Steve Sjøgren, i samarbeid med norske kontakter å etablere en Vineyard-menighet i Oslo, uten at prosjektet ble realisert. Vineyard-menigheten i Oslo ble som den første i Norge stiftet i 1992. I 1993 ble menigheten formelt en del av den internasjonale Vineyard-bevegelsen, og deretter registrert som et eget kirkesamfunn i Norge i 1994. Norge hadde i perioden fram mot 1992 også besøk av flere amerikanske Vineyard-pastorer fra USA som deltok på tverrkirkelige fornyelseskonferanser, og på OASE-bevegelsens sommerstevner.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Wimber, ved Kevin Springer, Logos forlag 1985, Evangelisering ved Ånd og kraft, ISBN 82 7067 112 6
  • John Wimber, ved Kevin Springer, Logos forlag 1988, Helbredelse ved kraft, ISBN 82 7067
  • Carol Wimber and Church leaders, Edited by David Pytches, 1998, John Wimber, His Influence and Legacy, ISBN No. 086347 277 X
  • Bill Jackson, 1999, The Quest for the Radical Middle – A history of the Vineyard, Vineyard International Publishing, ISBN 0620243198

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]