Vannfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vannfluer
Nomenklatur
Ephydridae
Populærnavn
vannfluer[1]
(saltfluer)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
Økologi
Antall arter: 1750 i verden
89 funnet i Norge,
sannsynlig ca. 115
Habitat: På eller ved vann, i vannkanten eller i overflaten på dammer. Noen arter tåler ekstremt varmt eller ekstremt salt vann
Utbredelse: Hele verden
Inndelt i

Vannfluer er en familie av små, stort sett mørke fluer der mange arter har tilplasset seg å leve i miljøer der få andre dyr overlever.

Vannfluelarver lever i eller ved vann, og noen arter tåler veldig høye konsentrasjoner av salt, som i saltsjøer eller varierende konsentrasjoner som i saltsumper. Andre tåler uvanlig høye temperaturer og kan leve i varme kilder. Siden det er lite konkurranse fra andre arter på slike steder blir vannfluene ofte svært tallrike og kan danne tette svermer.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vannfluer er små, 2-3,5 mm lange, mørke fluer. Kroppen har lange børster hos noen grupper, eller bare kort hårkledning hos andre.

Hodet er middels stort med middels store, runde fasettøyne. I pannen sitter det tre punktøyne (ocelli). Antennene varierer i form og størrelse, men antennebørsten (arista) er alltid fjærgrenet. De fleste artene har en påfallende stor, halvsirkelformet munnåpning på undersiden av hodet.

Vingene er forholdsvis små med få, men tydelige årer, og ofte flekkete.

Beina er slanke hos de fleste artene, men noen har frambeina omdannet til griperedskaper som de bruker til å fange byttedyr.

Larvene er maggot-lignende uten tydelig hodekapsel.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Vannfluene har tilpasset seg en lang rekke forskjellige habitater i og ved vann. Mange arter lever i mudrete vannkanter ved ferskvann, men noen tåler høye saltkonsentrasjoner og finnes ved saltsumper, tidevanns-dammer og saltsjøer, der de kan bli svært tallrike.

De fleste larvene lever av å filtrere mikroorganismer (bakterier, alger og gjærsopp) fra vannet, men andre lever av råtnende plantemateriale, og noen minerer inne i vannplanter, for eksempel nøkkeroser. Andre lever i kadaver eller er rovdyr som spiser fjærmygglarver og andre smådyr. En gruppe lever også som parasitter i eggkokonger av edderkopper.

De voksne fluene i de fleste gruppene spiser alger, men det er også noen som er åtseletere og en gruppe som er aktive rovdyr som fanger forskjellige små insekter. Mange kan ta forskjellige slags føde.

Systematisk inndeling / norske slekter og arter[rediger | rediger kilde]

  • Ordenen tovinger, Diptera
    • Underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Overfamilien Ephydroidea
        • Familien vannfluer, Ephydridae
          • Underfamilien Discomyzinae
            • Slekten Discomyza Meigen, 1830
              • Discomyza incurva (Fallén, 1823)
            • Slekten Psilopa Fallén, 1823 – 3 arter funnet i Norge
              • Psilopa nitidifacies (Frey, 1958)
              • Psilopa nitidula (Fallén, 1813)
              • Psilopa polita (Macquart, 1835)
            • Slekten Trimerina Macquart, 1835
              • Trimerina madizans (Fallén, 1813)
          • Underfamilien Hydrelliinae
            • Slekten Atissa Haliday, 1837
              • Atissa limosina Becker, 1896
            • Slekten Dichaeta Meigen, 1830
              • Dichaeta caudata (Fallén, 1813)
            • Slekten Hydrellia Robineau-Desvoidy, 1830
              • Hydrellia albiceps (Meigen, 1824)
              • Hydrellia albilabris (Meigen, 1830)
              • Hydrellia cardamines Haliday, 1839
              • Hydrellia cochleariae Haliday, 1839
              • Hydrellia flaviceps (Meigen, 1830)
              • Kornbladminérflue, Hydrellia griseola (Fallén, 1813)
              • Hydrellia maura Meigen, 1838
              • Hydrellia nigricans (Stenhammar, 1844)
              • Hydrellia nigriceps (Meigen, 1830)
              • Hydrellia obscura (Meigen, 1830)
              • Hydrellia subalbiceps Collin, 1966
              • Hydrellia svecica Zatwarnicki, 1988
              • Hydrellia thoracica Haliday, 1839
            • Slekten Notiphila Fallén, 1810 – 4 arter funnet i Norge
              • Notiphila annulipes Stenhammer, 1844
              • Notiphila brunipes (Robineau-Desvoidy, 1830)
              • Notiphila dorsata Stenhammer, 1844
              • Notiphila major (Robineau-Desvoidy, 1830)
          • Underfamilien Gymnomyzinae
            • Slekten Allotrichoma Becker, 1896 - én art funnet i Norge, men kan ikke artsbestemmes [2]
            • Slekten Athyroglossa Loew, 1860
              • Athyroglossa glabra (Meigen, 1830)
            • Slekten Discocerina Macquart, 1835
              • Discocerina obscurella (Fallén, 1813)
            • Slekten Ditrichophora Cresson, 1924
              • Ditrichophora calceata (Meigen, 1830)
              • Ditrichophora fuscella (Stenhammar, 1844)
              • Ditrichophora palliditarsis (Becker, 1896)
              • Ditrichophora sia (Dahl, 1959)
            • Slekten Glenanthe Haliday, 1839
              • Glenanthe ripicola (Haliday, 1839)
            • Slekten Gymnoclasiopa Hendel, 1930
              • Gymnoclasiopa aurifacies (Strobl, 1893)
              • Gymnoclasiopa aurivillii (Becker, 1896)
              • Gymnoclasiopa bohemanni (Becker, 1896)
              • Gymnoclasiopa cinerella (Stenhammar, 1844)
              • Gymnoclasiopa nigerrima (Strobl, 1893)
              • Gymnoclasiopa plumosa (Fallén, 1813)
            • Slekten Ochthera Latreille, 1802
              • Ochthera mantis (DeGeer, 1776) – de voksne fluene i denne slekten er rovdyr og har frambeina omdannet til et gripeorgan som ligner frambeina til knelere.
          • Underfamilien Ilytheinae
            • Slekten Axysta Haliday, 1839
              • Axysta cesta (Haliday, 1833)
            • Slekten Hyadina Haliday, 1837
              • Hyadina guttata (Fallén, 1813)
              • Hyadina nigricornis Frey, 1930
              • Hyadina nitida (Macquart, 1835)
              • Hyadina rufipes (Meigen, 1830)
            • Slekten Ilythea Haliday, 1837
              • Ilythea spilota (Curtis, 1832)
            • Slekten Lytogaster Becker, 1896
              • Lytogaster abdominalis (Stenhammar, 1844)
            • Slekten Philygria Stenhammar, 1844
              • Philygria flavipes (Fallén, 1823)
              • Philygria posticata (Meigen, 1830)
              • Philygria vittipennis (Zetterstedt, 1838)
            • Slekten Pelina Haliday, 1833 – 3 arter funnet i Norge
              • Pelina aenea (Fallén, 1813)
              • Pelina aenescens (Stenhammar, 1844)
              • Pelina norvegica Dahl, 1975
          • Underfamilien Ephydrinae
            • Slekten Calocoenia Mathis, 1975
              • Calocoenia paurosoma (Sturtevandt & Wheeler, 1954)
            • Slekten Coenia Robineau-Desvoidy, 1830
              • Coenia curvicauda (Meigen, 1830)
              • Coenia palustris (Fallén, 1823)
            • Slekten Ephydra Fallén, 1810
              • Ephydra macellaria Egger, 1862
              • Ephydra riparia Fallén, 1813
            • Slekten Eutaenionotum Oldenberg, 1923
              • Eutaenionotum guttipennis (Stenhammar, 1844)
            • Slekten Haloscatella Mathis, 1979
              • Haloscatella dichaeta (Loew, 1860)
            • Slekten Lamproscatella Hendel, 1917 – 2 arter funnet i Norge
              • Lamproscatella brunnipennis (Malloch, 1923)
              • Lamproscatella sibilans (Haliday, 1833)
            • Slekten Limnellia Malloch, 1925
              • Limnellia fallax Czerny, 1903
              • Limnellia quadrata (Fallén, 1813)
              • Limnellia stenhammari (Zetterstedt, 1846)
              • Limnellia surturi Andersson, 1971
            • Slekten Paracoenia Cresson, 1935
              • Paracoenia fumosa (Stenhammar, 1844)
            • Slekten Parydra Stenhammar, 1844
              • Parydra aquila (Fallén, 1813)
              • Parydra arctica Clausen, 1971
              • Parydra fossarum (Haliday, 1833)
              • Parydra quadripunctata''' (Meigen, 1830)
            • Slekten Philotelma Becker, 1896
              • Philotelma nigripenne (Meigen, 1830)
            • Slekten Scatella Robineau-Desvoidy, 1830 – 5 arter funnet i Norge
              • Scatella lacustris (Meigen, 1830)
              • Scatella lutosa (Haliday, 1833)
              • Scatella obsoleta Loew, 1861
              • Scatella paludum (Meigen, 1830)
              • Scatella stagnalis (Fallén, 1813)
              • Scatella tenuicosta Collin, 1930
            • Slekten Scatophila Becker, 1896
              • Scatophila caviceps (Stenhammar, 1844)
              • Scatophila cribrata (Stenhammar, 1844)
              • Scatophila despecta (Haliday, 1839)
              • Scatophila iowana Wheeler, 1961
              • Scatophila noctula (Meigen, 1830)
              • Scatophila quadriguttata (Meigen, 1830)
            • Slekten Setacera Cresson, 1930 – 2 arter funnet i Norge
              • Setacera aurata (Stenhammar, 1844)
              • Setacera micans (Haliday, 1839)
            • Slekten Thinoscatella Mathis, 1979
              • Thinoscatella quadrisetosa (Becker, 1896)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021. 
  2. ^ Tadeusz Zatwarnicki og Trond Andersen (2023) Diptera from rich fens and other habitats in eastern part of Innlandet, southeastern Norway. IX. Ephydridae. Norwegian Journal of Entomology 70: 101-109.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Greve, L., Hansen, L.O. og Rognes, K. 2003. Notiphila (Dichaeta) caudata Fallén, 1813 (Diptera, Ephydridae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 50: 137-138.
  • Mathis, W.N. og Zatwarnicki, T. 1998. Family Ephydridae. i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera 3: 537-570. Science Herald, Budapest.
  • Zatwarnicki, T. 1997. Diptera Ephydridae, Shore Flies. i: Nilsson, A.N. (red.): The Aquatic Insects of North Europe 2: 383-399. Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]