Stylopidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stylopidae
Stylops dalii, hann og hunn (nederst)
Stylops dalii, hann og hunn (nederst)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Stylopidae
Norsk(e) navn: stylopider
Hører til: viftevinger, holometabole insekter,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 250 , 15 i Europa, minst 2 i Norge
Habitat: som endoparasitt i årevinger,
voksne hanner kan fly
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

Stylopidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen viftevinger (Strepsiptera). Disse lever som parasitter på andre insekter. Stylopidae er den mest artsrike gruppen av viftevinger og omfatter omtrent halvparten av ordenens kjente arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hannene er spinkle, vingede insekter med forgrenede antenner, kølleformede formvinger og brede, tynne membranøse bakvinger. Hodet er kort og bredt, trekantet, med utstående fasettøyne med få fasetter (bringebær-lignende). Føttene er fire-leddete og lappete. De voksne hunnene er sekkformede og lever hele livet inne i vertens bakkropp, utenfra er de bare synlige ved at forkroppen stikker ut som små lapper mellom ryggplatene på vertens bakkropp, gjerne ved det nest bakerste leddet.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Disse viftevingene utvikler seg som endoparasitter i årevinger (Hymenoptera), mest i bier og stikkveps. Hunnene forlater aldri verten, mens hann-larvene kryper ut når de er fullvoksne, forvandler seg til en puppe på bakken og klekkes noe senere til et vinget insekt som flyr på leting etter et insekt som er parasittert av en voksen hunn, som den parrer seg med. Uparrede hunner skiller ut feromoner som tiltrekker hannene. Siden det bare er hunnens hode og forkropp som stikker ut fra vertene, munner hennes parrings- og fødselskanal her. Hannene lever bare noen få dager. Etter parringen føder hunnen tallrike bittesmå, aktive larver som kryper rundt i vegetasjonen på jakt etter en bie eller veps. Noen arter kan feste seg til bien ved hjelp av spesielle børster, andre blir fraktet tilbake til bolet i biens mage (kro). Der kan larven bore seg inn i et av biens eller vepsens egg og begynne sitt liv som parasitt der. Den lille, aktive larven skifter hud og forandrer seg til en beinløs, sekklignende parasitt. En bie eller veps kan være vert for flere viftevinger av samme eller ulike kjønn.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Familien er utbredt over hele Jorden bortsett fra polområdene.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Paraxeninae og Xeninae blir noen ganger regnet som en familie for seg, Xenidae.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]